Onsdag er midt-i-dagen. En gang gikk den under benevnelsen “lillelørdag”, det er en god stund siden. 

 

 

 

Nå er det en onsdag, midt i høsten. En nydelig høst må sies.

Riktignok har det falt noe regn.

Men da jeg var ute for litt siden, var det oppholdsvær.

 

Dagen er rimelig grei, en del oppdrag.

Snart jobb.

Først kontor, så en avtale og etter det et møte. Må forberede meg noe til møtet.

Etter jobb skal jeg besøke foreldra mine.

 

Da tror jeg dagen har gått. Om jeg rekker en sen middag gjenstår å se.

Så er jobbuka mi slik omtrentlig over. Noen få timer i morgen.

 

Så her er det fult av hverdag og lite spenning.

På innsida av hodet skjer det en del, men det er en annen sak for en annen gang.

 

Ønsker deg en nydelig onsdag.

Hvordan er dagen din?

 

 

♥

 

 

 

En helg over. Den har vært vakker. Og jeg valgte å være deilig usosial.

 

 

 

Fredagen på tur til parkeringsplassen ble jeg møtt av dette:

 

 

En sol som gikk ned og en disig atmosfære. Det var et herlig syn.

En fredag med gode værmeldinger foran.

 

Fredag er den beste dagen i uka. Men den går alltid over og lørdag kommer.

Ikke så verst den dagen heller.

 

Nydelig, mild og snill med sol på, var denne dagen.

 

 

Jeg fikk ett eller annet i kroppen. Jeg ble slik propell…så langt en kan dra det begrepet.

Men til meg å være var jeg det.

Jeg vaska klær, støvsuga, planta, rydda og styra.

 

 

Så da kvelden kom fortjente jeg å sette meg.

 

Søndagen kom med skyer i fart over himmelen.

Det blas skikkelig.

I meg blas ingenting.

Jeg var skikkelig helt flat.

Stolen og podkast nesten hele dagen.

Egentlig ganske viktig.

Gjennom lytting begynte jeg en  jobb jeg lenge har tenkt å ta. Hvem er vi og hvordan er ting i et større perspektiv.

 

Meeeen….en må prøve å komme seg ut.

Jeg har foresten meldt meg inn på ei facebooks side der målet er å gå 100 km i oktober. Så til slutt fikk jeg altså krekt meg ut.

I vinden.

 

På sjøen hadde bårene hvite topper.

 

 

Rundt lyste høstfargene på haugen, min haug.

 

 

Nedenfor svutsja biler forbi. På tur til byen etter en helg på hyttene.

 

 

Jeg bor i en hyttekommune.

 

Så var runden tatt.

Det lille, runde, søte rogntreet sto å bøyde seg i vinden.

 

 

Jeg kom meg opp bakkene og hjem til middag som hadde blitt ferdig mens jeg var ute. Søndagskvelden ble mørk med mye vind.

Litt skummel.

 

I dag er det mandag og jeg har tatt en telefon allerede. Nå skal jeg på kontoret og skrive en årsmelding.

 

Håper mandagen din er fin. Vi trenger alle de fine dagene vi kan få.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Så var dagen kommet. Dagen jeg hadde sett for meg. Stå midt i et tomt rom og tenke på muligheter.

 

 

 

 

Jeg har vært spent på hvordan det ville bli.

Skal innrømme at jeg hadde sett fram mot dette.

Noe som skulle være en overgangsperiode, varte i nesten ti år.

Jeg vitsa litt om at vi var to gamle søstre som var stucked på en avsides gård ved en mørk fjord.

Det hørtes så tragisk ut å si det.

Men egentlig var det ikke så ille.

Vi drakk kaffe hos hverandre og i starten hadde vi begge barn som bodde hjemme og gleda seg over hverandres selskap.

 

Men det blir en ubalanse i lengden å være utleier til sin egen søster.

Det blir nok og en ubalanse i å leie av sin egen søster.

Så det var nok på tide, og jeg tror vi begge var like glad over at dette skjedde, at ho valgte å flytte.

 

Leiligheta hadde også ett soverom for lite. Derfor hadde et av soveromma i min leilighet vært deres.

Nå er rommet tomt og plutselig har jeg et rom til alle tre barna mine. 

 

 

Som en strengest sagt ikke kan kalles barn, men de kommer hjemom og av og til alle tre samtidig.

Eldstemann som ikke ble med på flyttelasset på grunn av skolegang, får nå et rom som kan være hans eget.

 

Jeg åpna døra ut i vindfanget som i utgangspunktet var begges, men de siste åra valgte jeg å bruke inngangen bak huset, fordi dette rommet ble tatt mer og mer i bruk.

 

Nå vurderer jeg å ta det til inngang igjen.

 

 

Stå midt inne leilighet å bare se.

 

 

Kjøkkenet som er modent for oppussing for lengst.

 

 

Soverommet, som har synlige vannrør etter nye forskriftsmessige vannrør ble lagt inn for noen år siden.

 

 

Badet, som fikk nytt dusjkabinett og delvis ble pussa opp. Men de blå veggene syntes søsteren min var så fine, så jeg lot dem være.

 

 

Leiligheta er prega av tidens tann og burde egentlig vært pussa opp. Men akkurat det har jeg ikke mulighet til.

 

Så det å stå midt i rommet å spekulere på – hva nå?

 

Akkurat det hadde jeg sett fram til.

 

Skal jeg bare ta den i bruk til et gedigent stort lekeareal??

Eller skal jeg leie den ut som den er?

 

 

Har vært inne på tanken om Airbnb.

 

Så her står jeg, hva gjør jeg nå?

 

Ennå er jeg ikke landet i tankene.

Men jeg har en enorm mulighet. Til å lage et rom for muligheter.

 

Døra står åpen mot framtida… 

 

 

Riktig fin lørdag til deg som er innom.

Hvilken planer har du på første lørdagen i oktober?

 

 

♥

 

 

Noen dager må en reise bort. Denne uka starta slik. Borte.

 

 

Det var jobb og museum.

Og registrering.

Det bruker å være en fellesregistrering om høsten. Denne gangen var det båter.

 

 

Båter opp og båter i mente. Med sine linjer.

Båter i lange rekker.

 

Geitbåter.

 

 

Etter endt førstedag gikk noen av oss en tur.

I det vakre været.

 

Jeg fikk opp pulsen. Det har vært mange inaktive måneder, så det å gå opp og ned bakker i raskt tempo kjentes.

Observerte de jeg gikk med greidde å kommunisere.

 

 

Jeg pusta, pesa og tok bilder. I det alldeles nydelige høstværet.

 

 

Og inne i skogen gikk vi forbi et hvitt engstykke som også måtte foreviges.

 

 

Neste dag fortsatte vi.

Med båtene.

 

 

Denne her var laga slik at den gikk ekstra raskt gjennom sjøen.

Er det ikke vakre linjer?

 

 

(Jeg benevner ikke museet vi var ved, fordi det har vært under stor renovering og ikke åpna enda og utstillingene uferdig).

 

Så kunne vi reise hjem.

Jeg kjørte bil gjennom enda mer vakker natur. Men da orka jeg ikke ta flere bilder.

For jeg var oppbruka.

Sliten.

 

Det var fryktelig godt å komme hjem, etter å ha anløpt en butikk for enkel middag.

I går var det en vanlig kontordag.

I dag skulle det egentlig være disse få timene på biblioteket. Men det står for mye på vent som jeg MÅ…

Så når vaskemaskina er ferdig må jeg ut for å gjøre.

Før helg.

 

 

♥