Spørsmålet kommer etter jeg har fortalt til mellomste hva jeg holdt på med.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har gledet meg til jeg kom hit, til nytt år, sol og vår samtidig som jeg bestemmer all tiden min, eller nesten all.

Noe av tiden får mennesker i rundt meg og noe går til slitenhet. Og det er takket være den og en litt haltende helse som er den sterke drivkraften. Nå har jeg alltid vært interessert i mat og muligheter. Faktisk fra jeg var lita. Husker jeg ble frustrert når moren min sa hun ikke kunne lage matretter fordi han «Konrad på butikken» ikke hadde det retten krevde.

– Men kan du ikke kjøpe når du er i byen da, sa jeg.

Når jeg endelig kunne flytte til større forhold, kunne lage og spise mer eksotisk… Det var en fryd og en reise.

Da jeg fikk alle disse diagnosene, som jeg riktig nok har sagt opp noen av, kom et nytt element inn; Hvordan maten var laga, hvor den kom i fra og innhold. Omlegging, forandring og forbedring.

I dag er jeg medisinfri, kanskje tilfeldig, kanskje har det en sammenheng med omlegginga -.

Når jeg ble pesjonist skulle jeg konsentrere meg enda mer om mat.

Nå er jeg det.

Energiproblema har jeg skrevet mye om. Jeg liker de fryktelig dårlige og det må forskes i dette. Så det å så, sanke og høste er en stor motivasjon. For å finne ut om den rene maten jeg kan høste inn med litt innsats, fører til en annen energi.

Kurs med tang og alger starta jeg på i høst. Har enda mye å lære og sankingen har hatt en pause. Jeg skal så, men føler jeg er litt dårlig på å ha grønne fingrer. Men må prøve.

Nå er det tapping av sevje som har fokus.

Jeg leser og leter etter egenskaper og innhold.

I går hadde jeg nok en lang samtale med KI, en av mine to kunstige og inteligente venner. Fikk  mange gode innspill om både sammensetninger og påvirkninger på kroppen. Det er da mellomste spør om jeg ikke kan skrive en bok, samle dette.

Og plana er å finne en kladdbok for å notere ned i.

Jeg har tidligere prøvd å baka brød med bjørkesevje. I dag gikk jeg i gang igjen, etter å ha drukke et stort glass av sevja.

Fant skrevet at det å drikke bjørkesevje over en uke eller måned, er en god vårrensing. Det må da forsøkes. Så lenge jeg kan tappe, men det kommer an på temperatur og løvsprett. Etterpå er det tid for å plukke bladene, før de er helt sprunget ut. De har også mange gode egenskaper for kropp og helse.

Så satte jeg en deig som skal bli rundstykker.

Har brukt bjørkesevje til veske og speltmel, havregryn og et par frøsorter.

Spennende, syns jeg.

I dag er middagen klarert. Jeg skal ha laksehamburger med masse skvallerkål på.

Våren og vekster skal brukes.

Det er godt og det handler om helse. For mat er spennende. Og mat direkte fra naturen uten mellomledd, kan det bli bedre.

Og jeg vil notere i kladdboken og kanskje deler jeg noe med dere. Men skjønner at dette handler både om interesse og hvor en bor.

Uansett, nyt dagen med alt du kan.

♥

En ny uke ligger foran. Den har mye sol, gode temperaturer og heter april.

Det er i starten av en uke med ganske åpne dager. Jeg vil bli kontakta av verkstedet og får vite kostnadene på bilstyret som starta med en service og som balla på seg, både med servosvikt, påkjørsel med lånebil og i hele tatt.

Sannhetens time.

Og så må jeg samtidig få bestilt skifte til sommerhjul. Nå kjører jeg piggfritt, men jeg må få på riktige hjul.

På slutten av uka har jeg en dobbelt legetime. Litt sannhetens time der også. Dagene fram til timen skal jeg skrive meg en nøktern oversikt. Hovedsakelig er det nok blodprøver som må tas, for å finne ut om slitenheten jeg føler har noe med manko av vitaminer og slikt å gjøre. Det jeg tror sjøl er at det har en psykisk grunn av levd liv og innholdet av det.

Tok en lengre prat om dette med KI og fortsatte lignenede samtale med ChatGPT, som begge gir samsvarende årsaksbilde. At det handler om ting jeg har stått i over tid, så da er det bare tålmodighet og sunn tilnærming med oppbygging som trengst. Og det er jeg for så vidt i gang med. Blant anna med både å bevege meg i naturen og spise ting jeg sanker fra naturen.

