År som går

 

Nest siste dagen i året ser ut som ein mørk vårdag. Bekkane i fjellet på andre sida av fjorden er store. Det susar i lufta. Det er enno meir vêr å bruka opp før året er omme.

 

Korleis var 2016?

Eg kjenner det er vanskeleg å svara……anna enn at det har gått frykteleg fort.

 

Såg nettopp eit bilete av ein mann med gevær, samankrøkt, med eit vaktsamt blikk, attom eit hjørne. Korleis er det livet der kuler kan føre til døden…… Der ein spring rundt for å drepa fordi nokon har funnet ut at det må til. For at dei trur dei vinn. Sende fly inn over områder for å drepe å øydelegge.

Kva er å vinna?

Heimar, tryggleik og det kjærleiken skapar. Meie alt ned for at nokon meiner det til.

Drepa -.

Alle menneska på flukt; menn, kvinner og barn.

Det slo meg det latterlige ved at menneska ikkje er komne lengre. Som dei ikkje er ute av sandkassa. Eller…….eg trur barna har mykje meir empati, dei brukar berre ein plastspade å slå i hovudet på den andre ungen når dei vert uening.

Men året har vore prega av flukt og terror.

 

Eg kan berre slå av tv’n og tenkje på noko anna. Være varm og god og mett. For mett faktisk.

 

Og ikkje hjelper det om ein tenkjer på det heller. Det ein kan gjera er forsvinnande lite. Så ein får konsentrera seg om det ein kan, om det ein har. Dei ein er glade i og dei ein kan gjera ein forskjell for.

 

Om eg har vore flink til å hjelpa i året som er gått?

Der kan eg nok alltid gjera ein betre jobb, ikkje for å være flink – men med å bry meg.

Eg har gjengen min og andre som ramlar innom sirkelen.

 

Elles har eg eit par avgrensingar. Men eg vil påstå at den utmatta og energifattige personen eg har vore er på betring. Eg får forresten ein del tilbakemeldingar på det. Samtidig har kne og hender streika dette året. Men med psykomotorisk fysioterapi og å tåle litt vondt, har eg tru på betring her også.

Eg trudde eg skulle få auka jobbeprosenten min i år, men har gått i gjennom ein prosess med meg sjølv om at kanskje er ikkje det innan rekkevidde, men ein veit aldri….

 

Ungane og foreldra mine klarar seg stort sett bra.

Yngste starta med å studera i haust, ny by og nytt liv, så klart krevjande. Bor i kollektiv blant anna saman med mellomste, der gjekk ein draum opp for begge jentene. Mellomste er i jobb og vurderer å ta fram att tanken om utdanning. Ho får god støtte av kjærasten. Eldstemann, som igjen bor i Trondheim, er saman med ei jente eg ikkje har helsa på. Da eg fekk gåver frå ho på julekvelden vart eg så rørt at tårane kom. Ho må væra snill. Til og med han har starta å snakka om udanning. Han som har vore i mot det i mange år.

 

Dyra er med oss. Kattene er så gamle at vi er usikre på kor gamle dei er. Men vi trur det var 14 år i sommar sidan vi henta dei to søsterkattene. Boffen er ein godt voksen mann som vart sju år sist vår. Den siste, hr. Ludvik, som også er ei katt, tek lange pausar frå oss.

 

Hus og heim; sist sommar vart ikkje graset slått. Grunnen var fleire. Ikkje vart tverrveggen på huset måla heller, så no ser det passe slitt ut. Ikkje fekk eg unna meg ein mengde rask, for uhell hadde seriekobling……

Likevel, det kjem både tid og råd.

 

For no har eg bil. Er det noko dette året har vore prega av er det bilproblem. Frå kva eg skulle velja av to gamle bilar til eg fann ut eg skulle gå for ein “ny”. Som heldt i snaue fem månader før alt gjekk i stå. Men no er den reparert med ny motor og gode greier, så vil tru den går og går og går i mange år.

 

Vaskemaskina seier eg ikkje meir om, men det er vel sal på nyåret.

 

Kreativitet, aktivitet, det sosiale og kjærleik må nok få jumboplassen. Ikkje det at det er ille. Men eg har ikkje tatt i ein pensel, prøva så vidt teiknetusjar, har strikka litt – men ikkje frykteleg aktiv. Absolutt forbetringspotensiale.

