Jeg ser utover uka som kommer. Den er spennende. Og den blir nok også utfordrende. Jeg føler jeg bare har ett problem.

 

 

 

Søndagen er min.

Eller-, nesten bare min.

Tirsdag skal jeg utover til museet, andre tirsdagen jeg skal ha åpen dør.

Folk kan komme innom. Kommer det ingen eller lite folk, må jeg ha arbeidsoppgaver å utføre. Akkurat det blir nok ikke noe problem.

 

Torsdag er en litt mer ambisiøs dag, da har jeg bedt inn til et lite foredrag, vafler og friing.

Mitt lille foredrag er ikke klart ennå.

I går kom jeg meg endelig inn i det gamle fjøset jeg skulle hente ut permer.

Ennå står det igjen protokoller.

Det var på høy tid å få tatt dette ut.

Litt usikker på hvordan jeg skal oppbevare dem, kan ikke ta de rett inn i varmen.

Og så er jeg så spent på hva jeg finner.

Dette handler om en artikkel jeg skal skrive.

 

Når jeg skrive disse setningene kjenner jeg pulsen stige og at jeg bør komme meg ned på kontoret for å jobbe…

Men det er viktig å ta fri, samle seg, ikke bare gyve på.

 

Det er så mange ting som er virkelig morsomt av det jeg er i gang med.

Men jeg har ett problem, Så klart er det en del anna rusk og snubletråder, men det jeg har er dette ene overordna.

Det problemet er TID.

For jeg er en tidsoptimist av de store.

Det er det som stresser meg mest.

 

Ellers ser jeg våren komme, om en knapp uke er vi i mars. Da er det vår. Her ser det ut som våren er kommet. Men det er nok absolutt sjanser for mer snø. 

 

♦

 

Så har dagen delvis gått. 

 

Eldste og jeg skal spise middag. Han skal snart reise. Han kom nettopp inn etter å ha laga bedre forhold til vedhogst, snekra meg en bukk til å legge an på.

Vi har hatt en svært hyggelig og interessant helg.

 

 

♥