Pusene spratt med høye hopp rundt meg, ville være med.
Jeg ville se om det hadde begynt å spire, men var redd for at pusene kunne oppdage jorda å få lyst til å gjøre unevnelige ting der. Så jeg gikk fort tilbake og kalla på dem. Og de kom. De fikk en liten porsjon med våtmat. Jeg må få gitt de det jeg kjøpte inn her om dagen; en blanding av flåttmiddel og markkur. Kanskje jeg skal få ordna det før de slippes ut i sola.
Det er ikke den store varmen, men fint likevel. Jeg har gjort mine øvelser.
Tenker dagen bør brukes ute. Slå en renne for å få satt ned erter. Jeg tenkter på at om jeg får til den terrassen jeg tegna opp i går, kan resten av jorda bli til nytte.
Fikk bilder fra Oppdal. der hadde yngste, kjæresten og en venn jobba med jordfreser. De hadde satt ned forskjellige nyttevekster. Så fint det er med både muskler og en jordfreser.
Jeg møter de til helga. Sammen med mellomste og kanskje eldste.
Juni har passert midten.
I dag har jeg ikke behov for verken medele så mye eller fundere. Så da går jeg inn i dagen inni meg sjøl. Det er en grei start.
Det er ingen varme. Men slik er sommeren. Jeg har uansett fri.
Det er såpass kaldt at jeg vurderer å sette på varme. Men kan kanskje koke meg en kopp te aller først.
Tirsdagen er uten planer.
Jeg har uasett noen ting og tang jeg ønsker. Det ene er å skrive et blogginnlegg (som jeg er igang med), svare på lommentarer og lese noen blogger som jeg også håper jeg får lyst til å kommentere.
Jeg ønsker å ta et par leksjoner om mat, kost og bevegelse, det jeg meldte meg inn i. Og når jeg nevner slikt, har jeg også engelsken. Og tanget, der har det vært en lang pause. Der jeg ønsker å notere ned og ikke bare lytte.
Jeg har også noen golver jeg vil ha vasket, kan jeg få vaska ett er det en bra framgang.
Og så er det dette ute, som erter og gulrøtter. Som må ned i mer jord. Ute.
Men jeg syns det er artig med disse oppgavene.
Og så er jeg spent på hva jeg får inn som pristilbud på dette som har med utslitte terrasser å gjøre.
Slik ser det ut i dag fra oven og tegna.
Og slik er det jeg ønsker det skal bli, om jeg får til alt.
Tror nok jeg skal ha flaks for at alt går. Men uansett vil jeg bli glad for en hel og sammenhengende treplatting rundt halve huset. Jeg sa til mellomste at om dette blir og jeg har fått meg i oppvaskmaskin også, da…
Akkurat nå ser det ut som en forlokkende drøm full av herlighet. Nå har jeg det likevel bra uten at alt dette er på plass.
Jeg har kommet meg igang med litt daglig bevegelse igjen i starten av dagen.
Jeg skal lese en bok jeg fikk i posten som heter Vagusnerven og gleder meg på å ta fatt.
Slike trivielle gjøremål opplever jeg kjempefint og spennende. Faktisk mer spennende enn meldinger som kommer slik dann og vann fra hankjønn på tørr leiting etter hunkjønn. Er jeg blitt for gammel, har jeg opplevd for mange, er de blitt for gamle, er det for mange levde liv med sine problemer…
Kanskje en blanding av alt.
Takke meg til en bok om vagusnerven, protein og kjøleskapet fullt av spennende grønne vekster.
Jeg har vært ut og båret plank som skal bli en ny terrasse. Arbeidet blir nok ikke før til høsten, så får bare bruke den som er forsiktig gjennom denne sommeren. Den begynner å bli prega av år.
Jeg har noen planer, så nå vil jeg få høre hvor mye jeg kan få til av dette.
Og så har det vært en helg.
En fin helg.
På fredagskvelden kom mellomste med sin kjære. Jeg hadde laget noe som jeg nesten aldri har laget, lapskaus. Med kraft kokt av bein.
Og jeg var enig, den smakte. En liten rest igjen til i dag også.
