Sent er det. Dagen er over. Kvelden også. Det er sommernatt. Ute er det trolsk.

 

 

 

 

 

Musikk inn gjennom øregangene, rødt i et glass med stett.

Ute mørkner det.

 

Det er noe så ekstraordinert som en sommernatt.

 

 

I dag hang noe lysende på himmelen da jeg sto opp.

Jeg åpna døra, fuglene kvitra og det lysende varmet.

Da kom jeg på det, det heter sol.

Jeg sto rett opp og ned og kjente, dette var det jeg har venta på.

 

 

Men så måtte jeg gå inn.

Gå ned.

Og ble der en stund.

Sendte mailer hit og dit.

 

 

Men så vet jeg ikke riktig hva som skjedde, plutselig sto jeg ute.

Denne plenklipperen som jeg dro fram for et par uker siden og som ikke ville…

Den sto nå der.

Måtte prøve den, dro i snora.

 

«Bruuum» sa den og gikk.

Hoppa så ned på plenen med meg på slep.

Bringebærkjerr og diverse skjermplanter på full fart opp, ble knust, knøvla og til en grønn masse.

Og jeg, jeg var overlykkelig.

Kom oss etter hvert på oppsida av huset.

Fikk laget noen veier gjennom det høye graset, før plenklipperen liksom bare hosta, ble stille og stoppa.

Og uansett hva jeg gjorde var den ikke samarbeidsvillig.

Det var bare å parkere.

 

 

Jeg skulle også handle.

Både til meg sjøl og til mor.

Så klokka var gammel nok til å aksjonere.

 

 

Etter en dusj kjørte jeg langs en glitrende fjord med så høy vannstand at det føltes som en lykke.

Tok med en mor for en gåtur, men i dag ble den kort.

Hun orka ikke gå lengre enn ned i svingen.

Naboen syns det var så godt å se henne ute.

 

 

Så ble det kaffe, jeg smurte på brød.

Etterpå avbestilte jeg hjemmetjenesten, jeg ble over den tida dem bruker å komme og kunne ta det.

 

 

Hjemturen var en skjønnhet av opplevelser og inntrykk.

 

 

Klokka var halv elleve og sola skein.

Så fra bilen forsøkte jeg å samle alt det vakre.

 

 

Hjemme var sola gått ned.

Likevel…

 

 

Bar inn varene, vanna uteplanter og satt meg ned med data’n i fanget.

Og her sitter jeg, like før jeg går inn i natt, drømmer, en nydelig sommernatt.

 

 

 

♥