En klar og kald dag er igang. Jeg våkna uten å vite hva klokka var og sto opp.

 

 

 

Den var ikke så mange, men det var nesten lyst. Jeg åpna mobilen, der lå det meldinger.

Hadde jeg sendt inn historien, spurtes det i den første. Jeg er blitt syk og kan ikke komme, sto det i neste. Det er i orden med 7. november, vi kan ha foredraget da, sto det på den siste.

 

Dagen var i gang.

Satte på vannkokeren, satte på en maskin med vask. Svarte på meldingene.

Det er alltid best å jobbe fra morgenen.

Jeg må foreta meg et par handlinger, jeg er sykemeldt en uke til.

Jeg må ordne med regninger og jeg må gå i gjennom to tekster.

Slik sett blir helga roligere uten besøket.

Først skulle vi på besøk, snakka om å ta med meg mor opp til Trondheim for å besøke søstera mi. Men med sommerdekk på har jeg ikke så lyst over fjellpartier.

Og så er det denne ‘helsikkes’ energitomheta.

 

La den fram for legen i går, den har aldri vært hovedtemaet, mer en bi-greie som ikke har fått fokus.

Sover du bra, spurte legen…greier du å konsentrere deg, hvordan er fritiden… og jeg skjønte hva han tenkte. Jeg sa som sant var at jeg er nok ikke deprimert, men jeg fikk et skjema til å fylle ut.

Tenker over dette, at mange leger er så lite flinke til å summere og se ting i sammenheng. Man kan liksom ikke ta en tablett for livets hendelser. Men tror en kan bli sliten av når livet byr opp til en for intens dans, der helsa til slutt svikter.

Jeg fylte ut skjemaet og var snill pike. Reiser tilbake for å samtale med legen neste uke, så får jeg høre på han, hva han mener.

Har jeg bare hatt en oppskrift på hva som virker best for slitenhet, for jeg vil ikke være det og har vært det alt for lenge.

Jeg er også så lei av ordet «sliten» at jeg vil helst vil kaste det langt bort.

 

 

På returen fra legen kjører jeg innom mor, hadde lovet det. Tenkte jeg kunne ta henne med meg ut, sola skein på det viset at en måtte aller helt komme seg ut.

Fikk vaska en bedrøvelig skuffe i kjøleskapet først og tømt oppvaskmaskina.

 

– Hva vil du helst, sa jeg.

 

Og svaret kom kontant.

Så først kjørte vi til sentrum og handla, fikk kjøpt med en kaffebrød og så gikk turen til broren.

Der ble vi lenge, det ble snakka, aller mest om det de liker best, slekt. De er glade i slekta si.

Og mor med høreapparat hørte. Morbroren min svingte seg rundt i stolen sin, ordna med kaffe og timene gikk.

Tror dette gjorde godt for dem begge.

 

Tilbake i mors hus fikk jeg varmet opp hennes middag, før jeg jeg kunne låse meg inne hos meg sjøl en halv time senere.

Da hadde mørket senket seg såpass at jeg orka ikke ta inn ved.

Fikk laget meg en helt merkelig middag da jeg kom inn; avocado, kokt egg, tomat, aioli, nudler med ett rundstykke til. Til dessert ble det rosiner og valnøtter.

Da jeg gikk til sengs var jeg veldig mett og i dag viste vekta helt feil retning.

 

Men nå må bloggen legges til sides.

Dagen kaller, ute ristes trærne slik at alle blada skal falle av.

 

 

Vi nærmer oss november, kan ikke være igjen blad på trærne da…

 

Vi står foran en helg, håper jeg i kveld kan krysse ut alt jeg har tenkt for dagen i dag.

I helga har jeg også planer om å skissere noen vedtekter og jobbe med organisasjonsarbeid, det er verken jobb eller privat.

Jeg har alt for mye å gjøre til å kunne bruke ordet jeg ikke vil bruke, men en ting er bra…denne helga får vi en ekstra time...her får jeg tilbakemelding om at det er ikke denne helga vi skal snu klokka, så her var jeg for tidlig ute, først neste helg den skal snu 😀

 

Hva skal du bruke den timen til? Derfor ble spørsmålet mitt her feil…så spør i stedet hva du skal bruke alle timene i helga til… (kanskje et vel omfattende spørsmål, syns det sies fra nettet, akkurat nå, “les bloggene da vel»). Tror jeg stopper å spørre, jeg, leser i stedet. 

 

 

 

♥