Vi besøkte mor på lørdag og jeg tok med vaffelrøre som vi satt ute i sola og koste oss med.
Jeg har kanskje fortalt at jeg har kjøpt såpebobler som jeg har stående hos mor. På fredag kjøpte jeg såpeboler til meg som jeg blåste ut i glede på de kom på fredagen. Og på lørdag kjøpte mellomste seg også såpebovler.
Så da blåste vi boblende bobler.
På søndag fant vi ut at vi ville gå oss en StikkUt tur.
Der var det både steiner og natur som måtte studeres.
Og fibeinte som sier både MØ og BÆÆ og mye anna.
Herlig tur.
foto:asbjørg
Og på dette bildet var det regelrett kulokk, jeg ble så facinert at jeg glemte å ta opp en filmsnutt. Neste helg skal mellomste ha en liten konsert, men det blir sikkert ikke kulokk da.
Jeg lasta ned Duolingo, syns engelsken min er for svak. Men det var ikke oversatt fra norsk, så måtte gå om svensk. Med hjelp av mellomste som har over tusen sammenhengede dager med appen. Jeg er i rute, ti minutter om dagen skal gjøre susen, så jeg har to dager nå i appen.
Pusene syns nok det var godt med flere i hus.
Her har Achia ute på en kveldstur.
foto:asbjørg
Iris er den raskeste av de to.
foto:asbjørg
De leker seg godt sammen, fyker opp i trær og lever et spennende liv.
Men så dro de tobeinte med bussen på søndagskveld. Og vi tre som var igjen i huset våkna til en småsur mandag som er i gang.
Sommeren går forover. I dag kom feriepengene, mine siste.
Sola sender strålene sine inn i kald luft, står en midt i strålene varmer det.
Sommeren bykser forover. Snart er vi i midten av juni.
Løvetann og syrin har nesten blomstra helt fra seg.
Jeg skulle gjøre så mye med løvetannen, jeg skulle sanke så mye.
Det eneste er et glass med brennesle.
For jeg er blitt tatt av det unevnelige i senere tid, altså mer av det. Men jeg leter etter kilden til det motsatte, for jeg kan ikke bare la tida skli slik forbi. All erterplantene som skal ned og alt det andre…
Men ikke i dag, i dag er det ikke hagen som får fokus.
Jeg må handle; matvarer til mennesker og katter, apotek for blandt anna dusjolje, utapåjakke burde jeg sett etter og ikke minst støvsuger. En robot på pause er til lite hjelp. Og uansett kommer ikke den til over alt.
Da jeg slutta jobben i fjor ba jeg om å få utbetalt feripengene i år. De kom i dag. Det er så godt med litt ekstra.
En utapåjakke må jeg kjøpe meg, har et to-tre gamle på et par hundre år. Det betyr at jeg rett og slett unngår å bruke dem.
Likevel er det vel ikke dette jeg skal bruke tid på i dag, utenom mat til tobeinte og firbeinte. Og kattsand.
For i kveld kommer et par av gjengen min. Og nå syns jeg det er veldig lenge siden noe av de har vært her. Og noen stemmer det godt på. Mellomste var her for ikke så lenge siden. Og i påska var de begge her, et besøk som endte med knall og fall.
Jeg gleder meg til mellomste og samboer kommer!
Men jeg har en jobb å gjøre der det unevnelige ikke har plass. Så det er bare å gå til verket med oppbretta ermer og dødforakt.
Tror jeg tar handling først, så slipper jeg kanskje unna før det blir for fullt av folk på butikkene. Må kjøpe kosematen til pusene. Vi har en fast rutine, når jeg går og legger meg kommer pusene hoppende etter inn på badet. Der får de goodis, små biter av tørka sei. Dette er en topp avslutning på en dag. Nå er posen tom og slikt går ikke. Så det er det viktigste grunnen til en tur på butikken. Og litt godt til oss på to bein også, må til.
For vi går i ring, i tankene. De tanker som er tenkt, tenkes igjen og til slutt har vi en solid sti, eller kanskje en motorvei, med de samme tankene.
