I disse dager er det omtrentlig seks år siden jenten og jeg flytta fra Orkdal og Moe hit til Aure. Jeg kom over noen gamle bilder. En slik prosses er ingen enkel sak. Og det var noen arbeidsomme dager der i juli og august. Men jeg hadde hjelp av folk som stilte. Om ikke hadde jeg nok ikke kommet i mål til nøkkeloverlevering til de nye eierne i starten av august.

Det er en periode der alt er fælt, rotete og kaotisk.

Var så glad i kjøkkenvinduet.

Det var ikke tid å jobbe i hagen denne sommeren, all tid gikk med til nedpakking. Så det var et villnis.

Humlen hadde vokst seg stor, men måtte bare være igjen.

Det måtte også leikestua, men grillen fikk bli med.

Etter hvert fyltes flyttebilene opp.

Så bar det veien over fjella og utover til sjøen.

Stabburet var tømt og mye skulle kastes.

Syv katter var med på flyttelasset.

En pustepause i alt det grønne.

Og en pustepause på loftstua, der jeg bodde på flatseng den siste uka.

Nedvaskinga sto for tur, det måtte mer til enn såpebobler.

Jeg hadde mange gode hjelpere for å få vaska ned alt, og var svært takknemlig for hjelpa jeg fikk.

Kjøkkenet ble skinnende rent.

På tømmerstua sto bare tuneren igjen og nøklene og huset fikk nye eiere.

Turen gjekk over fjella til Aure og et nytt liv.

Først en mellomlanding i Mjosundet for jentene, katten og meg. Der først skoledag på ny skole starta. Regner med de lette skritta nedover veien til skolebussen første dag var krydra med mye spenning.

For meg gikk turen opp til Orkdal noen ganger for å avslutte  der.

Så kunne vi flytte inn på Bakk, de første månedene bodde vi i kjellerleiligheta.

Eldstemann skulle begynne videregående og skulle bo sammen med faren på Orkanger.

Mens jentene og mitt sitt nye liv kunne starte.”