En mild og våt dag. En dag for gjøremål og rot for å få det fint.
Så har jeg ringt hjemmetjenesten.
Som dere alle har fått med seg er det snart jul. Og noe organisering blir det ut av slikt, både på ene og andre viset. Fra hår under saksa både for mor og meg i morgen, ører neste fredag for mor. Akkurat det setter jeg stort håp til, for det er tilpassing av plugger og jeg håper sterkt det vil hjelpe. Nå er det så strevsomt både for henne og oss i rundt å føre en samtale.
Og så er det jula da hun skal hit til meg. Nå er det meldt inn og planlagt alt rundt dette.
I går kom julegardinene hos henne opp og vi smakte på lefsene. Mor nøt og syntes de var riktig gode.
I dag tar jeg gardiner ned, en vask er helt greit. Vinduene skal også få julevasken, de er virkelig skitne etter alle stormene i høst. Og så står baking på agendaen.
Jo da, det skal bli.
Alt.
Eldstemann ringte meg i går om at han ikke kommer på julekvelden, men en tur helga før og så vil han komme tilbake andre juledag. Vi blir sju personer på julekvelden og bare fem til middag. Grei mengde, vi har vært det dobbelte.
En del styr til en slik julehelg, men jeg gleder meg. Det jeg jobber for er å arbeide unna det meste slik at jeg kan kose meg og nyte når helga er der.
Og så ønsker jeg meg en tur i skogen i løpet av dagen.
Nå skal jeg legge fra meg datan og komme i gang.
Riktig fin dag til deg, hva er det viktigste for deg for dagen i dag?
Ny dag. Mild og grå. Den legger rammene slik. For dagen.
Da jeg tidligere i uken så de gode tempreaturer for dagen tenkte jeg det, det må bli vindusvask. Nå er temperaturen bra i morgen også.
Jeg starta dagen med å komme meg ned til veien med boss, tømmedag for restavfall.
Litt yr i lufta.
Jeg våkna veldig tidlig til denne dagen. Klokka var fem, trodde søvnen måtte begis. Men så sovna jeg likevel og drømte vilt og kaotisk, så jeg følte meg fortumla da jeg traska ned til hovedveien.
Nå er det over på vannglassa. Godt med det lunka vannet for kroppen.
Pusene har roa seg rundt meg, kjenner varmen fra den ene ved føttene. De har hatt en vill jakt etter hverandre. Lekende puser er fint til tross for kaoset de kan lage.
Skal straks komme meg inn til sentrum for handling, levering av bok på biblioteket og en prat med henne som jobber der. Så er det inn til mor for å stryke julegardiner. Bakte lefse i går og da jeg hadde takka fram og surmelk å bruke, ble det også svele. Så etter at gardinene er hengt opp blir det en kaffestund.
Håper å være hjemme mens det er lys dag. Men dagene er så korte og til tross for at det høres enkelt det jeg skal tar det tid.
Jeg kan kjøre meg fast i planer å stå og stange. I går kom jeg meg ikke igjennom det jeg hadde lista opp for meg sjøl. Og i gårkveld var jeg for sliten til å legge meg da jeg burde. Slikt kan føle til avsporing og stress. Men stress vil jeg ovehodet ikke ha i livet mitt lengre.
Det er det slutt på.
Plutselig var jeg igang med slikt jeg ikke har drista meg til å sette på noen plan i dag.
Flere ting som henger i sammen og som starter en del år tilbake da oppvaskmaskina viste meg en kaldt skulder. Det kom bare kaldt vann.
Etter det har jul etter jul gått…og noen andre festligheter der huset er fullt av tyggende munner. Håndvask av kopper går på en måte, når jeg er aleiene, men jeg må si jeg tenker med lengsel inn i mellom, på en gang da den fantes. Og det hjelper ikke i julene at jeg har en x som understreker at han vasker koppene når vi er samla i julene. For i de fleste julene har vi den gamle familiestrukturen etter han ble x også.
Og i år lovet jeg både meg sjøl og de som kommer at vi skulle ha oppvaskmaskin.
Grunnen til at det ikke har blitt handler om likvider og grunnen til det skulle bli handler om det samme.
I går skulle det komme inn en sum som ikke var høyere enn en ganske vanlig lønning, men som meg føltes stort.
Og så kom den ikke.
Så dette førte til både telefoner og mail i morgentimene. Nå regner jeg med at dette med det økonomiske blir.
Men ville jeg rekke å få en oppvaskmaskin i hus … svaret var «nei». Det var Ikea som svarte det. For innredninga på kjøkkenet er fra Ikea og jeg vil gjerne at oppvaskmaskina fortsatt skal være integrert.
