Hvordan lever vi livet…Hvordan ønsker jeg, du, livet? Tanker om hva en ønsker av livet.
Intet mindre.
Innlegget mitt berører de store tankene.
Livet.
Hvordan lever en?
Som jeg har skrevet om i innlegg etter innlegg, er jeg nesten ikke hjemme for tida. Jeg bor hos mor, og mor er glad i tv. Og jeg som kan gå flere dager uten å sette tv’n på, hjemme hos meg sjøl…får en gedigen tv-overdose.
Men noen gange kommer program som er verdt å se.
Det var en dansk dokumentar.
Den handla om mennesker, livet og døden.
Mennesker som hadde holdt på å dø, mennesker som kanskje kunne eller skulle dø snart.
Alle kom med et mantra for livet som ble meislet inn i en sten.
En setning som omsluttet erfaringene og det som sto for dem som det viktigste. Setningene ble meisla inn i steinen av en 88 år gammel dame.
Programmet het “Sju ting du må vite før du døyr”.
- En mann var full av kreft, han var ikke lovet langt liv og livet handlet om å overleve. Han skreiv dikt, noen ganger sammen med datter si.
- En dame hadde overlevd sunamien i Thailand, med at tilfeldighetene hadde ført henne ut på havet i en båt. Båten hadde ridd oppå bølga uten at dem visste hva som foregikk på land. Da hun kom tilbake til der hotellet hadde vært, var alt knust.
- En hadde et voldsomt behov for å utfordre seg sjøl, alt skulle være mer voldsomt enn sist. Han var på en tur opp på Mont Everest da det gikk et snøskred som krevde mange menneskeliv, han ble tatt men ført slik at livet hans berga og at han var med på å berge ut andre.
- Ei hadde hatt kreft, sto i starten av livet og var ikke sikker på om hun kunne få den igjen og da ville det være slutt.
- En hadde besvimt i togsporet, blitt overkjørt av toget, berga med en arm mindre.
De fikk spørsmålet om hva var det viktigste for dem.
Mange av oss leves som i det “grå ubeviste”, uten å teke på at hver dag er Livet.
Egentlig legger vi ikke merke til at livet går.
Kanskje bør en gjøre det en vil snart, starte å leve…
Jeg ble sittende igjen med mange tanker etter programmet.
Som han sa han som hadde mistet armen “jeg kan ikke gjøre noe med armen som er borte, men den jeg har”.
Dokumentaren grep meg sterkt.
Hvordan leve i nåtida, ikke i går eller i morgen.
NÅ!
Om jeg har fått vite at jeg hadde en begrensa tid igjen, hadde jeg fortsatt levd slik jeg gjør i dag eller har jeg gjort andre valg.
Jeg syns dette er interessant å tenke over, hva betyr, hva ønsker jeg og hva vil jeg?
Tenker du mye på slikt og har du tatt noen valg ut fra de tankene?
♥
Livet er NÅ, ja – ingen tvil om det! Ja, jeg har tatt noen bevisste valg de siste åra – og det har vært til det gode! Tror det er viktig å stake ut kursen – enda viktigere nå når vi har blitt “store jenter”! Klem <3
Du har så rett i det. Skjønner du har tatt noen valg. Jeg leter litt blindebukk, men noe er jeg nok klar over. Livet er spennende. <3
Helt rett at liver er nå, og du er jammen meg tøff! Tusen takk for din åpenhet på bloggen ❤😊
Ønsker deg en kjempefin søndagskveld ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Oj, syns du jeg er tøff… :). Tror vi alle er tøffe på hver våre vis. Nydelig kveld til deg <3.
Det setter livet litt i perspektiv å se på sånne historier og skjønner at det gjør deg tankefull. Viktig å leve livet NÅ for det er nå vi kan leve ❤
Det er sant, det er bare nå’tid. Så viktig å huske. Klem <3
Hørtes ut som en fin serie. Synes det e godt å tenk på at det e no, alltid, for alle som e, akkurat no. E nå spennende og befriende med det hele. Alle e med på å skriv nuet.
D e sant, å du har nå man drypp av notida gjønnå tekstanj din. Men har du ti, må du sjå dokumentaren, tru du har likt denj. <3
Høres ut som et veldig interessant program. Kan tenke meg at det satte i gang noen tanker hos deg. Jo, jeg tenker på det, at livet er det som skjer mens vi er for opptatte med å planlegge fremover, f.eks. Likevel lever jeg som om vi har ubegrenset med dager foran oss… 🙂
Ja, det var en veldig interessant dokumentar. Legger inn linken https://tv.nrk.no/program/KOID37001720
om du ønsker å se den. Mulig jeg velger å se den en gang til. <3
Tusen takk! 😊 Har notert linken på “leselisten” til senere.
Tror jeg skal se den en gang til :).
Et sånt program setter helt klart i gang tankene, og man går litt i seg selv å tenker hva ville jeg ha gjort. Hvordan ville jeg levd videre etter etter en vanskelig beskjed eller sterk opplevelse. Jeg tror for de fleste av oss hadde vi nok stoppet opp litt, men så hadde vi glidd tilbake til det vi var vant til.
Det er nok fort å skli tilbake, uansett, når en går inn for noe nytt, nye vaner eller hva som helst. Men å være akkurat i nå’et er en god følelse syns jeg. Men når en har dyr vil en ha mange øyeblikk av å være akkurat her og nå <3.