For en vakker dag. Sol og varme, årets første dukkert. Og et forsøk på å skape orden.

 

 

 

Kronologisk starta dagen med kontordag, både hjemmekontor og hjemmehjemmekontor.

Det som angikk jobb tok bare en halv time, men det private tok timesvis.

Det handla om banktjenester som gikk bananas.

Under ett av far sine opphold på sykehjem, gjorde jeg det enkelt og betalte noen regninger for de, slik at de ikke gikk over tiden. Dermed klistret noen av foreldra mine sine regninger til mitt system.

Jeg har prøvd tidligere å rydde opp i dette, men denne gangen håper jeg det lyktes.

Og ennå var det mer som jeg fikk ringt og styra med, inn i mellom må slikt gjøres.

Og ute skein sola.

Yngste kom inn og huda hennes hadde skifta farge.

Det ble skille.

 

Til slutt kunne også jeg komme meg ut.

Da dro vi ned til sjøen.

Vi tenkte å bade, hadde sjekka opp når det var flo.

Sola skein gjennom løvverk og sjøen var lett turkis.

Men vi ble nok skuffa over at den forventa floa mer var en fjøre.

Men likevel, sjøen og sola mellom grenene-.

Det spratt fisk rett som det var.

Yngste begynte å kaste bort tang. Jeg bega meg også ut i sjøen.

Det var kaldt.

Men vi fikk rydda en stripe mellom tangkloksene.

Og så dukka jeg meg.

Det sammen gjorde yngste.

Så vi har i hvert fall hatt sjø opp til halsen.

 

Vi planla overnatting.

I hengekøye.

Dette treet ble hengekøya festa til i fjor, men holdt det i år…

Yngste testa styrken.

Og fargene, fargene. Sjøen. Gresset. Skogen.

Jeg må dele noen flere bilder.

Men vi måtte en tur på butikken, så vi la igjen noe eiendeler for overnatting og la i vei oppover.

Vi rakk ølsalget.

 

Etter og ha spist, ble andre oppgaver valgt.

Og det var bytte av soverom.

Så nå har det vært trafikk opp og ned trappa en stund.

Datter mi flytter soverommet sitt opp. De som bor nede hadde et soverom her oppe, men tar nå i bruk rommet nede.

Familien min blir samla oppe, og de i underetasjen får sitt i første.

Fortsatt er også det rommet i min leilighet.

Men det gjør likevel ting enklere.

Tenker å foreslå at det blir omgjort til et disprom. For alle ungdommene er flyttet ut for lengst, de er bare hjemme noen få helger og i ferier.

Og fordi jeg valgte å åpne huset på den måten jeg gjorde for omtrentlig ti år siden, fikk aldri eldstemann et eget rom her.

Så det har vært en sorg for meg, mens eldstemann sier hver gang det kommer opp, at for han var det helt greit.

Og nå er dette ikke aktuelt slik lengre, vi får alltid ting til å gå opp. Uansett hvem som er hjemme.

Til og med i jula da huset er fylt opp av folk.

For vi har både madrasser og hjerterom. Det er nokså greie ting å ha det.

 

Så nå vet jeg ikke om vi blir hengende i trær i natt, for ennå jobber de fram de nye soverommene.