Kanskje har jeg ønsket meg et helt nytt hode når jeg våkner… eller nei… eller ja, nei, ja… hm…
For vi går i ring, i tankene. De tanker som er tenkt, tenkes igjen og til slutt har vi en solid sti, eller kanskje en motorvei, med de samme tankene.
Jeg er ikke av de mest regelbundne, men har møtt og kjent de som du nesten kan stille klokka etter. Som ung var jeg opptatt av å ikke gjenta, for eksempel ikke ta det samme setet på samme side i bussen.
Likevel, jeg tenker også de samme tankene, gjør det samme. Snakker om det samme. Eller, jeg snakker ikke så mye, har vent meg av det, utenom med meg sjøl da.
Før trodde jeg at jeg var ekstrovert, men siden fant jeg ut at jeg var nok mer introvert.
Jeg liker ord, ord er nesten som farger. Du er så kunstnerisk har jeg hørt noen ganger oppover livet. Det jeg hørte var at folk sa jeg var rotete.
Senere i livet, da jeg sa i arbeidssammenheng en gang at «egentlig er jeg kreativ». Og fikk til svar at det er forskjell på å føle seg kreativ og være det!
Sa ikke noe mer da, siden har jeg tenkt på hva var det mottakeren egentlig hørte jeg sa…
Jeg har slitt med den jeg var, for tilbake i tid var jeg en blanding av veldig sjølsikker på hvem jeg var samtidig som jeg ikke var som jeg skulle.
Sannsynlig ikke så unikt, for mange av oss ble oppdratt, spesielt som eldst.
Så jeg gikk ut i verden med denne margen av sjøsikkerhet og et ytre full av usikkerhet. Heldigvis har jeg etter hvert lært meg å bli glad i den jeg er, trives godt i mitt eget selskap og er klar over at jeg er heldig.
Men jeg er opptatt av utvikling og helst ikke bruke repitasjonen alt for mye. Likevel, sannsynlig er jeg en repitasjon. Tenker de gamle tankene om igjen og om igjen.
Grunnen til at disse tankene kommer sigende er at snart er det ti måneder siden jeg ble pensjonist. Jeg syns det begynner å bli på tide å slippe å bruke ordet det nesten har gått influasjon i…(og som jeg ikke vil skrive), jeg vil ikke at tankene skal tenke at jeg er det jeg føler meg –(som jeg heller ikke vil skrive).
Er det hodet som har laget en motorvei i tankene?
Hvordan tenke nytt og føle nytt?
Jeg får gi tiden de to månedene som står igjen til ett år, sulle videre og se om jeg greier å skape en ny vei.
En ting er jeg i hvert fall klar på, mobil og databruk MÅ ned.
Så nå skal jeg gå ut i den nye dagen, prøve og se etter de nye retningene slik at jeg kan begynne å trappe en ny sti. Ellers må jeg nok også akseptere at jeg er et menneske og menneske er mest en reprise av seg sjøl. For vi har brukt et helt liv til å lære hvem vi er og det er sikkert sant…
♥
Dype tanker. Ta deg den tiden du trenger for å finne nye tanker, nye veier. Hva er det du stresser med? Du har hele resten av livet på deg.
Stresser akkurat ikke, men har behov for å se en slags progresjon.
Vil bare virke litt bedre.
Veldig interresante tanker! Og spennende å se på tankene som om de har blitt en motorvei å følge… Tror nok du er i stand til å lage deg stier og smalere veier langs motorveien, som til slutt kan bli en ny bred vei. 😊 Jeg er ikke i tvil om at du er kreativ. For egen del tenkte jeg ikke på meg selv som kreativ før ei barndomsvenninne – ei jeg møtte etter maaange år – sa at hun husker meg som kreativ da vi lekte sammen. Sa jeg alltid fant på så mye spennende. Det snudde tankegangen min om meg selv.
Kanskje en tur opp på det lille stedet ditt, kan få motorveiene til å bli små stier 🤔
Selv er jeg ikke noe A4 menneske, og hode mitt er full av tanker å gjerne de som forstyrrer meg når jeg holder på med noe. Da ligger hode mitt i alle fall 2 – 3 gjøremål lenger fram. Veldig forstyrrende. Hadde jeg vært barn i dag, hadde jeg sikker fått noen diagnoser… Nå har jeg ikke noe behov for å få dem bekreftet, for det forandrer ikke meg allikevel. Håper du får en fin torsdagskveld 🤗
Jeg er også introvert, men har innbilt meg at jeg er ekstrovert. Fint å finne ut av hvem man er, selv om man må bruke litt tid 🙂