Så kom jeg hjem. Igjen. Og huset sto. Taket lå der det skulle.

 

 

 

 

Da hadde jeg brukt formiddagen til å ringt til en hel mengde folk. Og jeg fikk skrevet meg ut av valgkomiteen.

Jeg er ikke glad i slikt arbeid. Tror kanskje ingen er det, ringe opp folk for å høre om de vil bruke tid på å sitte i et styre.

I morgen skal jeg levere en liste. Ennå er det ett menneske igjen som må si “ja”.

 

Mor syntes nok jeg kunne ha kommet tilbake igjen, i kveld også. Men nå hadde det vært to overnattinger og vinden har løyet.

Endelig var kopper satt på plass, mine vesker pakka og et par søppelposer knytt sammen for å kaste i oppsamlinga.

 

Så var jeg på tur hjem, veiene var sørpete og glatte.

Da jeg så huset lå der med taket på, følte jeg en lette.

Og så kjente jeg det, jeg måtte ut.

Det hadde begynt å mørkne.

Endelig er fotoapparatet igjen mulig å ta med seg. Reparert.

Fikk satt inn minnebrikken og testa apparatet mot vinduet.

Jeg tok veien rundt haugen og gikk opp nedenfra denne gangen.

Berget kneiste over meg og hadde struktur som vistes tydlig etter snøen som hadde falt og vinden som hadde blåst.

Nesten litt vårlige farger nede på fjorden.

Slik tidligvår.

Sporene etter kjøring i naturen gikk nesten rett inn i fylkesveien der nede.

Fjorden lå stille, like før den ville bli borte i mørket. Men klokka var over fire, så snakk om dagen har blitt lengre.

Jeg runda haugen i ytterkant, Denne steinen brukte far og leike seg under som liten, fortalte han en gang.

Trærne strekte seg mørke opp mot himmelen.

Jeg tok veien oppover og over en hammer.

Måtte trø forsiktig, for jeg hadde ingen lyst til å skli utenfor.

Spekulerte på om treet som sto rett ut i lufta, hadde lagt seg over nå ved den siste stormen…

Tvillingtrea sto der de bruker å stå.

De fine aspene.

Og så var jeg nesten nede.

Ikke lange turen, men den gjorde godt.

Nede fikk jeg ringt mer uten at jeg kom i mål. Men jeg har morgendagen på meg.

I verste fall kan jeg spørre meg sjøl, men jeg vil unngå det aller helst. Bør ikke legge mer inn i denne timeplana mi, det er nok.

 

Så tikka det inn en melding, noen naboer hadde vært på fjellet og kunne fortelle at det ene vinduet i setra var knust. De hadde slått på en plate.

Jeg bør komme meg opp å se i morgen, men vet ikke om jeg får meg opp.

Uansett er det arbeid og en del gjøremål.

Ny uke er på gang.

I morgen er det to møter på Teams, tirsdag er det en samtale utpå museet og så få jeg henta høytaleren min, som jeg la igjen i uka som var. Ellers er det trening om kvelden.

Onsdag er det og to møter på Teams og torsdag ett. Om kvelden trening i basseng.

 

Tror faktisk den uka her kommer til å blåse avgårde. 

 

Nå har jeg kokt opp min lille eliksir som jeg funderer på holder meg frisk. Har slått meg i et glass nå, oppkok av ingefær, sitron, gurkemeie og pepper.

For frisk må jeg holde meg.

 

Fin uke til deg som er innom bloggen min.

 

 

 

♥