Dagene er så nydelig, været er bare fantastisk, full sommer. Og livet mitt er alt for travelt om dagen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er et fyk mellom avtaler, møter og gjøremål.

Fra neste uke starter et par uker med ferie, men er klar over at den er blir på overtid. Men tar det igjen på andre sida, noen dager over.

I dag bevilger jeg meg noen timer fri, satt på en vaskemaskin og skal bare nyte å være til.

Burde skrevet referat fra i går, burde tatt noen telefoner, burde gjort noen avtaler.

Og jeg skal være ærlig nok til at akkurat for tida har jeg ikke kapasitet til dette. Ansvaret, få brikkene på plass, få satt i gang de riktige handlingene.

Jeg har spekulert på om jeg har en stayerevne som grenser bort i dumskap.

Jeg føler for lite på gleden, for mye på må’ene og kroppen er et sørgelig kapitel.

Fikk et treningsopplegg gjennom NRF på mail her om dagen. Bestemt meg for å delta. Se om det hjelper slik at det blir mindre protester fra det jeg bor inni.

En har alltid valg, jeg kan slutte med alt og ta resultatet av det.

Nå er ikke det aktuelt.

Men jeg bør legge livet mitt opp slik at det er igjen plass til gleden.

For et par morgener siden lå havskodda tykk innover fjorden. Naturen var utviska.

Etter hvert kom jeg meg ut. Da hadde det begynt å klarne. Men måtte ta noen bilder.

Det er en lykke, kikke på verden gjennom en linse. Her legger jeg ut noen av bildene. Skriver litt til under bildene.

Nå skal jeg lage meg et glass juice med grønn drikke.

Etter hvert blir det noen timer bibliotek.

Så fikk jeg melding om at plenklipperen er reparert, så skal hente den. Men nå er gresset for høyt, så jeg skal ringe han som jeg har avtale med om å lære meg denne kunsten, slå med ljå.

Har ikke gjort det ennå, for foreløpig er det litt for mye som skal håndteres som allerede sagt noe om.

For om litt over en uke åpner museumet, og det er alt rundt det som nå tar tid.

Det handler nok om at jeg aldri kommer videre fra den fasen at “klarer jeg det, så klarer jeg nok det”.

Jeg vil bare for mye.

Og så kan jeg for dårlig tida.

Til sommeren fyller jeg 62 år, kanskje jeg skal ta konsekvensen av det.

I hvert fall fortjener jeg å ha et godt liv. Slik vi alle fortjener.

Og det livet handler ikke om masse penger og en fantastisk partner. Det handler om å klare seg og gode relasjoner. I tillegg må en ha plass til å glede seg og ha det en smule artig.

Føler du at du mestrer dette på en god måte?