Luft under vingene

 


For en greie å pakke. Eller, ikke pakke. Kanskje man ikke skal pakke en ting.

 

 

 

Lettere forvirra sitter jeg her og vet ikke om jeg har noen ord igjen.
At det skal være så problematisk å komme seg ut, litt bort, utenfor sin egen port.
Jeg har en lang liste som jeg skrev for mange timer siden, ikke mye jeg kan krysse ut etter disse timene.

 

Hvorfor er det så vanskelig å komme seg ut?

Det handler om at jeg har aversjon mot å pakke. Og denne gangen vet jeg ikke en gang om jeg skal gjøre det. Vet ikke om jeg får med meg det jeg tenkter, om jeg i hele tatt tenkte noe.

Dette er den mest rotete dagen på lenge.

Buss eller bil.

 

Så sitter jeg her, ny dag og to ganger gjennom sikkerhetskontrollen.

På grunn av dette:

Min mellomste hadde sendt med meg mat.

Fikk tilbud om å gå utenfor for å spise det.
Sto der og så på at køen pulserte.
Veldig tidlig frokost.

 

Slik starter min torsdag veldig tidlig etter minimalt søvn.
Med noen dager med eventyr og luft under vingene.

 

 

 

 

 

 

 

 

14 kommentarer

Siste innlegg