Morgenen har blitt midt på dagen ved et trylleslag. Sola sveiper hauger og over jordene. Så vidt det er.
Som en stripe nedover jordet en stund, akkurat den plassen strålene hadde.
Jeg ville ta bilde av solstripa, men da var batteriet flatt i fotoapparatet.
Så jeg mista sjansen.
Egentlig skulle jeg til Kristiansund i dag.
Tenkte meg dit.
Skulle i morgen, men det ble avlyst.
Skal på onsdag, torsdag og fredag også.
Det slo ned i meg i gårkveld, at det bør jeg ikke…det blir for det første alt for mange timer.
I tillegg hang det igjen, overarma mi var steinhard der jeg fikk stikket, hodet var vondt, halsen var sår og snufsinga returnerte i går kveld sammen med feberfølelsen.
Jeg ble helt glad da avgjørelsen var tatt.
Jeg skulle gi meg sjøl fred.
Fikk for meg at dette ble bare for dumt, at jeg skal alt dette jeg får for meg.
Så derfor studerer jeg solstråler.
Våkna i tre-fire tida i natt og hva opptok meg da…
Så klart, alt som bekymrer ekstra når morgenen er på det tynneste.
Prøvde å skyve tankene bort, prøvde å slappe av i muskler. Uansett var det en muskel jeg ikke fant.
Til slutt tok jeg frama mobilen og scrolla på den; Instagram, TikTok, spill…før jeg la meg ned igjen.
Vurderte om jeg skulle stå opp like godt.
Men så har jeg sovna likevel og våkna da klokka hadde passert ni.
I dag føler jeg at jeg har lyst til ting.
Laga meg humus, er så godt på brødskiva.
Lader batteri for tenker jeg må ta meg en tur ut i det fine været.
Det er akkurat to måneder til julaften.
I mange år tenkte jeg at dette var en fin dato å begynne forberedelsene på.
Tror aldri jeg fikk det til.
I år vet jeg ikke hvordan jeg jula blir, hva jeg har kapasitet til.
Orker ikke helt å forholde meg.
I en periode var vi et helt folkhus; barna, foreldra mine, ene søsteren med datter, faren til barna og noen ganger kjærester og en jul var også faren til en kjæreste med.
Jula for snart to år siden var bare mor med hit en liten tur, far var hjemme. Dagen før nyttår ble lagt inn på sykehjem hvor han ble en måned.
Så snart to år siden han døde.
Søsteren min flyttet til sentrum høsten for to år siden.
Lucas, boffen, døde den høsten og kattene dagen etter fars begravelse.
Så mange som forsvant.
Etter dette har bare barna og faren deres vært her å feira de første juledagene.
De fleste har kommet tilbake for å feire nyttår de siste åra.
I fjor var de unge her og jentenes kjærester og en venninne var også med.
Vi tente bål i skogen og brant det nye året inn.
En spesiell opplevelse.
For meg var det skikkelig utfordrende å stavre meg gjennom snøen for å komme opp på haugen.
Denne forma mi har ikke tatt av, kan en si.
Derfor vet jeg ikke, jeg vet ikke hvordan jeg har lyst å feire jul eller hva jeg orker.
Så det må jeg finne ut på de to månedene som er igjen.
Men ennå er det bare oktober og nå vil jeg ut, sola flommer akkurat nå over et fjell.
♥
Det er nok godt når du først har bestemt deg for å utsette/ikke gjøre. Mest stress når man skal og må og vil… Det er lenge til jul. Har ikke kommet så langt i tankegangen enda, jeg. Velger å vente med å tenke på jul til vi kommer til desember.
Ja, var en lettelse å skjønne at det ikke var så lurt å dra.
Sikkert like greit å ikke planlegge så mye, en kan kanskje få superkrefter før jul 😀
Ja, takk, til superkrefter, gjerne hele tiden 😀
YES <3 <3
Høres lurt ut å la være å dra om du ikke føler du har overskudd/tid til det..jeg har aldri vært i Kristiansund .. Da mamma og pappa levde var vi ofte samla opptil 17 -18 stk på julaften… Di siste åra har det bare vært mannen og jeg og di to gutta våre..kanskje stikker kjæresten til eldste innom etter hun har vært hos sin familie..:) Vakkert med høstlige solstråler.. så håper jeg du blir i bedre form og kan kose deg med høsten videre..før jula setter inn, uansett hvordan den feires… Stor klem fra Mjøndalen <3
Kristiansund er den nærmeste byen fra her jeg bor, men Trondheim har nesten samme avstand. I fjor traff jeg en fra Mjøndalen, han dreiv et firma med kajakk-padling og tenkte å legge opp en rute her.
Dere var mange samla i jula, men kan tenke meg det var hyggelig å være så mange.
Takk, får håpe på en formtopp, begge :). Varm klem til deg <3
Julaften blir det uansett hva man orker eller får til – og alt blir koselig uansett! I år blir vi sikkert bare jeg og prinsessa – i fjor var jeg hos søstera mi, da var vi maaaange – hele 7 stykker – det er mye for meg! Klem <3
Det er sant, en skal på ett eller annet vis kose seg. Det høres ut som en hyggelig feiring, dere to. Syv stykker er absolutt en liten gjeng. Klem <3
Har mest lyst til å hoppe over selve jula jeg, kan ha advenstida, men resten har begynt å bli litt tungt synes jeg. Men kanskje det blir fint i år, det gjenstår å se 😉 savner familien da, og da blir det tungt.
Har lest meg opp litt hos deg, men bilr med denne kommentaren i dag. Fint å lese om dagene dine, og tankene dine 🙂 God klem <3
Ingen av dine som kommer oppover da. Trist å savne sine.
Veldig hyggelig å se deg og få en kommentar <3. Så du har lagt ut et innlegg også, så skal inn å lese hos deg. God klem til deg også <3
Sønnen min har feiret jul med oss i Trondheim for noen år tilbake, men nå er det lenge siden. Skulle ønske de kunne komme til jul, men det er jo få fridager, og dessuten har jeg ikke lyst til at de skal ut og kjøre på vinteren om det skulle bli dårlig vær. 🙂
Skjønner du ikke har så lyst at de skal ut på vinterveier, og ja, i år er det kort juleferie. Kanskje dere kan få til å være sammen nest år <3
Håper armen din bedrer seg. Men den jula, den komme uansett om vi stresser eller ikke. Jeg har bestemt meg for å ta det som det kommer. Det er så mye rundt meg som kan avgjøre hvordan jula blir, men det har jeg ikke kontroll over i det hele tatt. Gleder meg til advent jeg, for jeg skal gjøre det beste ut av dagene uansett. Klemsiklem 🙂