Jeg kom likevel fort etter med andre løsninger, kanskje jeg skal kontakte en rørlegge aller først, kanskje kan det fungere å kjøpe maskin fra andre forhandlere… Ikea er kanskje ikke kjent for å være de aller beste innen hvitevarer.
Nå venter jeg til at jeg ser at konto’n har fått inn det jeg venter på før neste trekk.
Egentlig skulle jeg på butikk og i bibliotek i dag som noe av det første. Fikk skrevet handleliste i går kveld.
Begge delene er nå utsatt noe. Nå blir jeg hjemme i hvert fall til i ettermiddag. Det jeg er mest fornøyd med er at jeg ikke blir frustrert over at ting ikke går slik jeg forventer. At jeg ikke bruker masse energi på det.
Og helt til slutt skal jeg fortelle en liten hemmelighet…
Jeg kan innrømme at jeg kan blir fryktelig irritert på at folk ikke er som meg -.
(Egentlig burde jeg nok være glad for det).
Så hemmeligheten er at jeg jobber med akkurat dette, i stedet for å bli irritert på andre prøver jeg å finne ut hvorfor jeg blir det. For nå er det slik at jeg kan bare kan bestemme over meg sjøl, så å irritere seg er så borkasta energi.
Og til slutt, for nå er det slutt, ble innlegget lengre enn tenkt.
I desember sier det ikke så mye, for det er mørkt. Jeg våkna og sto opp uten å vite klokka. Mobilen lå på badet. Den skal helst ligge der, ikke på nattbordet.
Klokka var seks.
Nå sitter jeg med en skrivebok i fanget. Jeg skal lage meg en plan. På onsdag eller torsdag blir det vindusvask, det er milde meldinger med flere pluss.
Dagen er min og dagen er fin. Radioen står på og pumper julemusikk ut. Det er 13 dager til sola snur. For en fantastisk herlig tanke.
I gårkveld las jeg ut boka om sjelen.
Hvor er den?
Sjelen?
Tenker du på den som et begrep?
Jeg sitter i min gule stol og har dagen foran meg.
Her sitter jeg med mitt glass lunka vann en uke ut i desember. Det er 17 dager igjen til dagen, det vil si 16 dager til alt skal være klart. Jul vet dere.
Jeg må nok til å se om planlegging kan funke. For av disse dagene går i hvert fall tre dager bort; tannlege, frisør og til Kristiansund med mor.
Det er alltid spennende når jeg skal hente ned mor i kommunens bratteste boligfelt, om hvordan veiene er. Følger med på YR så fort datoer kommer opp. Akkurat nå viser det flere pluss på en av de aktuelle dagene, som nok betyr snøfritt.
Jeg har laget meg liste over det jeg tenker å rekke. Her er litt av den.
Men med å se på tid og gjøremål, må jeg til å fordele utover disse dagene.
Og jeg har ikke lyst. Jeg vil bare har friiiii…
For denne høsten har jeg gjort det jeg ville. Det har vist seg å ikke bli så mye.
Skal lite til for jeg kommer hjem og sovner i en stol.
Mandagen for eksempel, jeg kom hjem etter og ha feira en nabo’s 70 års dag. En del folk og trivelig, absolutt. Hjemme igjen sovna jeg gang på gang i stolen foran tv’n.
Det samme skjedde etter en tur på Øra sammen med ene søskenbarnet mitt.
Trivelig tur tidlig på dagen, spiste lunsj der.
Hjemme igjen var jeg ikke til noe mer.
Etter en tur ned til sjøen en ettermiddag for å sanke tang på nymånefjære skjedde det samme.
Oppe igjen sovna jeg i stolen.
Men fint var det da månen kom opp.
Jeg måtte ta noen bilder.
Oppe igjen prøvde jeg å få et bilde med både månen, treet med lys og en ny stjerne hengt opp i leiligheten nede.
Det er bare dette med planer.
Få de til.
I går tok jeg turen opp i skogen for å samle inn mose og einer for dekorasjon. Det var fint å gå, underlaget var halvveies frosset.
Men ble forundra over alle trea som så slik ut, knekt hele treet eller grein oppe i treet.
Det var mange av disse trea. Sikkert vinden som har herja en del.
Men jeg håper det løsner for meg.
Dere vet dette med energi…
Det jeg får til er den daglige treninga og det er bra. Og jeg leter etter energien i bevegelse og tanker, at den skal dukke opp etter hvert.
Men nå må jeg til å gjøre en viss mengde planer daglig, altså planlegge planene.
Det må nok til.
Jeg må fordele de.
I dag blir det i alle fall en tur til mor, hun trenger folk hos seg.
Hun skal hjem til oss i jula, hentes veslejulaften.
Til lutefisk.
Døtrene kommer hjem noen dager før jul.