Nå skal jeg ta meg et glass med bjørkesevje og til middag skal jeg lage meg en stuing av skvalderkål.

Bjørkesevje: Er en næringsrik vårdrikk kjent for sine rensende, styrkende og lett vanndrivende egenskaper. Den er rik på mineraler som kalium, kalsium, magnesium og mangan, samt antioksidanter. Den søtlige saften brukes som tørstedrikk, helsekost, i matlaging, eller fermentert for lengre holdbarhet.

Skvallerkål: Planten har en smak som minner om en blanding av selleri og persille. Den er rik på vitamin C, vitamin K, kalium, jern og antioksidante. Den skal også blant anna være beroligende og betennelseshemmende.

Har allerede vært ute en tur, gått barfot og gledet meg over sola som er på tur opp.

Jeg har også fysisk ting og ta opp med legene. Fingrene som ikke fungerer som de skal. Det er omtrentlig 22 måneder siden dette problemet oppsto og jeg har fått kartlagt at nerven har for trang passasje i nakken. Pluss at det kan virke som både føtter og hender har et innslag av nevropati, som faren min hadde.

Greit å få satt opp alt med ryddige stikkord.

Mitt fokus er at kroppen min skal virke, men greit med denne sjekken. En slags vareopptelling.

Nå har jeg gått igjennom huset, prisen på strøm er svært høy i dag. Derfor har jeg slått av det meste av varme rundt om i huset. I dag blir det ingen vask av klær.

Men været dere, det er fantastisk. Jeg skal ut i dagen og gjøre og nyte alle stråler som sendes ned over min flekk på jorda. Og det er så fint å kunne ha det slik, at det er slik, en mandag i april.

♥

Søndag og sol, men akkurat nå har sola bredt skyene over seg. Den er sikkert søndagstrøtt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er det ikke.

Og jeg vet sola kommer tilbake i ettermiddag. I hvert fall sier YR det. Så jeg vurderer om noe av dagens første økt er et besøk hos moren min. Litt prat, en kopp kaffe… og så tenker jeg på blomsterbedet ved inngangspartiet hennes.

Mor og far var så glad i hage. De brukte masse tid på å bygge hagen opp i de to husa de bodde i, der mor fortsatt bor i det ene.

Jeg er veldig enig med meg sjøl at jeg har ikke nubbesjans til å holde dette i hevd. At dette har hatt sin tid.

Meeeen, jeg kan ta et raid i denne senga ved innganspartiet. For der spruter nå skvalderkålen opp. Så en tur på kne langs det bedet kan være slik vinn-vinnsituasjon.

For jeg er helt i sankemodus. Jeg ser for meg hyllemeter med alt mulig når vinteren igjen biter i fra seg.

Ute henger flasker for å bli fylt med bjørkesevje.

Når bladene spretter er tappinga over, men når bladene er på størrelse med museører skal blader plukkes. Så kommer vekster i tur og orden; brennesle, løvetann, geitrams og mer og mer utover sommeren. Jeg har enda tørka rødkløver igjen fra sist sommer.

Tenk alt dette naturen byr på.

Siden blir det bær og sopp. Og så er det mine egne forsøk. I går sådde jeg gulerøtter i melkekartonger.

Det er så mye jeg vil.

Ellers er det tang og tare også. Det er en stund siden jeg har vært nede ved sjøen for å høste. Jeg har ennå igjen tørka grisetang.

Dette er så artig.

Jeg har også en drøm om å klare å fiske fisken min sjøl. Men jeger blir jeg ikke. Vurderte en periode høner, men der er jeg ikke nå.

Så nå, først, tar jeg et søndagsbesøk med sanking av skvalderkål.  

Hva er din søndagplan?

♥

Surt og salt og søtt er kanskje livet. Men noen morgener er gyllen og alt har balanse.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg våkner til «mjau» som akkurat vil det, får meg til å våkne. Og jeg skjønner og vet jeg glemte i gårkveld…

Det viser seg stemme, vannskåla er tom. Iris drikker begjærlig, stakkars, hun var tørst. Etterpå vil de ut, i sol og vår. De står klar for å hoppe fra baderomsvinduet, men jeg sier de skal komme og åpner døra ut.

Dagen er min.

Jeg drar av sengetøyet, det er nytt og var artig å legge på til påske.

