I dag poster jeg et helse-innlegg. Fordi det har vært mitt tema for dagen.

 

 

 

 

Innlegget er retta mest mot deg som har-, eller kjenner noen som har Sjøgren.

 

 

 

Jeg våkna til helt grei tid, litt før ni.

Men det stopper det som var greit.

Det som er bra er at det er lenge siden jeg har hatt en slik dag og de er også veldig sjeldne.  

Men jeg har mer eller mindre kreket meg gjennom dagen.

Fikk plassert meg i en stol og der har jeg stort sett oppholdt meg.

Hodet er ille, jeg har vært kvalm, svimmel og nesten ikke greid bevega meg.

Ikke en gang orka og vifta vekk den irriterende flua som tror hun hører til i stua.

 

Det endte med at jeg begynte å søke på nett, på en av disse diagnosene jeg har fått utdelt.

I og med det var den som ble mest fokusert på da jeg var til siste kontroll på sykehuset.

 

Jeg fant et webseminar fra NRF som var lagt ut i mai, om Sjøgren.

 

 

Det var interessant.

Spesielt emnet om fatigue. Det er anbefalt å være fysisk aktiv, men de var innom dette at pasienter ikke skjønte hvordan være det når kreftene med å komme i gang var borte.

De snakket om mitokondriene som befinner seg i cellene og omdanner protein, fett og karbohydrater til energi.

Det var funnet mindre av innholdet i tungens celler hos de som hadde Sjøgren, ved en undersøkelse. Om jeg oppfatta det riktig-.

Så dette ble ett av fokusene mine, hvordan greie å øke mitokondriene i cellene?

Det viser seg også at fordi en produserer mindre spytt, får man mindre nitrat i kroppen.

Slik vanligvis svelger en 1,5 liter spytt i løpet av et døgn.

Om det hjelper å øke inntaket av mat med mye nitrat var de som hadde webinaret usikre på.

Men uansett syns jeg dette er interessant.

 

Sjøgren er forska lite på og det finnes ikke medisin.

Nå er jeg ikke så glad i medisiner, jeg var istedet glad at legen foreslo å stoppe med sprøytene jeg har tatt, den ene ble avslutta for en god tid tilbake, den med cellegift i. Og som jeg la skylden på mange av de problemene som etter hvert oppsto etterpå.

Nå skulle jeg ikke fortsette med den biologiske heller.

Så det som blir spennende utover høsten er om inflammasjon kommer tilbake.

 

 

Greier en å leve på en måte som reverserer sykdomsbildet som starta med fibromyalgi rundt århundreskiftet.

Etter det har det rulla på med revmatiske diagnoser.

Og jeg vil ikke ha en enda en av dem.

De skal ikke definere meg.

Men noen ganger kapitulerer en.

 

I dag måtte jeg.  

Så da fikk jeg bruke dagen til å innhente mer kunnskap.

 

Jeg har noen målsetninger, den ene er å leve på et slikt vis at jeg ikke overdriver, stresser eller lever på et vis som er uheldig.

Den biten er nok den vanskeligste.

 

Den andre er fokuset på mat og matvarer.

Jeg prøver å lage det meste av maten fra grunnen av, spise mest mulig grønt og helst kjøpe økologisk. Jeg spiser lite kjøtt, unngår så godt som kjøtt av svin.

Reduserer karbohydrater.

Har egentlig en målsetning om å lage mer fermentert mat.

 

 

Tror ikke det blir verre om jeg greier å leve etter dette.

Men det tar tid.

Og tiden er det jeg sliter mest med.

 

 

 

♥