En vakker kveld og en vakker morgen. Sensommer på sitt beste.

 

 

 

Kvelden kom, enda litt tidligere.

Farga lyset rødt på stueveggen.

Jeg løp ut på terrassen for å fange det.

Fange lyset før mørket kom.

For det kom.

Mørkt som i en sekk.

Men før mørket fargela sola fjelltoppene røde.

Dagen hadde gått.

I fullstendig virkeløst modus.

Eller nesten…

Og det var fantastisk godt.

 

Jeg leita på nettet etter klarsynthet og havna opp med videoer om døden.

Fantastiske fine som var bare så nydelig å se.

Kanskje jeg skal skrive om temaet når høstmørket er enda tettere, for å slippe lyset inn.

Et stort paradoks.

 

Natta kom og brakte meg fram til morgenen.

En morgen som viste hvorfor jeg ikke fikk sett den store månen i går kveld.

For den skulle være stor.

Det var skyer som skjulte fjellet, fjellet som var farga rødt om kvelden .

Likevel er det håp for årets siste sommerdag.

Utover mot havet skinner den blå himmelen i gjennom.

Sola er i ferd med å bryte gjennom skylaget.

 

En ny dag som jeg gjerne skulle fått pakka alt inn i.

Men det går ikke.

Over helga er ferien over.

Men jeg må utover på museet en tur i dag.

Utleie i helga.

I morgen er det tannlegetime, så jeg, da jeg forsøkte meg på en oversikt for framtida.

Derfor kan jeg ikke ha en like sløv dag i dag, som den i går.

Sjøl om det kanskje har vært det beste.

Men en får aldri dagene som går tilbake.

Så i dag må jeg virke bedre.

 

 

Hvordan er dagen din?

 

 

 

♥