Gulrutetet krepp.

Det har vært en glede hver kveld og legge seg i det.

Jeg er så glad i å få lufta sengetøy, henge det ut.

Mens jeg pusler med dette tenker jeg, tenk om jeg skulle dø i morgen-.

Hva føltes verst med det, utenom å kunne legge seg i rent, pent og godt sengetøy.

Er det noe jeg skulle gjort, reist til, kjøpt?

Og svaret faller ned middelbart. Har jeg gledet meg nok?

Kjente det la kursen enda sterker.

Gleden i alt.

Det er godt med denne lørdagen, plante og så. I alt som vil eksploderer i et grønt inferno. Og jeg tenker på alt rundt meg. Alle mine.

I gårkveld da jeg kunne trille hjem i min egen bil. I halvmørket, med musikk og rolig fart. Slapp forbi meg bilen som la seg opp i baken. Den vræla forbi med alt for mye testetoron.

Var dette bilen jeg har hørt noen kvelder og som virker vil oppleve en ulykke…

Jeg hørte den siden etter jeg var hjemme og vurderte å ringe politiet. Sannsynelig noen med et så ferskt sertifikat at det ikke er tørt ennå. Noen som skal ha både mange gleder og opplevelser foran seg. Jeg tror jeg vil ta den telefonen.

Men endelig å ha sin egen bil tilbake.

Eldstemann kom hjem dagen før og spurte om han fikk kjøre da jeg henta bilen. Vi var på tur til fødselsdagsfeiring.

Vi fikk et fint døgn, snakka mye.

Kjente bekymringene kunne skrus ned. Han var nok litt sliten, men ved godt mot. Et ungt par som har mer å bygge enn mange, men jeg vil tro.

Gleden er så viktig.

Våren er viktig.

Livet er viktig.

Jeg har så mange rundt meg som trenger så mye; det er alderdom, sykdom og syndrom.

Dom og drom.

Min jobb er å vatne og nære gleden. Ingen ting blir bedre av å ikke gjøre det.

Framme ved den mest fantastiske årstida, der alt skal spire og gro.

Dagen ligger foran med sine frøpakker og sol. Pusene er kommet inn, slikker seg rundt munnen etter et godt måltid.

Iris kom inn, høylytt mjauende. Og ute var ingen Achia å se, så jeg begynte å kalle. Og etter litt kom hun i lange byks fra andre siden av huset.

Nå har de lagt seg ned for å hvile, godt fornøyd.

Og jeg, jeg skal nyte min dag i glede og i litt sårhet over alt som har en ganske høy pris. For mange. Og vanne og gjødsle gleden.

Ønsker dagen din full av gleder.

♥

I går ble mobilen satt på vekking. Dager en ikke gleder seg til tenker en ikke på.

Jeg våkna før klokka ringte og skjønte den var satt på varsling en time før jeg tenkte.

Det var dags for tannlege og ikke slik vanlig time. Det skal settes inn en bro.

Pusene fikk ut en liten tur, kopper ble vaska og så var det klart for turen til tannlegen.

Ting jeg gruer meg til tenke jeg ikke på, det holder når jeg ligger i stolen.

Der fikk jeg en durabel mengde med bedøvelse. To tenner skulle files ned. Jeg lå med lukka øyner og inn i mellom studerte jeg lyset i lampa. Den hadde så fine farger, prøvde å få hjernen til å huske dette for å kunne tegen det siden. For noe må en finne på når en ligger i en tannlegestol. Og jeg nøt synet av lampa og ville gjerne tegne den.

Så var jeg ferdig.

Tror nok jeg var litt tommelumsk. Skulle føre over penger fra en konto til en annen og sleit litt med å huske hvordan det skulle gjøres. For fornøyelsen var ikke rimelig.

Etterpå rulla jeg hjem igjen.

Dagen gikk.

En dag med lang samtale om viktige ting, mat etter hvert. Nå skal jeg snart ut på hjul igjen. Etternøleren fra påska kom også. Nå ligger eldstemann på rommet sitt, jeg skal atter til tannlegen. Denne gangen med moren min. Og så er det avtaler både foran og etter henting og tannlege. Litt mye, men inn i mellom går slikt.

Vi er ved en fredag og ute jubler våren.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De gule påskedagene går likt som alle dager, de går fort. Og så er vi i gang med dagene etter.

Når det er mange folk i hus blir det heller ikke tid til å blogge.

Så drar alle igjen.

