Lenge før klokka ringte, våkna jeg. Og jeg måtte stå opp.

Med knappe fem timers søvn, var jeg trøtt. Men sola skein og lufta var varm. Det gikk ikke an å sove fra dette.

Den siste dagen av sommeren, nesten.

Plutselig var jeg i det våte gresset, med et apparat i hånda.

For å fotografere.

Sola kom nedover jordene i selskap med lange skyggekast.

.

Løvet begynner å få et strøk av høst. Et brunt anslag.

Gårsdagens avsluttede arbeidsøkt kommer godt fram på dette bildet.

Uten at boffen bryr seg nevneverdig om det.

Sola skein blankt over landskapet en tidlig onsdagsmorgen.

Her skulle jeg gjerne kunna tatt dagen med ro.

Levd slaraffenliv sammen med Miranda primadonna.

Men så gikk dagen bort i alle gjøremåla, akkurat slik jeg var redd for.

Og da vi igjen var tilbake og skulle sette oss ned med litt mat, før vi tok turen opp til et vann for å bade. Da kom skyene, og til tross for nesten 25 grader, føltes det for kaldt.

Så da endte dagen inne i stua, med gresk salat og datatid.

Og sannelig er det ikke så verst det heller.

I morgen kan vi sove så lenge vi vil.

Ingen avtaler fra morgenen, sannsynlig ikke sol og varme – så da blir det en rolig dag fram mot en fødselsdagsfeiring på ettermiddagen.

Men for det kan en finne masse å dokumentere.

Om det viser seg det er interresant…eller kanskje bare uinteressant…

I hvert fall er det en ny dag, mot slutten av ferien min, som går mot en ende.

Har dagen din vært fin?