Jeg er ikke av de mest regelbundne, men har møtt og kjent de som du nesten kan stille klokka etter. Som ung var jeg opptatt av å ikke gjenta, for eksempel ikke ta det samme setet på samme side i bussen.
Likevel, jeg tenker også de samme tankene, gjør det samme. Snakker om det samme. Eller, jeg snakker ikke så mye, har vent meg av det, utenom med meg sjøl da.
Før trodde jeg at jeg var ekstrovert, men siden fant jeg ut at jeg var nok mer introvert.
Jeg liker ord, ord er nesten som farger. Du er så kunstnerisk har jeg hørt noen ganger oppover livet. Det jeg hørte var at folk sa jeg var rotete.
Senere i livet, da jeg sa i arbeidssammenheng en gang at «egentlig er jeg kreativ». Og fikk til svar at det er forskjell på å føle seg kreativ og være det!
Sa ikke noe mer da, siden har jeg tenkt på hva var det mottakeren egentlig hørte jeg sa…
Jeg har slitt med den jeg var, for tilbake i tid var jeg en blanding av veldig sjølsikker på hvem jeg var samtidig som jeg ikke var som jeg skulle.
Sannsynlig ikke så unikt, for mange av oss ble oppdratt, spesielt som eldst.
Så jeg gikk ut i verden med denne margen av sjøsikkerhet og et ytre full av usikkerhet. Heldigvis har jeg etter hvert lært meg å bli glad i den jeg er, trives godt i mitt eget selskap og er klar over at jeg er heldig.
Men jeg er opptatt av utvikling og helst ikke bruke repitasjonen alt for mye. Likevel, sannsynlig er jeg en repitasjon. Tenker de gamle tankene om igjen og om igjen.
Grunnen til at disse tankene kommer sigende er at snart er det ti måneder siden jeg ble pensjonist. Jeg syns det begynner å bli på tide å slippe å bruke ordet det nesten har gått influasjon i…(og som jeg ikke vil skrive), jeg vil ikke at tankene skal tenke at jeg er det jeg føler meg –(som jeg heller ikke vil skrive).
Er det hodet som har laget en motorvei i tankene?
Hvordan tenke nytt og føle nytt?
Jeg får gi tiden de to månedene som står igjen til ett år, sulle videre og se om jeg greier å skape en ny vei.
En ting er jeg i hvert fall klar på, mobil og databruk MÅ ned.
Så nå skal jeg gå ut i den nye dagen, prøve og se etter de nye retningene slik at jeg kan begynne å trappe en ny sti. Ellers må jeg nok også akseptere at jeg er et menneske og menneske er mest en reprise av seg sjøl. For vi har brukt et helt liv til å lære hvem vi er og det er sikkert sant…
Håper det er lite papir oppi dunken slik at jeg slipper. Men må ned å sjekke.
Tirsdagen var en helt annen dag.
Varm og solflekkete.
Og jeg var lat. Heller litt utslått, kanskje…
Av alt som jeg ikke alltid vil forholde meg til.
Hadde ikke kommet meg ut til alt jeg tenkte, da flere meldinger rant inn.
Om klagen eller purringen-.
Ikke min, men jeg vil hjelpe.
Fant ut det var like greit å ta den nå, så var det gjort. Så da ble arbeidslysten parkert der. Plantene som skulle vannes fikk vente på regnet som kom.
Etterpå gikk jeg ut og opp til plassen min. Satte meg ned og bare så i rundt meg.
Blomstene.
Både de blå…
Og de gule.
Ned, graset med sine former.
Opp, løvverket.
Formen der også.
Og lyset.
Jeg hadde med meg et glass med chaga, litt spesielt å sitte ute i skogen å drikke det som var tatt fra skogen.
Den smaker godt.
Og riktig der i det fri.
Så utover.
På skogen og alle grønnfarger. Enda er variasjonen i det grønne der. Siden blir det bare grønt.
Senere på dagen fikk jeg og en kikkestund, satt der å bare så utover. Da kom en tanke som smakte bra. Jeg tenkte at om 20 år, om jeg lever da, vil jeg jeg se tilbake på den tiden som er min tid nå og tenke at da var jeg ung.
Den tanken omfavnet jeg.
Og en skal alltid glede seg over noe. Nå gleder jeg meg over dagens frokost. Det er pannekaker av spinat og banan i blant anna og bokhvete. Oppå er det tatt peanøttsmør, jordbær, blåbær og rista gresskarkjerner.
Høres kanskje ut som en underlig blanding, men det er veldig godt.
Men først var det dette med papiret.
Og siden skal jeg vei å hjelpe til med å få sendt klagen, etter det hente mor. For da er det feiring av en rund dag.
Meldingene på YR er sympatiske. Det forteller at dagen bør være mer ute enn inne. Pusene har forstått det og hoppa ut av badevinduet etter litt kos.
Jeg drikker det lunka vannet mitt først.
Fingrene er stive og såre.
Det koster å leke bonde. Men ikke så verst å få sårskade som et hjerte (fikk et «sårhjerte» på andre hånda også).
I går var forresten oppgaven snillere, strødde jord og kompostjord over kvisthaugen min som skal bli et bed med blomster. Satte ned noen røtter av akeleie og sådde pryderter, ringblomster og blomkarse.
Det skulle bli noen dråper regn, men tror ikke det ble noe av det, for jeg kjørte bort og det virka ikke som det hadde regna da jeg kom hjem. Så bør nok ut å vanne haugen min i dag.
Og potetene jeg satte ned dagen før.
Mens jeg skriver kommer Iris inn igjen. Hun styrer svært bak en stol og da jeg skal se etter ser jeg det som jeg trodde ikke ville skje, har skjedd. Hun har byksa fra rekkverket og inn på baderommet, et hopp på over en meter, men en stor mus, vonn eller noe slikt, inn baderomsvinduet. Alle dører kom opp og nå er freden igjen gjennoppretta.
I går, etter hagearbeid, gikk turen inn til mor. Spurte henne om hun hadde lyst på en kjøretur, så vi monterte oss inn i bilen igjen. Vi kjører til en vei som er lang, nesten ubebodd, masse skog og skikkelig bratt rett opp på fjellet. Hun syntes dette var en deprimerende tur. Håper likevel hun hadde en god opplevelse av turen, men hun var sliten i etterkant.
Det var som alltid godt å komme hjem.
Helt til slutt var jeg innom butikken, jeg bestiller ikke så mye på nett, men matchateen min bestiller jeg. Utenom et par tetyper til, hadde jeg bestilt matchavisp og holder.
Så nå nyter jeg en kopp matcha med havremelk vispa med riktig utstyr. Det er nesten en meditativ handling.
Er opptatt av å kjenne roen i kroppen. Har funnet en veldig fin podcast som heter «Pust for livet». Bestilte faktisk en bok som ble omtalt der om vagusnerven. Jeg er nok i overkant opptatt av kost, kropp og helhet.
Tanker og ting.
Nå skal jeg ut i dagen. Nyte en ny sommerdag uten en bestilling.
Mandag morgen, sol og glede. Jeg måtte en liten tur ut for å se.
Sommeren er her, marka er slått og noen høyballer ligger der.
Potetåkeren som jeg fikk rydda i i går måtte nytes. Nå håper jeg potetene kommer opp slik at jeg kan nyte de også. Det er mandelpotet.
Neste prosjekt er et blomsterbed. Begynte med det tidlig i vår, så greit å får det avslutta og plante planter.
Og så.
Opp å nyte synet til rabarbra og luftløk. Og for så vidt skvallerkål.
Achia hadde fulgt meg gjennom de klipte gangene.
Ser oppgangen til skogen lokker med en tur opp til Lykkens plass.
Inn i skogen der solstrålene filtres imot meg mellom grønt bladverk.
Opp den lille stien barføtt.
Det er en lykke og kan ha det slik.
Er ikke så langt hjemmefra…eller jeg er hjemme. Ser den slåtte enga med renner og baller. Og ikke minst rognbladene som lager sin egen rytme. Må dele bildet til tross for at en finger har lurt seg med.
Og så ligger den der, Lykkens plass. Jeg har endelig fått opp de to plankene. De må jobbes litt mer med, men fullt brukbar til å sitte på.
Det føles som en lykke å sitte der. Kunne ta en liten meditasjonstund.
Se på naturen i rundt.
Lysspillet.
Den blå skogfiolen er bytta ut med blå forglemmegei.
Og gule smørblomster lyser opp over alt.
En fin liten tur.
En morgentur.
Nede igjen venter Achia på meg, hun møter meg der jeg gikk i fra henne.
Noen ganger kan en plan ta tid. Det kan gå både vinter og vår før det blir. Og noen ganger flere år.
– Han er ikke god denne ljåen din, sa han som kom den.
En som hadde stått her på gården, far var her tidlig etter vi flytta hit og slo med den.
Ljåne ble levert til reperasjon i 2019 viste det seg, tida har bare gått så fort at det lukter forskrekkelse.
Da han for sette han igjen sin egen ljå til lån.
Dagen var varm og jeg kjente det fort at dette var uvant. Han som skulle vise meg kunsten å slå var absolutt kompitent, deltatt i konkurranser og gjort det bra i slåing. Han fortalte om ljåene i Sveits der de satt på huk å slo.
Vi har felles oldefar og han bor på gården min morfar kom fra. Når han slo ble graset som det var mykt smør som falt for fote.
Jeg skjønte etter hvert teorien, en «slår» ikke graset. Det hadde jeg forsøkt tidligere. En stryker ljåen langs bakken og i et seigt driv.
Jeg hadde en ljå til, den var av eldre type men med dårlig skaft. Han laga slike og jeg bestilte, men det blir ikke ferdig i år – men kanskje neste år.
Så dro han videre og jeg hadde hatt min økt.
Men i går tok jeg tak i ljåen igen. Jeg slo meg ganger i det lange graset. Rundt der jeg skal plante potetene, gulrøttene og kanskje et par ting til. Opp til rabarbraen og rund noen bærtrær. Bort til der jeg har urtene. Etterpå hadde huden tydelige tegn på dette, det gikk hull på meg. Men dette trengst bare trening.
Det skal bli. Plana er at etterpå skal plenklipperen få gjøre jobben i gangene. Ellers skal det som ikke slått, få gjøre fra seg blomstring før det blir slått ned. Men i dag skal huden få gro igjen og jeg tar meg en tur for å besøke mor. Det var artig å skjønne teknikken bak dette og så fikk jeg til og med litt trening på kjøpet.
Jeg pakka sekken med vannflaske, håndkle, plastpose og hansker. De to siste greiene høres kanskje litt rart ut for en plan med bad, men jeg hadde en plan-.
Og så lå strandkanten foran meg med flo og varme vinder.
Litt skeptisk var jeg nok på temperaturen i sjøen. Og det var friskt, ja direkte kaldt. Likevel godt fornøyd etter et par svømmetak i det våte.
Men kanskje ikke fornøyd nok. Så etter en pause på en stein, litt vann inn i kroppen også, tenkte jeg at jeg måtte uti en gang til.
Denne gangen var det ikke så kaldt, jeg kjente ikke ising i beina. Det ble også flere svømmetak. Jeg greidde likevel ikke svømme hele renna der tang er tatt bort, men nesten halvparten. Slik midtveis på bildet, fram og tilbake med en liten pause.
Så nå er badesesongen åpnet. Og glad og godt fornøyd gikk jeg igang med neste post på programmet.
Før jeg kunne ta veien tilbake med en halvfull søppelsekk med gammelt tang som hadde rekt på land.
Turen opp gjennom skogen ble noe tyngre. Det betydde bare ekstra trening.
Jeg fikk sekken med meg opp. Og i dag skal den tømmes utover jorda der jeg skal plante. For tang er bra både for mennesker, dyr og foredling av jord.
I dag blir det først en hagedag, så en handledag. Skulle gjerne tatt en tur ned til sjøen også, men tror ikke timeplana har plass. Men uansett skal det ikke bli lenge til neste gang turen går ned til sjøen.