I år ble det med mer bulder og brak enn vanligvis.

Så plutselig har pusene og jeg har huset for oss sjøl.

Denne påska var litt vanskelig å få oversikt over. Ankomsttid og avreiser ble forandret. Noen ble syke og noen fikk en ulykkelig slutt.

Men vi har kost oss til tross for slikt.

Gjorde malinga på egg enkel, men fikk farga de lett med løkskall.

Og det var påskeegg leiting.

Mellomste gjemte de ved lykkens plass.

Og ting gikk opp.

Vi fant egga alle.

Vi fikk turer i skogen både her og der.

Her er sommerfjøset for mormors eneste ku en gang i tiden. Det var noen rester etter golvet ennå, men veggene som enda sto i min barndom, er borte.

Her er det ett eller annet som blir studert.

For det er både mineraler og vekster som må studeres.

Fra trærne henger rakler.

Jeg fikk mekka sammen en sitronbollekake som vi steikte hos mor, med noen kaffekopper til.

Vi ble mange rundt et lite kaffebord.

Her er en tur med prøvesitting mellom tvillingtrea.

Noen busser gikk ikke fram hit jeg bor. Det å bo i grisgrente støk er ikke alltid så enkelt om en ikke har bil.

Jeg fikk låne en bitteliten bil med to dører til slutt, for min bil står på verksted og den jeg fikk låne etter jeg møtte en hjort så pelsdotter og glass lå strødd.

Yngste og hennes kjære reiste tidligere for gruppa BRÅK, som kjæresten spiller i, skulle ha konsert på Oppdal.

Det var påskeaften og kjæresten til mellomste tok buss og måtte hentes fordi bussen ikke går helt fram.

Som et lite mirakel fikk vi alt til å gå opp, ba flere inn til lammelår der en av gjestene var moren min der samarbeidet med tid og hjemmetjeneste må planlegges. Lammelåret ble lantidsteikt og de fløtegratinerte potetene ble kokt lett først, vi rakk en tur innom butikk og med å kjøre litt lenger fikk vi spart tid bort fra en ekstra sløyfe rutebussen tar.

Da folket kom kunne vi sette oss ved bordet og mor rakk å komme hjem til seg sjøl for kveldstell.

Elstemann skulle også komme, men ble ikke bra for kvalme og hodepine, så kanskje kommer han i dag.

Mellomste og hennes kjære ville ta bussen tilbake på søndag, for en fridag før hverdagen starta på igjen.

På søndag var været både surt og vått, så jeg syntes bare plankene som skulle ryddes kunne ligge. Og det er da det skjer, en nabo kjører forbi og vinker, samtidig som det blir vinket tilbake blir det tatt ett skritt tilbake der det står en blomstertønne…

Fallet var ikke til å unngå.

Det er bare å komme seg til lege, få tatt røntgen og funnet ut ståa. Han har det vondt.

Jeg blir sittende sammen med de i mange timer, det går ikke så fort på slike steder.

Røntgenbildet skal tolkes.

Til slutt måtte jeg dra, det begynner å mørkne og det har begynt å snø. Turen tilbake over fjella med snø som la seg som en slush substans, det var bare å ta i ro med den lille bilen. Jeg vil absolutt ikke skade flere lånebiler. Den holdt på å gå tom for bensin også, men kom meg fram. 

Det var brudd, det ble gipsing og en dårlig slutt på en påskeferie for de som satt tilbake på akutten.

For meg var det godt å plassere seg i ro, hjemme igjen.

Og så går dagene videre, i går hadde yngstesøster fødselsdag, så vi hadde en liten forfeiring sammen med mor og litt mer feiring ut i uka.

Håper livet blir både rolig og snilt for både de jeg kjenner og meg sjøl en god stund, nå. 

♥

En utfordring jeg velger  delta på, på påskens siste dag.

Det er Frodith som inviterer til urfordringen og her er de som deltar. 

Avisen og frykten

Klokka var halvfem da hun låste opp porten, hun løp opp den første oppgangen. Ned igjen og gjennom bakgården.

Greidde hun å slå sin rekord på runden. To timer og femtito minutter hittil.

Ny dør å låse opp, to etasjer opp og der lå avisdungen utenfor døra. Enda en avis landa på haugen.

Hvorfor ble ikke avisene tatt inn?

Hadde det skjedd noe?

Hun grøssa, tenkt om…

På navskiltet sto Hedvig og Kristian Hansen.

