Vet ikke om jeg tar det helt inn. Kanskje jeg må klype meg i arma…
For i dag har jeg første feriedag.
Det er liksom som det ikke går helt inn, kanskje jeg skulle vært mer euforisk…
Har ei stille ro, på en måte, inni meg.
Og kanskje er de siste døgna også en årsak, for jeg hadde ikke anledning til å gå inn i en rolig fredag.
Lørdagen fortsatte i fart, nei forresten ikke i fart, men oppgaver hvilte på skuldrene.
Kjørte mellomste til mor, hun skulle overnatte, dekke bord og være der for å hjelpe til.
Her er hun og hun har ikke sovnet :).
Bestemte meg for å lage en kake, den ble først laget på søndag.
Yngste og kjæresten kom fra Trondheim, sliten og glade for å ha pakka og vaska ned leiligheten.
Dagen før hadde de endelig kommet over en leilighet som de hadde fått og som de ønsket å leie.
Dermed var flere floker løst opp.
Her er hun på feiringa til mor.
Vi alle samla oss etter hvert hos mor på søndagen.
Her er 90-åringen når selskapet begynner å nærme seg slutten.
Jeg kjente jeg har anlegg for å bli “tante Sofie”.
Siste kvelden kom det melding fra et av barnebarna, som hadde sagt hun ikke kom, om at hun kom likevel.
Og det at alle barnebarna kom var både hyggelig og fint…men maten var bestilt etter hvor mange vi var, så jeg ble bekymra om vi hadde nok mat.
Og neste dag når maten ikke var henta av den som hadde tatt på seg oppdraget til avtalt tid, da…
Jeg kjefta ikke, jeg sa heller ikke så mye, men jeg lot det skinne ørlite i gjennom at jeg var irritert.
“Tante Sofie” ble med meg hele dagen.
Det ble en arbeidskrevende dag.
Oldebarnet på fire år syntes det ble bråkete, for folk snakka, snakka høyt og ivrig om alskens tema.
For slik er vi, vi snakker.
Og kjærester som er kommet inn i familien kan også å snakke.
Ikke rart fireåringen syns det ble bråkete for lydnivået var høyt av all praten.
Tror folk hadde det bra.
Jeg kjempet min kamp med maten.
Jeg hadde som oppdrag å servere middagen sammen med et par av ungdommene, maten hadde blitt sølt ut i matkassene under frakt…så det rente utover benken og dryppet ned på golvet.
Vi var delt opp med forskjellige oppgaver alle.
Maten var uten smak, viltsausen smakte mel.
Retten til de som ikke spiste kjøtt var alt for salt og det var putta bacon i…
Risen i riskremen var ikke ordentlig kokt.
Og da vi senere pakka sammen, fant jeg ikke mateskene i isopor, som skulle leveres tilbake.
Det viste seg de var bært ned til veien og kasta i søpla.
Heldigvis var det ikke uopprettelig.
Så jeg gikk inn i en slags overkikador rolle.
Tror det kom av at jeg også var for sliten etter siste arbeidsuka mi.
Da vi var ferdig om kvelden la jeg igjen telefonen min.
Vi snudde slik at jeg fikk henta den. Mor hadde lagt seg, så vi skremte mor i samme slengen. Heldigvis fikk hun sovne etter vi drog.
Vi gikk også å la oss, sønnen som alltid legger seg til slutt, la seg først.
I dag våkna folk litt etter litt.
♦
Litt hyggelig når døtrene og den enes kjæreste kaster seg med på de Tibetanske ritene sammen med meg…og han sier at dette kan de gjøre når de kommer på plass i den nye leiligheta.
Så dro alle.
De to yngste skulle rekker seg opp til Trondheim for å skrive under kontrakta på leligheta.
Jeg sitter igjen med ferien min.
En så fri og overveldende følelser at den kan slå begge veier, i vill glede eller tungsinn.
For jeg har vært så vant til å være så kraftig under pisken at jeg nesten kan være i fare for å være ustabil.
Men det føles som gleden vinner.
For jeg har ferie.
Endelig er jeg i gang.
