Med slegge, sag og drill, gikk det til fjells.

 

Det en god stund siden jeg foreslo et område for tur, en StikkUt tur.

 

Den ene grunneieren var helt enig.

Jeg var med andre ord helt enig med meg sjøl.

Den eneste bøygen var den massen jeg bor inni. Men tok sjansen på at massen ville ordne seg da det var greit at dette ble en rute.

 

Det gikk ikke akkurat slik-.

Men lykka var at den andre grunneieren også var helt enig og da vi skulle rydde sti og stikke den ut går kveld, var vi ikke mindre enn seks stykker som la i vei.

Og gjengen var mer enn dyktig, noe en ikke akkurat kunne si om henne som kjørte alt i gang.

Turen starta i regn og endte i sol.

Og uansett vær er dette en nydelig stykke natur.

Det ble stukket og satt ned merkepinner og skrudd opp skilt.

Noen tre måtte ned og ble lagt der partia var som våtest.

For vått var det.

 

Hvitveisen hadde nesten blitt vassblomster.

Siste biten av stien går langs vannkanten.

Og innerst var sandstranda skjult av den høye vannstanden.

Det blåste slik at det var krappe, små bårer som traff land.

Sjøl om det er tidlig vår og naturen ennå er både gul og naken, er det vakkert.

Syns jeg.

Vi fikk ikke satt opp kassen med koden, så vi har enda en omgang igjen. Flere skilt skal også opp.

 

Vi snudde og klatra oss tilbake, mens lyset laga stemning bak trestammene.

Så var vi framme ved det siste partiet som går over fine berg.

Før vi var nede  ved parkeringsplassen.

En og en halv kilometer er denne turen, i luftlinje. Kveldens tur tok fire timer.

Vi må opp til uka for å gjøre oss ferdig.

 

Denne StikkUt turen blir åpna 17. mai.