Søndagen er i gang med å blåse forbi. Det er mørkt i stua.
Det regner slik at vinduene er dekt av regnet.
Det blur’er når jeg ser gjennom dem.
Jeg har sovet lenge begge disse dagene i helgen.
Været har gjort det til at jeg har tatt helga rolig.
Egentlig ble jeg bedt inn i den gamle familiestrukturen, barna skulle samles hos faren og blant anna se på opptak fra de var små og oppover.
De skulle først i skibakken og sendte meg friske bilder, så skulle jeg komme dit da de var tilbake.
Men på grunn av meldinger, vinden og fjella jeg må over, valgte jeg å stå over turen.
Så i stedet for tur, ble jeg sittende, sovna og var helt utslått av ingen ting.
Tok jobben med en ringerunde for å få inn en person til i valgstyret i et lag. Alle jeg nådde sa nei, de langt opp i 70 åra lot jeg få fred. Men vi er to stykker, så det går greit det også.
Prøvde også å ringe mor, før ringerunden.
Åtte ganger prøvde jeg.
Måtte slå meg til ro med at hun var der, men hun hadde slått av lyden så hun hørte meg ikke, bare jeg henne.
Telefoner er ikke mors beste venn.
Jeg satt her og hadde et høyt frustrasjonsnivå .
Over situasjonen.
Tanken er at jeg skal dit i dag.
Kanskje jeg overnatter til i morgen og drar rett på jobb.
Det er ennå kraftigere vind meldt i kveld og til natta.
Dette er et spesielt døgn som ligger foran.
For oss alle.
Spesielt for mor.
I dag vil far ha flyt 99 år.
For to år siden satt jeg ved kontorpulten min, vi skulle vei å feire dagen hans.
Han lå på sykehjemmet og hadde vært der en måned.
Så får jeg denne telefonen, han var blitt mye sykere og at vi måtte skynde oss dit.
Jeg ringte en nabo, men de var ikke hjemme.
Ringte så taxi for at de skulle hente mor bortover til sykehjemmet.
De svarte nei-!
Han som tok telefonen ville ikke kjøre opp bakkene til dit mor bodde på grunn av snøen.
En helt vill situasjon, der lå far for døden og det var ingen til å hente mor. Og at noen som jobber med kjøring svarte benektende er under all kritikk.
Naboene var på tur hjem, men det ville ta tid, så de ringte dattera si og fikk til slutt tak i henne. Hun kjørte opp bakken med snø for å hente mor.
Det ble en spesiell ettermiddag, kveld, natt og formiddag.
Om natta, da yngste også var kommet, fra Trondheim, var vi nesten en representant fra hver generasjon. Det ene oldebarnet var så klart ikke der.
Vi to yngste skifta på å sitte ved senga til far, gi han omsorg så best vi kunne.
Dette er to år siden, eller vil være to år siden i morgen.
– Det har gått fort og det har gått seint, men har vært tungt, sier mor da jeg er hos henne på torsdagen.
Livet og døden.
Som det mest naturlige.
Gleden og sorgen.
Vi lever i alt dette.
Snart er januar ferdig.
Her jeg bor kommer sola snart tilbake.
Og så kommer våren.
Så sjøl om det er et ufyselig vær og noen dager med ikke de letteste minnene, så går vi mot lyset og gleden.
♥
Jeg følte at jeg var litt med på “reisen”, frustrasjonen, og tiden dere hadde med faren din de siste timene. Du skriver og beskriver alt så godt. Håper du klarer å finne tilbake til litt energi i løpet av dagen og kvelden! ♥
Takk for en veldig fin kommentar. Det ble en fin helg. Klem <3
Returklem ♥
<3
Merkedager er alltid spesielle og jeg skjønner godt at du tenker tilbake på en slik opplevelse.
Det må ha vært mye stress og styr midt oppi alt. Enda godt det ordnet seg til syvende og sist.😱😨
Heldigvis ordner det meste seg på ett eller annet vis, og det som blir slik det blir venner en seg til. Men husker jeg var veldig skvisa om jeg skulle hente mor eller komme meg fortest til far som lå der på slutten. Mange situasjoner en får erfaring med. Klem 🙂
rart en taxi sier nei til å kjøre opp den bakken ,dei burde være skodd for dett meste av vær ,ja da skjønner jeg frustrasjonen ,det er mye vær nå og trær ligger over gata noen steder ,kraftstolper henger på linja ,ja ikke hos oss men datter sente bilde så det er best å være mest i ro hjemme til det roer seg ja :=)
Den sjåføren oppførte seg ikke bra, men alt er så personavhengig.
Vi har hatt vær i store deler av landet i det siste, men nå er vi i gang med den siste vintermåneden 🙂
❤️
Vi får ta igjen plana vår når vær og tid og energi e mer på lag. Håpe dagen og kvelden e god mot dæ og dåkk <3
D gjær vi vettu <3
Helga vart fin, klemåklem<3<3
Mange tanker og minner på en slik dag ❤️
Kanskje du trengte mer en rolig dag, enn å være med familien. 🌹
En blir litt splittet av å ha lyst og behov for begge deler, men nå tok været avgjørelsen, og da blir det enklere å slappe av.
Håper det gjorde deg godt, og at du har mer energi i dag. Fint å se at dattra di skriver at dere tar det igjen siden 🥰 God klem ❤️
Helga ble god og fin, men har ønsket meg en stor sekk med energi. Tar for kort tid før jeg er tom. Men er vel i en litt spesiell tid og har vært det en stund.
Ungene viser god omsorg og det er godt. Takk, klemmer tilbake <3
Mange følelser kommer fram på slike merkedager, følelser som man kanskje ikke kjenner så mye på ellers i året. Helt ærlig så trodde jeg ikke at en taxi kunne nekte å hente en person, selv om det kunne være litt vanskelig å komme fram. Det er da en del av jobben deres, også på vinterføre. Masse varme klemmer 🤗
Trodde heller ikke en taxi kunne nekte, så ble skikkelig paff…og om ikke vedkommende hadde 4x, så burde han ha fått tak i en kollega som hadde. Mener jeg fortalte situasjonen. Så den opplevelsen skulle ikke skjedd. Ble likevel aldri til at jeg sendte klage, for det var nok å ta tak i etterpå. Takk, klemmer tilbake <3
Vi går mot lyset og gleden men tar med oss alt som henger etter… I allefall mye… slike hendelser som er triste og såre – og så de gode <3
klem
Alt blir med, men lyset skyggelegg mye 🙂
Klem <3
Slik er livet ..tøft. Vi har både gode og dårlig minner.
Sender deg gode klemmer🥰
Tusen takk, klem <3