Og det uten en plan…eller nesten uten en plan.
Og det er godt.
♥
Ser hyggelig ut…og koselig å se bilder av deg og dine.. fin gjeng 🙂 Jeg er også slik at jeg blir litt “stress”om jeg ikke har helt kontroll over ting jeg føler jeg har et ansvar for..vil at alt skal være bra .. leit at maten ikke var en fulltreffer da.. Håper du klarer å slappe av og kose deg med ferie.. Klem <3
Det er hyggelig å samles, sjøl var jeg nok litt for sliten pga. at det hadde vært mye på jobb mot slutte. Sa ifra om maten, syns nesten de måtte få tilbakemelding – som de takka for. Nå er det ferie! Veldig god følelse :). Klem <3
Det er jammen godt du har skikkelig ferie nå.🤗☀️Håper du får noen avslappende dager.😊Moren din ser altså uforskammet sprek ut til å være 90 år Nyt en rolig kveld.🤗
Ja, veldig herlig med ferie <3. Mor er forfengelig og mentalt fint tilstede, og det er viktig. Nå skal både kvelder og dager nytes, takk :).
Det e så tøft det første bildet der. Digg at du har ferie no endelig. Takk for stunda i lag, veldig fint å vær heim 😊
Vasen sto liksom der å “ropa” mot slutten, ta bilde…sa denj ;,D. Så koselii å ha dåkk her <3. Ja, FERIE <3
D
Så koselige bilder 🥰
Leit når maten ikke er som forventa. Ellers høres det ut som det ble et koselig selskap, for det skal jo være både folksomt og pratsomt da 😄
Blir skikkelig godt med fri nå da. ☺️
God ferie, kos deg og slapp godt av. 🥰
Takk skal du ha :).
Kjedelig med maten, ja. Selskapet var nok vellykka.
Fantastisk deilig med ferie, og ja, her blir det rolig på riktig vis, er plan :).
<3
For en ungdommelig mor du har, og gratulerer til henne med dagen i etterkant. Du har en flott familie, og det hørtes ut som dere hadde en fin feiring selv med litt skjær i sjøen. Det viktigste var at dere var samlet til feiring. Nå er ferien her, og du kan slappe av og nyte dagene. Ha en fortsatt fin tirsdag, klem 🤗
Takk, det skal jeg, skal lese opp kommentara – for vet hun setter pris på det. Feiringa var fin, godt å møtes for den etter hvert store gjengen.
Ja tenkt det, nå er vi kommet fram til ferien begge. Plana her er å få lest blogger også etter hvert. Ferieklem til deg 🙂 <3
Koselige bilder og jeg måtte le til alt som skjedde. Unnskyld, men jeg kjente meg igjen etter min mors bursdag før jul. Søsteren bestilte mat, men ante ikke at det var langt unna henne. De ringte en time før, og sa at de ikke kunne levere maten likevel???? Hjelp, for styr omkring meg. Gjett hvem som måtte fikse det? På toppen av det sa cateringen at de ikke hadde tid til å kjøre det til meg, og det var ti minutter hit og ikke halvannen time som til selskapslokalet, og så fikk jeg pakke om bilen min og være transsport. Jeg tvang dem til å kjøre hit, for dette var ikke vår skyld. De hadde slett ikke sjekket adressen de skulle levere til. I mens suste hodet mitt rundt med tanker om pølser og lompe, potetsalat og tilbehør. Men catringen fikk en nabo til å kjøre, jeg rakk å dusje og fikse meg, og mat fikk alle de femti gjestene den kvelden. Hva det smakte? Aner ikke, for jeg var helstresset resten av kvelden. Men det gikk bra. Et minne for livet spør du meg 🙂 🙂 🙂
Oj, oj, det skjønner jeg ble en krevende. Da mister en smakssansen, blir for mye stress rundt det som skal være en koselig happening. Slik bli absolutt et minne for livet, men ille når det står på.
Og så den følelsen at man MÅ ta ansvar, ja, ja :). Mor sa her om dagen at ho var glad for at 90-årsdagen var ferdig…det er jeg også :D. Klem