Sol og regn fragmenterer over himmelen. Framme ved fredag, uka har spurta gjennom tida.

 

 

 

 

Jeg gikk inn for et mageplask i går, i overført betydning.

Sjø og vann har hittil vært ikkeeksisterende i mitt liv i år, ingen bademuligheter.

Joa, en kan bade i 12 grader, gjort det før. Men har ikke lyst.

 

 

Akkurat nå skinner sola, men lufta er kald.

Jeg datt ut av mediet “blogg”.

Motsatt av hva jeg tenkte.

 

 

Onsdagskvelden, etter møtet med hjemmetjenesten, var jeg pumpa, møtet gikk veldig bra, det var ikke det. 

En må av og til være bevisst at man ikke bruker for mye tid på å være sammen med mennesker som trekker energi, det er ikke alltid en husker eller har mulighet til å skjerme seg nok. Opplevde det også for noen dager siden. Og noen ganger er en bare for sliten til å sette opp vern. 

 

 

I går ville jeg ha dagen hjemme, men jeg var på en måte så oppbrukt at det var vanskelig å komme seg i gang. Jeg fikk bakt brød og rundstykker og det var mer en nok.

I dag må jeg rydde etter utskeielsene og så at jeg med fordel kunne rydde i mjølskuffa.

Muligens har jeg en slik hjemmedag i dag også, men tenker jeg må ut også.

Ikke bra å være inne et hus en hel dag.

 

 

Likevel har jeg kost meg skikkelig med noe…

Tror jeg fortalte at yngste skulle flytte ut fra der hun bodde siste juli.

Hun og kjæresten skulle flytte sammen etter to år som kjærester, men det har vært så mange oppgaver for de at de ikke fant ny leilighet før siste fredag.

Da var alt flytta til mellomlagring, for begge kom utover å feira mors store dag.

De overnatta hos venner da de kom tilbake, men på onsdagskvelden fikk de nøkkel og satte i gang.

Den natta sov de i leiligheta.

De begge har bodd i kollektiv og hadde lite møbler.

I tillegg har de dårlig råd.

Men de rekvirerte bruktbutikker og finn.no, så i går da jeg fikk disse bildene ble jeg helt rørt.

 

 

De er på plass i sin egen hjem og er i gang med å lage det til sitt.

 

 

Dagen i dag er godt i gang, jeg sov lenge og drømte masse.

I dag har jeg trykk i hodet – men nå er det mer aktivt i gang med dagen her.

 

 

Nyt fredagen.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Hvordan skal ferieukene mine brukes, fire uker til disposisjon…eller, noen dager er brukt opp.

 

 

 

 

I fjor hadde jeg et overordna mål for ferien, det målet stranda etter noen få dager.

Så sjøl om jeg kunne brukt det samme målet, noe som i seg sjøl er forskrekkende (standby posisjon), tilsynelatende ingen utvikling…

Energien jeg søkte i fjor er for så vidt fortsatt et mål, men likevel er ‘lyssettinga’ endra seg.

Som et lettelsen sukk kan jeg også konstantere at det likevel har skjedd en utvikling på dette året.

 

Denne sommeren er samfunnet åpna opp, så slik er det mulig å reise.

Den første uka her var det snakka om at gjengen min og jeg, muligens faren, skulle dra på tur, henge i trærne og slikt.

Men både på grunn av slikt som skjer i livet, energinivået og været, ble de tankene droppa.

Vi skal likevel ha et par overnattinger ute, i gapahuk. Det er sønnen som vil at vi skal feire dagen hans slik – ikke på dagen, men litt etter.

Så er det konsert i Trondheim med Manu Chao.

Vurderte en Oslotur, men den må i så fall skje spontant…mest sannsynlig blir jeg hjemme.

 

Ut av det jeg ønsker er faktisk noe så kjedelig som rydding av hus.

Jeg ønsker meg turer, rekke å skrive og lese mer blogger, tegning, skrive, male…slikt.

Men det aller viktigste er å kjenne ro, ikke stresse en millimeter.

 

 

I dag er det møte med hjemmesykepleien som jeg skal være med på og en av dagene her går med på å et besøk på legekontoret med mor.

Og det er heller ikke bare å reise fra mor, sjøl om jeg ikke er hos henne hver dag.

Faktisk er det også en liten jobb å få omverden til å forstå og respektere og hjelpe til at jeg ikke skal brenne ut i det ansvaret jeg føler.

Og ikke minst må jeg finne ut sjøl hvordan, uten å bli “tante Sofie”.

 

 

Slik sett tror jeg at ferien har nok innhold.

Men det overordna målet er å samle overskudd i bøtter og spann.

Tror at høsten kan bli både heftig og full av innhold og omstrukturering.

 

Så fritt og så begrensa er ferieukene mine.

Og – jeg ser fram mot hver dag i glede.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ute kom regnet, etter en dag med sol. I kveld spiser jeg moreller.

 

 

 

For jeg feirer.

Feirer at “eg har gjort kva gjerast skulle”.

Det var en liten detalj som sto igjen før jeg kunne slippe feriefølelsen helt løs.

Svare på en mail, betale en regning, melde at jeg ikke deltar på et møte og legge inn fravær i systemet.

 

Yeah!

 

Nå er det utfør.

Jeg har kjøpt meg moreller, men kosen ble ikke helt som tenkt – jeg biter meg inni munnen ved hver morell.