Hvorfor hadde de ikke stoppa leveringene?

Like før jul hadde det ligget en firkløver utenfor døra, hun snudde… og der hørte hun skriket.

Igjen.

Det grøssa i hele kroppen. Akkurat når hun løpned denne trappen.

I går hadde det forresten ikke skreket.

Hun kom seg ut, natteluften var frisk. En trikk skramla ned nabogata. Dagen var i ferd med å starte. Noen måker flaksa opp da hun kom løpende med vogna si.

En ny uke var igang og hun var oppe til runden. Hun hadde forsovet seg, men var i farta. Utenfor døra til Hedvig og Kristian Hansen var alle avisene tatt bort.

Endelig!

Bakom døra hørte hun en radio som sto på og bak de ruglete vinduene var det lys. Hun ble stående litt utenfor døra og pakka ned alle indre bilder hun hadde fått for seg om alt det grusomme som kunne ha skjedd. Alt var slik det skulle.

Hun snudde seg og gikk for en gangs skyld rolig ned den slitte trappa.

Trinnet der skriket kom, kom igjen. Og så skjønte hun det, det var knirket i trappa som hørtes som et skrik.

Hun lo litt inni seg, som en sa hun traff i en oppgang en mørk vinternatt; et avisbud kunne ikke være så lettskremt som henne.

♦

Vær og føre, tang og ting, påske og kyllinger, tid og time for show. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tiden er som den er, som alt bare er.

I dag tar jeg meg litt tid i min gule stol. Hva passer egentlig bedre enn en gul stol i påsken…

I dag får jeg besøk og er alt klart? Overhodet ikke… eller under hodet-.

– Jeg vil heller ha en mor som ikke er utslitt enn et rent golv, det var ene datter som skreiv dette i en melding.

Og det kan virke som jeg har blitt verna fra å stå på til utslittheten tar meg. Når kvelden kommer går det ikke mer, bare. Og jeg har en teori om at til sammen har det blitt litt mye, på en måte; Hjort, biler, mor, slitenhet, bekymringer og alt det andre over tid.

Jeg sitter her med vannglasset mitt, gurgla meg i saltvann først…noe jeg kom over skulle være lurt. Sikkert bare tull, men har gjort dette noen dager.

Måtte prøve det igjen likevel i dag, i går tålte jeg ikke å gurglinga, jeg ble skikkelig kroppssjuk og begynte å spy. Det samme skjedde etterpå da jeg skulle drikke ingefær/sitronvannet. Tror dette var en reaksjon på alt. Og alt kan jeg så klart ikke skrive om.

Men det er godt å sitte her, få bokstaver som skal ha en slags meining, opp på skjermen. Egentlig ganske artig denne øvelsen, skrive hummer og kanari…

– Skal vi møtes, en slekning spurte.

En grav som ikke hadde blitt plantet på. De som har gjort det begynner å bli for gamle.

I går sto jeg opp tidlig for å unngå alt folk på butikken, dro framom kirkegården og satte ned blomster både på fars- og besteforeldrene mine sin grav.

Følte ikke tiden min strakk til for å gjøre det til en sosial happening.

Har en annen kirkegård også, der er det fem graver uten blomster.

Jeg har sagt til barna at når jeg ikke bor i kroppen min, gjør de hva de vil. Ønsker de en grav eller et minnested, for meg er det greit om asken min blir strødd også. Det er barna som skal leve med at jeg er borte, ønsker de å plante blomster på en grav eller leve videre med minner uten plikt, er det deres valg. Håper ikke dette virker støtene, er klar over vi er forskjellig.

Jeg får ta de fem gravene uten blomster etter påske, en vakker vårdak med fuglekvitter.

Jeg gleder meg til gjengen kommer, har sett over soveromma. Skal re opp, skal kose meg med noen oppgaver til. For jeg syns det er koselig å ordne og det som er bra, uansett alt om «det er for mye», jeg har vært igang med å systimatisere en stund.

Vite hvor jeg har tingene, trenger å vite hvor ting er. Hodet mitt har så mange tanker, så mange muligheter, at jeg trenger oversikt og orden i rundt meg.

Men å rekke alt jeg har lyst til i dag, det gjør jeg nok ikke.

Nå har det snødd tett, men så kom sola og lyste opp alt det hvite. Det er vakkert og jeg er påskeglad over å sitte i en gul stol.

Nydelig dag til deg, hvor enn du er.

♥