Nok en ny dag. De kommer, trillende, fallende, ruslende, jumpende… jeg vet nesten ikke alle måter en dag kan komme på.
I nyhetene snakker de om penger, om oppgjør, kjøpekraft.
Kjøpekraft…
Egentlig er det så relativt.
Hva er det som er viktig, hva må en ha…
Det som er viktig og gir trygghet er at man klarer sine daglige forpliktelser.
Men hva er det…
For det vil variere, etter hva en føler en må ha.
Tak over hodet, varme, mat… slikt er ganske grunnleggende.
Men trenger man en ny sofa?
Eller nye sko?
Er skoa utgått eller er det fargene som gjør at en må ha de.
Med en ny «ting» i hånden føler en på en slags lykke.
Spesielt om det er noe en lenge har ønsket seg.
Men så går det over, så da er det greit med kjøpekraft.
Slik blir vi denne hamsteren som løper rundt i hjulet, som driver samfunnet etter ønsket om mer.
Bildet er tatt av Zdeněk Chalupský fra Pixabay
Og så er det en fordel om en ikke er slik alt for lykkelig og fornøyd med situasjonen, at det kan hjelpe på å kjøpe for å få opp følelsen.
12. april hadde vi i Norge overforbruksdagen, samme som i fjor. Gjennomsnittet for resten av verden var 27. juli. Vi har brukt vår andel. Siden 2015 har forbruket vår steget med 15%.
For vi kjøper.
Mat, tekstiler, arter forsvinner.
Hurra for kjøpekraften.
Sjøl har jeg tre forbruksprodukt på ønskelista mi…
Symaskin har lenge stått der, så oppdaga jeg VR-verdenen og nå har jeg fått enda et produkt; Ipad med tegneprogram.
Så jeg er ikke bedre.
Men jeg jobber.
Med hodet mitt.
Med tanker.
Prøver ikke kaste så mye, ta ansvar for mitt eget matavfall, kjøper lite og prøver å gå for gjenbruk…slikt.
Jeg har likevel veldig mye jeg kan jobbe fram mot, ikke minst få inn kunnskap.
På ønskelist mi er det vel bare symaskina som har noe slags bærekraft.
Noen ganger er en sommer over. Andre ganger er en påske over. Jeg sitter her å tenker tilbake på påska 2023.
Den har først og fremst vært folksom.
Og den har vært hyggelig.
Men grunnen til at jeg nevner «hyggelig» på andre plass er at jeg var ikke på topp da påska starta. Faktisk er ennå temperaturen knapt nok gått ned til normalen.
Påskedagene skulle hun tilbringe på Oppdal med sin kjære. Der skulle det være aktiviteter i flere dager med renn, filming og jeg vet nesten ikke hva.
Etter hun dro ble det et lite påskebesøk før torsdagen, da mellomste og eldstemann kom.
Fredag var vi alle bedt på feiring av fødselsdag hos minstesøsteren mi.
Da hun fikk en jordbærlue og jordbærjakke fra datteren som hadde opp til flere lignende antrekk, fikk lattermusklene trimma seg.
Ellers fikk hun også et miniartyrhus som hun hadde laget. Skikkelig detaljert med bittesmå tallerkner og mye anna smått.
Her beundre mellomsta mi byggverket.
På formiddagen på lørdag kom mellomste søsteren min og mannen innom.
De hadde med seg mor, for hun skulle spise lammelår sammen med oss på ettermiddagen. De hadde hatt noen dager i sin ferieleilighet og var tilbake til bypåske resten av påska.
Jeg tok opp forskjellig fra fryserene; rundstykker, skolebrød og aniskringle, slik at vi spiste en enkel lunsj før de kjørte videre.
Vi hadde ikke alt som skulle til lammelåret, derfor ble det en tur til Øra, altså Kyrksæterøra.
Mor var også med, valgte å sitte i bilen. Hun fikk likevel mange flere inntrykk enn en vanlig dag.
Jeg hadde fått næringssorg, redd for at låret kunne bli for lite. Derfor ville jeg lage blomkålsuppe til forrett. Hjemme sto låret og stekte.
Tilbake igjen kom en tremenning av barna som mellomstetøtta hadde bedt. De hadde snakket om påska tidligere, moren hennes hadde hatt de samme påsketradisjonene som vi hadde på påskeaften. Lammelår og gjemming av påskeegg. Moren hennes døde for en del år siden. Var veldig hyggelig at hun ville komme og dele kvelden med oss for oss alle <3.
Kjæresten til mellomste kom med bussen, så da vi gikk til bords var vi likevel ikke så mange – som det kan høres ut, vi var bare seks stykker.
Og det ble mer enn nok mat.
Hadde spurt mor om hun ville overnatte, men det ønsket hun ikke…så endelig, tror faktisk det var første gang hun brukte TT-kortet sitt etter hun ble enke.
Alt fungerte, hun kom hjem i passe tid før Hjemmetenesten kom på sin kveldsrunde.
Før tremenningen reiste tilbake til sin bestemor kom datter til yngste søster innover om kvelden. Så de fikk også møttes.
Da hadde gutta gått i gang med å tenne opp bålpanna.
Juletreet hadde ligget på terrassen siden jula, jeg hadde hørt det ikke var så bra å brenne det i ovnen, nå forsvant inn i flammene.
Og utsagnet om at jula varer til påske fikk ny mening.
Vi snakka om at dette kunne bli en tradisjon, brenne juletreet påskeaften.
Første påskedag fikk jeg hengt ut flagget før frokosten.
Eggene fikk en lettvindt dekor.
For eldstemann skulle reise opp til Trondheim og det gikk buss bare fra Øra, så måtte kjøre han.
Vi fikk en trivelig stund med masse prat før han forelska forsvant inn på bussen.
Jeg har fått sett bilde av en nydelig jente, han var bedt til henne på middag. Vi får se hvordan det går.
Jeg ønsker alt godt.
Tilbake hjemme var det bare to igjn, de satt i sola, de tok seg turer og vi snakka.
Sjøl følte jeg ikke den store entusiasmen for tur.
Men prate kan jeg.
Og kjæresten til mellomste har spennende planer.
Mellomsteberta begynte å bli utolmodig, det var snakk om å utgi noen av snuttene hennes, men det tok så lang tid at hun jobba med sjøl å få lagt det ut på Spotify aller først.
På søndag var det snakk om å besøke mor, men så fikk de to siste skyss til Trondheim tidlig på dagen.
Plutselig var det tomt og stille.
Men det er godt det også, spesielt etter den fine påska med fint vær og fine folk.
Jeg kjørte innover til mor i går ettermiddagen. Hun trenger også folk rundt seg.
Og da jeg dro var det siste jeg hørte at jeg måtte komme snart tilbake. Tenker å ta turen i morgen.
Påska er over og hverdagen banka på døra.
Med alt sitt.
Mandagsmøte, skriving, planlegging og sommeren som rykker nærmere. Etter lunsj i dag var jeg helt kadaver, jeg sovna – så første arbeidsdag etter påske og etter influensa ble heller kort.
