En liten tur ned til sjøen gjør så godt. Når snøen er borte og fuglene synger for full hals.

Tenkte det da jeg rusla nedover, at det skulle gått an og fotografere all kvitring.

Det var så fint.

Liksom våren har bosett seg på ordentlig.

Den litt forsiktige sola.

Varmen i lufta. 

Det er Utifriluft som har helgeutfordringer. Over flere helger har oppfordringene kommet med forskjellige temaer. Denne helga var det «speiling». Jeg har sett, kost meg med bildene som folk har lagt inn, men jeg er ikke hatt mulighet å delta, før denne helga. 

Så da lørdagen kom med en denne forsiktige sola måtte støvlene på og ned til sjøen. En kan speile mye på mange vis, men jeg ville fange speiling av natur.

Nå var det ikke sjøen som et speil, akkurat. Men likevel speilet alt seg i sjøen med de blide, små bølgene.

Lyset  og fargene fra skogen laga nesten en følelse av et maleri i sjøen, et bilde med grønne sjatteringer.

Litt Monet.

Maleren, vettu.

Gikk en enda nærmere ble det helt abstrakt.

«Speilet» laget spennende former bevegelsene av bårene.

Slik løste jeg oppgaven.

Turen var kort, men god.

I dag pakker jeg sekken. Sola skinner uten sjenanse og forsiktighet.

♥