Slike dager som er fine og som krever sin mann. Heldigvis er jeg kvinne. En av diskusjonene i går.

 

 

 

 

Ikke om jeg var kvinne, men om å være kvinne.

Ved et bord på IKEA har vi en høylytt diskusjon om kjønn, kvinnesyn og benevnelser som er i bruk.

Jentene mine ler av at dette kanskje ikke var rette åsted for den type diskusjon og om søster mi syntes den ble vel frisk…

Hun kom og tok en kopp kaffe sammen med oss på Leangen.

 

 

Før dette hadde mellomste og jeg satt mobil på vekking, jeg hadde nok en time på sykehuset.

Tilstanden var akkurat slik jeg tenkte.

Men tror ingen krise.

 

 

Etter timen og en matbit, for jeg skulle møte fastende, tok vi turen opp til Byåsen. Der yngste jobba med barn og skating.

Vi skulle hente henne med oss, men før hun var ferdig rakk vi en tur rundt Theisendammen.

 

 

Vil gjerne dele bilder både fra gåturen og litt etterpå.

 

 

Først passerer vi ett område for lek, der naturens egne materiale var tatt i bruk.

 

 

Før vi møte en sau med lam.

Slik halvtam.

 

Tydeligvis vant til masser av folk, men likevel på vakt og fant det tryggest og ta med seg sine halvvoksne bort fra oss.

 

 

Så møter vi denne gjengen.

 

 

Da vi går ned til vannkanten kommer de foss-svømmende over dammen, tydeligvis håpa de på noe.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men vi hadde ikke med noe å gi de.

Det skvatra og knatra av lyder rundt oss. Som vi var midt i ville skogen.

 

 

 

Det var vi overhodet ikke, til venstre gikk og sprang folk med køller og golftriller.

Der strakk en golfbane seg både vidt og langt utover.

 

 

 

Vann er så godt.

En kan hvile øynene i speilingene og formene.

 

 

Likevel hviler en trist historie over stedet. Det er ikke så lenge siden en ung gutt drukna her.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi dveler litt ved den historien, mellomste forteller hva hun er blitt fortalt. Og jeg sier jeg er redd for de når de bader.

Spesielt her, kanskje.

 

 

 

Vi kan likevel ikke være ved i det triste.

Mellomste finner stener som er fine å sprette bortover.

 

 

Vi er kommet til der demningen er murt opp.

Kikker over kanten og kikker utover byen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er god utsikt ned til havna.

 

 

Må være fint sted å bo her oppe, tenker hun som slapp å bruke regnjakken før helt mot slutten av turen.

 

 

En veldig fin tur, mens vi venta på at yngste skulle bli ferdig.

 

 

Da vi kommer fram til henne, er det fullt av små rosa “andunger” på hjul, samla i grupper. Vi som venter reflekterer over tid mens vi venter.

Det er ikke såååå lenge siden jeg var i denne situasjonen.

Med å hente barn fra aktiviteter.

Nå er jeg her for å henta instruktøren og er blitt bestemora.

Rart!

Ja, nå er jeg ikke blitt bestemor…men altså godt opp i den alderen folk blir det.

 

 

Vi kjører yngste hjem for at hun skal få skifte, før vi kjører opp til det allerede nevnte stedet.

Jeg fant ikke utestoler, som var det egentlige ærendet dit.

Men en rosegeranium, som jeg må berøre nå når jeg går forbi her hjemme.

Den lukter så herlig.

 

 

Før jeg kjørte hjem over fjella, fikk jeg en sterk kopp kaffe hos mellomste.

Det er så godt å være sammen, så lett å utsette avskjeden.

 

 

Jentene var med meg ut da jeg skulle dra.

Der jeg hadde hatt en perfekt lukeparkering.

Men jeg tok heller bilde av jentene, enn parkeringa.

 

 

Vi har ønska at vi bodde nærmere hverandre.

 

Jeg kjørte opp til parallellgata for å komme meg i riktig posisjon. Da hadde jentene løpt til det gatehjørnet og sto der å vinka da jeg passerte.

 

Vi sees ganske snart igjen.

Bare noen dager og det er godt å vite.

 

Turen hjemover gikk fint, etter jeg kom meg forbi en bil som syns det var helt greit å kjøre i 60 der det var 80. Helt i orden å kjøre sakte, men slipp biler forbi i stedet for å lage kø.

 

 

I dag er en ny dag.

En ny dag og den har sol.

 

Jippi!

 

Nå må jeg ut å nyte den.

Riktig fin dag til deg<3.

 

 

 

♥