Noe så irriterende.

 

 

 

Dagen starta som vanlig med saft av en halv lime i varmt vann.

Etterpå, da jeg skulle gjøre de Tibetanske ritene, trodde jeg det var mandag.

Så samtidig med at jeg setter i gang finner jeg ut at jeg skal øke repetisjonene fra 7 til 9.

 

Men en kan vel øke på en tirsdag også.

 

 

Sola kom fram og jeg fant ut at det var greit å nyte den, så la meg på solsenga og sovna meg helt inn i svime.

Siden gikk først turen til mor, så innom kontoret og fikk gjort klart til ferien…og nå er jeg hjemme.

Klærne jeg hang ut får et ekstra skyll av regnet og jeg vet ikke om jeg tørr å spise moreller.

Det er vondt å bite seg inne i munnen.

 

 

Kjenner jeg er fryktelig trøtt.

Så tror faktisk det er sengetid.

 

Har du hatt en god dag?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Vet ikke om jeg tar det helt inn. Kanskje jeg må klype meg i arma…

 

 

 

 

 

 

For i dag har jeg første feriedag.

Det er liksom som det ikke går helt inn, kanskje jeg skulle vært mer euforisk…

Har ei stille ro, på en måte, inni meg.

 

Og kanskje er de siste døgna også en årsak, for jeg hadde ikke anledning til å gå inn i en rolig fredag.

Lørdagen fortsatte i fart, nei forresten ikke i fart, men oppgaver hvilte på skuldrene.

 

Kjørte mellomste til mor, hun skulle overnatte, dekke bord og være der for å hjelpe til.

Her er hun og hun har ikke sovnet :).

 

 

Bestemte meg for å lage en kake, den ble først laget på søndag.

 

 

Yngste og kjæresten kom fra Trondheim, sliten og glade for å ha pakka og vaska ned leiligheten.

Dagen før hadde de endelig kommet over en leilighet som de hadde fått og som de ønsket å leie.

Dermed var flere floker løst opp.

 

Her er hun på feiringa til mor.

 

Vi alle samla oss etter hvert hos mor på søndagen.

 

Her er 90-åringen når selskapet begynner å nærme seg slutten.

 

 

Jeg kjente jeg har anlegg for å bli “tante Sofie”.

Siste kvelden kom det melding fra et av barnebarna, som hadde sagt hun ikke kom, om at hun kom likevel.

Og det at alle barnebarna kom var både hyggelig og fint…men maten var bestilt etter hvor mange vi var, så jeg ble bekymra om vi hadde nok mat.

 

Og neste dag når maten ikke var henta av den som hadde tatt på seg oppdraget til avtalt tid, da…

 

Jeg kjefta ikke, jeg sa heller ikke så mye, men jeg lot det skinne ørlite i gjennom at jeg var irritert.

“Tante Sofie” ble med meg hele dagen.

 

 

Det ble en arbeidskrevende dag.

 

 

Oldebarnet på fire år syntes det ble bråkete, for folk snakka, snakka høyt og ivrig om alskens tema.

For slik er vi, vi snakker.

Og kjærester som er kommet inn i familien kan også å snakke.

Ikke rart fireåringen syns det ble bråkete for lydnivået var høyt av all praten.

 

Tror folk hadde det bra.

 

Jeg kjempet min kamp med maten.

Jeg hadde som oppdrag å servere middagen sammen med et par av ungdommene, maten hadde blitt sølt ut i matkassene under frakt…så det rente utover benken og dryppet ned på golvet.

Vi var delt opp med forskjellige oppgaver alle.

 

Maten var uten smak, viltsausen smakte mel.

Retten til de som ikke spiste kjøtt var alt for salt og det var putta bacon i…

Risen i riskremen var ikke ordentlig kokt.

Og da vi senere pakka sammen, fant jeg ikke mateskene i isopor, som skulle leveres tilbake.

Det viste seg de var bært ned til veien og kasta i søpla.

Heldigvis var det ikke uopprettelig.

 

Så jeg gikk inn i en slags overkikador rolle.

Tror det kom av at jeg også var for sliten etter siste arbeidsuka mi.

 

 

Da vi var ferdig om kvelden la jeg igjen telefonen min.

Vi snudde slik at jeg fikk henta den. Mor hadde lagt seg, så vi skremte mor i samme slengen. Heldigvis fikk hun sovne etter vi drog.

 

 

Vi gikk også å la oss, sønnen som alltid legger seg til slutt, la seg først.

I dag våkna folk litt etter litt.

 

 ♦

 

 

Litt hyggelig når døtrene og den enes kjæreste kaster seg med på de Tibetanske ritene sammen med meg…og han sier at dette kan de gjøre når de kommer på plass i den nye leiligheta.

 

 

Så dro alle.

 

 

De to yngste skulle rekker seg opp til Trondheim for å skrive under kontrakta på leligheta.

 

 

Jeg sitter igjen med ferien min.

En så fri og overveldende følelser at den kan slå begge veier, i vill glede eller tungsinn.

For jeg har vært så vant til å være så kraftig under pisken at jeg nesten kan være i fare for å være ustabil.

Men det føles som gleden vinner.

For jeg har ferie.

Endelig er jeg i gang.

Og det uten en plan…eller nesten uten en plan.

Og det er godt.

 

 

♥