Faren kommer også til lutefisken og han kan ha soverommet i leiligheten nede fordi det ikke ble noe av utleien av den, som jeg har nevnt. Så soveromsplassering virker vil gå fint opp.
Eldstemann var usikker sist jeg snakka med han, når han kom. Ny kjæreste som han vil feire med og hun ville feire sammen med faren sin.
Lillesøster og datter kommer på julekvelden etter middag og vil være med på frokost og middag neste dag.
Slik omtrentlig er planene nå.
Og jeg har lyst å arbeide unna slik at det ikke blir mer matstyr enn nødvendig, det som kan gjøres klart før er gjort.
Men jeg har 16 dager minus tre dager (minst) og temmelig mange gjøremål. Så jeg må gjøre flere oppgaver om dagen for å få regnestykket til. Og uten å sovne i noen stol. At fingrene virker og i tilegg ha masse gledelig energi.
Føler det er en utfordring og jeg liker utfordringer. Så da er det bare å fordele gjøremål på dager og få dette til å gå opp. En gang må jeg få til å organisere på det gode viset uten stress og stuss.
Jepp, slik er det og kanskje får jeg det til i år.
Siste uka i november er straks over og 1. søndag i advent er her. Jeg er kommet hjem for ikke så lenge siden.
Uka gikk med kos, tanker og hendelser.
Kronologisk kom yngsteberta på mandag.
Seint.
Ble en komisk tur.
Var litt usikker på hvilken togstasjon jeg skulle hente henne. Hun ville være på Berkåk litt over halv tolv, altså nesten midnatt. Neste stasjon stoppa ikke toget, så da ville det bli Heimdal – men da var vi i gang med natta. Så bestemte meg for Berkåk samtidig som jeg besøkte gammelnaboene fra der vi bodde før.
Syntes ikke det er så lenge siden jeg var der, de mente det var fem år siden.
Tid er et vilt og hysterisk begrep.
De hadde fått seg større stue og større akvarie.
Facinerende med fiskene som svømmer rundt.
Yngste og jeg hadde bestemt oss for å kjøpe oss nattmat, men grillen var stengt på bensinstasjonen ved siden av togstasjonen. Vi fant ut at vi fikk kjøre en omvei for en annen nattåpen stasjon, bare for å erfare at de hadde stengt grillen sin der også. Men det ble mat til slutt, sein mat, skikkelig nattmat.
Tirsdag skulle vi ta med mor til fotbehanding og kjørt oss fast i oppkjørselen hennes. Det ble en dag som likevel understreka sitatet om at det er “aldri så galt for at det ikke er godt for noe». Min time forsvant i å vente på taxi’en vi bestilte for at mor skulle få sin time, jeg hadde glassbrott i ene foten og hadde sett fram til behandling. Fotterapeutan hadde heldigvis to timer på torsdag, så da fikk både jeg og yngste hver vår time.
Yngste har skadde negler på begge stortåene etter skating. Hun venter på time for operasjon. Nå ble neglene ordna slik at hun slipper all smerte fram mot operasjonen.
Etter mors behandling på tirsdag, hjelpte taxisjåføren oss med å få løs bilen. Det var veldig snilt gjort.
Det ble flere turer til mor/mormor, vi overnatta en natt også.
Yngste syns hun er så langt borte fra henne. Det er et lite stykke fra Oslo til Nordmøre.
Pusene var populære og gleden var stor både for de firbeinte og tobeinte, å bli kjent med hverandre.
På torsdag var vi og henta kjæresten, som er hjemme på Oppdal om dagen. Han skulle bli med opp til Trondheim på lørdag.
Jeg kom meg ned til sjøen på fredag for å sanke tang. Det ble både gristang og sauetang. Jeg fikk tørket tang og gitt bort noe av det. Spennende å se om døtrene får positiv virkning av å ta tang.
Naturen er også nydelig i vinterdrakt nede ved sjøen.
Grunnen til at yngste ville komme var at mellomste fyller år til uka. Så hun avtalte med resten av familien at vi møttes i Trondheim i går, altså på lørdag.
Egentlig skikkelig dårlig føre oppover, men turen gikk heldigvis bra. Trafikken gikk rolig i sluch-snø og null grader. Var innom Orkanger for å hente faren. Eldstemann og kjæresten kom etter med buss.
Så da fikk vi feira at mellomste også runder et nytt år, dagen er 2. desember.
Vi hadde en fin feiring.
Og for mamma’n var det godt å klemme midtidatter si og bli klemt av henne.
Jeg tenkte å kjøre helt hjem, men veiene og føret var ikke av det beste. Overnatta derfor på Orkanger i verdens kaldeste rom. Det har tre yttervegger og har prøvd å fryse forderva der før. Men fikk nok litt søvn.
I dag var det flere minusgrader og oppholdsvær, så turen over fjella gikk fint i rolig fart.
Da jeg kom hjem fikk jeg tent lys på utetreet og tatt ned adventsstjerne og slikt.
Pusene fikk mat og jeg fikk ordna i sandkassene deres. Fuglene fikk også mat i materen.
Og så fikk jeg en pause med et stort glass med ingefær og sitron.
Snart er pausen min over.
Jeg har endelig fått sendt ut flere regninger, også for utleie av leligheten til kontor gjennom nesten tre år. Føler jeg har vært flink og fått gjort slikt som fører til misnøye av seg sjøl når en ikke får gjort det.
Det er snakk om at leligheten får ny leietaker og det kanskje allerede til uka, så mye som må ordnes der. I morgen er jeg bedt i fødselsdag. Og om noen uker er det jul og her blir det fullt hus.
Så jeg har ting å henge fingrene i og mye jeg har lyst til å fingre i. Slik som tang, ta inn kvister og mye mer. Men likevel, denne uka blir nok roligere enn den som vi straks avslutter.
Riktig fin desemberuka til deg som er innom bloggen min. For nå skal vi inn i en ny uke.
Hvor er hjertevarmen, eller er det bare eget ego som skal boostes.
Tanker på en søndagsformiddag. Innadvendte tanker. I leiting på mer enn ego.
Vi trenger ego’et.
Vi trenger også å se de andre. Ikke tufta på kritikk, men forståelse. Er det for lite av forståelse både av den en sjøl er og andre, er det ikke godt.
Hvem er jeg?
Hvem er de andre?
Hvem er vi?
Vi trenger alle å sees. Også av oss sjøl. For å forstå andre.
Uten å bli påvirka.
For alle uttrykk står for avsender, alle handler om den som sender ut.
Så er det for å glede eller arrestere. For å sende lys eller omhylle med skam.
Hvem vet?
Det er søndag.
En verden i sort og hvitt på slutten av en høst som har stukket føttene i vinterens hvite tøfler.
Og gleden den svømmer i rundt som lysormer, de er strålende. Den gir i overflod fordi den er så knyttet til hjertevarmen. Og finnes den i det hvite, tomme formatet eller er det for mange sår og for mye ego.
Kanskje skal det trappes nye stier…
Et varmt, stort hjerte sendes ut i den sorte og hvite søndagen med hvite tøfler på.
Nettopp kommet inn døra og venter på at en omelett skal bli ferdig.
De siste dagene har snøen falt tett og vått og gradene er rundt 0. Da vet vi at det blir glatt.
Jeg droppa besøk hos mor i går, så følte at i dag måtte jeg. Men været hadde gitt snø så det holdt. Det store spærsmålet var om jeg kom meg ut, innesnødd som jeg var. Etter kosting og kasting var bilen fri for hvit, våt snø. Jeg prøvde å rygge den og kom meg tilbake i fjøsveien slik at det var bare å svinge på rattet å komme meg ned til veien. Brøytekanten kom jeg meg over med litt trøkk på gassen.
Føltes som at dette er en bedre vinterbil enn den jeg hadde. Likevel parkerte jeg nede ved hovedveien og gikk opp til mor. Og hun var glad for å se folk. Jeg koka kaffe, smurte et par boller jeg tok med som ble stekt i går.
Vi snakka og drakk kaffe og til slutt gikk vi for tv’n. Blir fryktelig sliten av alt som må gjentas. Hun syntes jeg både skulle ha overnatta og spist kveldsmat sammen med henne. Men til slutt var jeg på returen.
Når veiene er slik som nå må det kjøres rolig. Like etter jeg hadde begynt å kjøre så jeg noe som lå i veien. Det var et rådyr. Tydeligvis påkjørt.
Jeg blir litt oppgitt over at folk ikke melder ifra.
Kjørte litt lengre fram slik at jeg fikk kjørt av veien og fant nummeret til polititet.
Det kom en bil like etter meg som passerte, så den hadde tydeligvis ikke stoppa ved dyret den heller. Tenkte på at dyret burde blitt dratt av veien.
Så kom bilen tilbake.
Jeg valgt å snu for å kjøre tilbake til dyret, for jeg fikk en følelse…
Og den stemte, dyret var borte. Så bare merkene i snøen.
Regner med at det ble nyttigjort. Slo av ringinga til politiet.
Da jeg nærmer meg hjemme ser jeg med glede at veien opp til meg hadde brøytekanter. Overraskelsen var stor da jeg oppdaga at det bare var brøyta under halvparten av veien. Resten av veien var dypsnø. Veien bort til fjøset, som jeg må rygge meg bak i for å få snudd bilen var også full av snø.
Men – bilen min kom seg fram. Og jeg kom meg velberga inn. Bare noen erfaringer rikere om at folk gjør det folk vil.