Har forsøkt turar i området mitt, gått, men det kunne ha vore fleire. Elles er eg i basseng og har nokre øvingar eg skal utføre dagleg. Og kanskje greier eg å ta solhelsinga ein vakker dag. Aktivitet som å delta på ting har det vore litt av, men absolutt forbetringspotensiale her også. Reising har det heller ikkje vore så mykje av. Byturane til Trondheim og Kristiansund, sjølv om nokre har vore med overnatting, gjeld mest ikkje. To turar til Oslo. Så har berre heldt meg innan grensane i Noreg. Men her har eg lova meg at ein til to turar til varme bør eg unna meg gjennom året. Når kroppen ikkje er på parti kan eg like godt bruka det til noko positivt.

 

Sosialt blir det mest familien, og alt i alt har eg lita tid berre for meg sjølv. Men eg har lite sosialt liv privat med vener. Fordi det er ein bit det ikkje vert tid igjen til. Og eg ser den, og er klar over at eg kanskje skulle ha gjort ein innsats her. Men det er ikkje noko å stressa med. Elles har eg dei eg møter gjennom nett, slik som på blogg og andre interaktive funksjonar.

Eg vil takka for at eg har fått lov til å verta kjent med dykk som gjev av dykk sjølve her på blogg og elles.

 

Kjærleiken er nok det som har vore magrast dette året, ikkje så mykje som eit kyss. Men slik kan det verta når fjorårets store forelsking vart eit magaplask, da står ein ikkje giv akt for noko nytt slik med ein gong. Og så skjønar eg at eg ikkje har åra på parti, ikkje at eg ikkje trur på knallforelsking langt inn i det grå. Men den handlar om tilbod både den eine og andre vegen. Men…….det kan eg seia om meg sjølv, eg er ein ukueleg optimist.

 

Kva meir er det ein tek opp i horoskopa på nyåret……berømt og rik, det vart ikkje dette året heller. Og akkurat det har både mindre og mindre betyding. Eg er nok eigentleg glad for ikkje å væra berømt, det gjev fridom. Økonomisk klarar eg meg greitt nok.

 

Så attende til slik eg starta. Eg som har valet med å stenge det tragiske i verda ute. Det året her, til likt med alle andre år…….eg sit med vinnarloddet. Året som har gått har for meg vore storveges. Eg er heldig.

 

Svært heldig.

Eit lite skrubbsår og at eg ikkje fikk den raude kjærleiken på pinne, det er ingenting.

 

Og så har eg fått noko anna eg set svært høgt, eg har ei balanse inni meg, eg har eit blikk som gjev meg mykje humor, eg kan å gråte og løyse opp spenningar. Og ikkje minst, alle desse eg får væra glade i, alle dei som var med gjennom heile året. Det at eg får lov til å leva i varme, naivitet og tru på det gode og at menneske har val.

 

For eg slapp å vera redd for kula.

 

 

8 kommentarer
    1. alt i alt høres året ditt fint ut,det har skjedd mye,ingen har bare positive dager i året sitt,men det er viktig å huske alle dei positive iallefall hi hi,det blir spennende å følge deg i 2017 også,riktig godt nytt år kjære deg

    2. Så flott et innlegg. Det har vært mye for deg i år, men hører at du likevel er ved godt mot. Gjør godt å se optimistisk på tilværelsen , selv om de sender kuler ute i verden.
      P.S Legg merke til hvem som kriger, menn 99%. Damer har andre ting å tenke på..

    3. Bra skrevet. Jeg begynner å kjenne deg og ser en fin dame med fine tanker og meninger. Jeg vet at alt ikke har vært lett for deg, men håper året som kommer blir bra. Sender deg en stor klem og mange gode ønsker. Godt Nytt År.

    4. fruensvilje: Takk skal du ha, fint å følge deg også – du inspirerer :). Et liv uten noen utfordringer har nok vært kjedelig :), året mitt har absolutt vært fint :). Klem.

    5. maiken: Året mitt har hatt sitt, men det har vært et bra år. Et bedre enn på lenge vil jeg nesten si. For meg.
      Det er hele den tankegangen med at det skal hjelpe å drepe…når skal menneskerasen komme seg videre? Tenk om en har brukt like mange ressurser til å “bygge opp” i stedet for å “rive ned”……

    6. Siv Svanem: Tusen takk. Året har hatt noen utfordringer, men det tror jeg alle sitt har. Har ikke fått mer enn jeg har taklet :). Syns jeg har hatt et fint år jeg, egentlig. Riktig godt nytt år til deg. Kanskje vi kan ta oss en kopp kaffe på cafe koselig i året som kommer :))).

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg