Ny kategori

                                                 

Fikk lyst til å dele gamle innlegg på blogg. Både fra denne jeg har i dag og tidligere.

 

 

 

Det første innlegget jeg presenterer er fra en plattform jeg hadde tidligere, før jeg starta bloggen jeg har på blogg.no i dag.

For denne bloggen var i starten en «vindu» for denne plattforma jeg har tatt  innlegget fra.

Så dette blir et innlegg med mimring på mimring. Om en hendelse som i dag ligger 16 år tilbake i tid.

 

Nå har jeg bodd her jeg bor like lenge som før jeg flytta for å starte på «voksenlivet mitt».

Som 16 år.

Det var en spennende start.

Jeg skriver litt mer i nåtid etter innlegget.

 

Her er innlegget, skrevet 4. august i 2013:

 

 

 

 

“Mimring seks år tilbake

04.08.2013 12:43

I disse dager er det omtrentlig seks år siden jenten og jeg flytta fra Orkdal og Moe hit til Aure. Jeg kom over noen gamle bilder. En slik prosses er ingen enkel sak. Og det var noen arbeidsomme dager der i juli og august. Men jeg hadde hjelp av folk som stilte. Om ikke hadde jeg nok ikke kommet i mål til nøkkeloverlevering til de nye eierne i starten av august.

Det er en periode der alt er fælt, rotete og kaotisk.

Var så glad i kjøkkenvinduet.

Det var ikke tid å jobbe i hagen denne sommeren, all tid gikk med til nedpakking. Så det var et villnis.

Humlen hadde vokst seg stor, men måtte bare være igjen.

Det måtte også leikestua, men grillen fikk bli med.

Etter hvert fyltes flyttebilene opp.

Så bar det veien over fjella og utover til sjøen.

Stabburet var tømt og mye skulle kastes.

Syv katter var med på flyttelasset.

En pustepause i alt det grønne.

Og en pustepause på loftstua, der jeg bodde på flatseng den siste uka.

Nedvaskinga sto for tur, det måtte mer til enn såpebobler.

Jeg hadde mange gode hjelpere for å få vaska ned alt, og var svært takknemlig for hjelpa jeg fikk.

Kjøkkenet ble skinnende rent.

På tømmerstua sto bare tuneren igjen og nøklene og huset fikk nye eiere.

Turen gjekk over fjella til Aure og et nytt liv.

Først en mellomlanding i Mjosundet for jentene, katten og meg. Der først skoledag på ny skole starta. Regner med de lette skritta nedover veien til skolebussen første dag var krydra med mye spenning.

For meg gikk turen opp til Orkdal noen ganger for å avslutte  der.

Så kunne vi flytte inn på Bakk, de første månedene bodde vi i kjellerleiligheta.

Eldstemann skulle begynne videregående og skulle bo sammen med faren på Orkanger.

Mens jentene og mitt sitt nye liv kunne starte.”

 



 

Når jeg i dag ser tilbake på dette kapitelet av livet. Alle åra som har gått både etter flyttinga fram til i dag og de seks åra jeg ser tilbake på i innlegget.

Det var seks krevende år. 

Og de ti åra etter, fram til i dag.

 

Det rare er at jeg føler jeg står i en portal inn i nytt liv.

Ikke som i «flytte», men som en periode er over og noe nytt i gang.

 

En spennende følelse.

 

 

 

Dager

 

 

 

Pause i dagen. Akkurat nå steiker jeg bananpannekaker, det er tomt for brød. 

 

 

Så i dag bør jeg gå i gang med ett eller annet, rundstykker eller brød.

Tror jeg har ingrediensene til å lage rundstykker av cottage cheese og gulrot.

For noen timer siden for jeg ut av huset med bare et glass limevann i maven. Ble veldig glad da jeg oppdaga at jeg hadde vann i bilen, for utgangspunktet var litt for lite.

Det er en times kjøring fra her jeg bor og til museet.

Da er det godt med lydbok.

Fikk inn i hus tinga og prat med giver.

Fikk notert.

Samtalen fløt ut, mange interessante temaer som ble lufta.

På tur hjem dukka også blå flekker på himmelen og solstreif.

 

Så langt kom jeg med innlegget mitt i går.

I dag våkna jeg klokka seks.

Skjønte jeg ikke fikk sove igjen. I og med det ble seint nok i går, tenkte jeg å sover et par timer til.

For i går kveld, i går kveld…

Skal skrive om det siden, men jeg var med i et webseminar som førte til mer.

Og dagen i dag står nesten og hopper, for den har program.

Så opp kom jeg meg.

Nå skal jeg ned i kjelleren, utenom det vanlige møtet er det ferdigstilling av tekst.

Har noen timer på meg.

Etter det går turen til museet hvor jeg får besøk, regner med det tar et par timer.

Håper jeg rekker meg tilbake for både å hente mor og rekke stemmelokalet før det stenger.

Så dette er dagen sin.

 

Har du bestemt deg for hva du skal velge?

 

 

 

 

 

 

 

Sol over store spørsmål

 

 

 

 

Det gikk ikke lengre, allerede andre dagen sporet jeg av.

 

 

 

 

Tredje dagen tenkte jeg å starte dagen med en liten tur ut.

I dag.

For å ta bilder.

Før jeg satte meg ned.

Da jeg gikk ned med dunken med papiravfall så jeg det…

Dagen var nydelig. Lyset var fantastisk.

Jeg må ta noen bilder, tenkte jeg.

Så tenkt som gjort.

Inn for å hente apparatet.

Tok ett bilde med det samme jeg kom ut.

Det ble med det. Neste bilde ville ikke bli til noe.

Batteriet var utlada.

 

 

Håper dette ikke betyr at dagen fortsetter på samme viset som i går, for da fikk jeg ingen ting til.

Den starta kvelden før. Slik som dager alltid gjør, starter alltid kvelden før.

Lillesøstra mi var redd for mor og… slik jeg oppfatta det like før jeg la meg, kritiserte meg. Resultatet var at jeg ikke fikk sove.

Det er noen diskusjoner en ikke bør ta like før en legger seg. Ikke en gang over messanger.

I går var det fryktelig vanskelig å komme seg ned på jobb, jeg fungerte så dårlig.

Samtidig får jeg spørsmål om hva jeg har tenkt framover, jobbmessig, svarer at sommeren ble litt spesiell med mye sykdom og at jeg ikke har greidd å komme fram med et svar.

Hadde også ønska spørsmålet hadde blitt stilt lenger fram i tid.

Siste tanken min har vel vært at det er knapt to år igjen, at jeg kan gå av i juni om to år. At jeg bør klare det.

Men så er det effektiviteten det legges opp til og det fordømte pliktfølelsen min, som ikke er en god kombo…

Og så er det noe med både innhold, sjølfølelse og økonomi, om jeg tar bort arbeidslivet. Man kan alltid drømme seg inn i scenarier, om alt det fantastiske en da kan finne på – men jeg vet jeg er en stor drømmer. Kan ikke dette fort bli en slik drøm og at jeg blir sittende der og ramler nedover i min egen sjølfølelse.

 

Store valg fører til store spørsmål.

 

Midt oppi dette blir det en dialog mellom oss tre søstrene. Lillesøster redsler for mor og mikrobølgeovnen, den hadde lukta brent da hun hadde kommet til mor.

Til slutt får vi landa dette fint.

Litt senere blir jeg oppringt, da er det et nytt tema, om jeg kan passe katten. Lillesøster tenker å anskaffe seg en omplasseringskatt og spørsmålet gjelder for hele august neste år. Om å passe denne katten hun ikke har fått.

Jeg svarer at det er i august jeg har brukt å ta ferien min, blir det slik neste år kan jeg ikke ta på meg et slikt ansvar og være fastlåst hjemme fordi jeg er kattepasser.

Skjønner hun ikke er fornøyd med svaret.

Og i alt dette, mor som har vanskelig for å ta telefonen og det eneste som opptar henne er om jeg kommer.

 

For et bilde!

 

For et bilde jeg maler av mitt liv og det jeg har rundt meg.

Nå setter jeg alt på spissen, egentlig for meg sjøl, kanskje for å forstå at inn i mellom ramler jeg så ut. At jeg lar hendelser rundt meg påvirke meg for mye. At jeg må ha tillit til meg sjøl, skjønne hva jeg skaper…

 

Tror jeg skal sjekke om batteria har lada nok opp til en liten tur ut for å leike med lyset-.

Og det ble en liten tur.

Og det var godt.

Sjøl om lyset forandrer seg fort, så det var ikke helt det samme som da jeg var ute for litt siden.

Nå skal jeg drikke limevannet mitt.

Komme meg ned på kontoret. Har et møte klokka ti.

Så får de skrevne ord modnes når jeg leser i gjennom om noen timer.

For dette handler kun om slikt jeg føler og min reise.

 

Vi gjør alle så godt som vi kan.

 

 

 

 

 

Sommerferien

 

 

 

En liten gjennomgang og summering. Av sommerferien.  

 

 

 

Fire uker over.

Hvilke forventninger hadde jeg, hva trodde jeg ville skje og hvordan ble ferien?

 

 

Noen forventninger hadde jeg nok.

Litt ønsker.

Samtidig syntes jeg det var dumt med så sen ferie. Må innrømme det.

Har hatt det slik i over ti år. Ikke for det at noen har sagt jeg må, nei, det er jeg sjøl som har lagt på meg dette.

Nå var sommeren så helt uten sidestykke før ferien, fantastisk, at slik hadde det vært en god følelse av sommer.

Det jeg gledde meg veldig til, var minimalt med timeplan.

Akkurat det ble ikke et valg, men en nødvendighet.

 

 

Jeg las gjennom det jeg har skrevet disse ferieukene, det først som slo meg var at helsa ikke var på parti.

I og med at starten, etter biltrøbbel, var en ny periode med til dels høy feber, legebesøk og skikkelig nedsatt allmenntilstand.

Etter legebesøk og videre henvisning til sykehus, der jeg fikk avslag som jeg var glad for, kom jeg etter hvert til at det må ha vært et utslag av å ha spist for mye frø. Opplevde dette for noen år siden, kom jeg på.

På grunn av at jeg var billøs og ikke kom meg i butikk, fant jeg ut at jeg skulle lage meg snacks av gresskarfrø. Laga meg en god porsjon og kosa opp alt.

Frø er bra, men store mengder blir for hardt for tarmene. 

 

Siste del av ferien fikk jeg en god gammeldags forkjølelse der jeg hoster ennå.

Altså ikke det beste utgangspunktet til å være en energibunt. Til og med de Tibetanske ritene har jeg ramla ut av gang på gang gjennom sommeren.

Satser på at nå har jeg gjort i fra meg slike helseproblemer for lange tider.

Og jeg forstår meg sjøl bedre, at ting ble som de ble.

 

 

Ett av mine målsetninger for ferien var både påfyll av energi og gode stunder med masse latter.

Jeg hadde en dag der latteren satt skikkelig løst, det var på den forsinka feiringa av fødselsdagen min.

En dag som ble veldig fin.

Men alle disse turene i nærmiljøet jeg så for meg, ble det ikke plass til.

 

 

Det ble en uke på avveier, med noen dager i Trondheim og enda flere dager i Oslo.

Dager som var både gode, fine og spennende. Spenninga gikk over, men å møte fine folk var nydelig.

 

Alt i alt inneholdt ferien min mye fint.

De fire ukene gikk likevel fort.

 

 

Ett av hovedmåla, det å skjønne mer av framtida, jobb og evne til å stå i ting, det spørsmålet drar jeg med meg inn i høsten og framtida.

 

 

Det å starte på jobb i går var fint.

Jeg må få litt mer struktur inn i dagen min igjen.

Fram med timeplana og oversikta.

Det slo meg i dag, da jeg sto opp, at det som er godt er forandringene og veksling i det dagene har som innhold. Og det hadde ferien min.

Det bør hverdagen også inneholde.

 

Er du fornøyd med din sommerferie?

 

 

 

 

 

Hva skjedde

 

 

 

Slik var det!!! Skråsikre utsagn. Forhistoria, over hva skjedde, slik var det. Eller var det slik…

 

 

 

Som barn tror man gjerne at det er en sannhet og en løgn.

 

Jeg trodd det lenge.

 

Da jeg var i tyveåra og fulgte forelesning om lovverket, ble jeg desorientert.

Over ord og tolkninger.

At det ikke var sannheta som sto øverst, men evnen til å tolke ord var det viktigste.

Da jeg var enda eldre forsto jeg at historia ikke var banka  stein.

At det vi lærer som sannhet kan være noe ganske anna.

 

De store strøk er nok likevel korrekte.

Eller nokså riktige.

 

Men hendelser, folk og liv.

Der historia er basert på hukommelse og verbale overføringer av mennesker.

Er det ført dagbøker blir det noen annet eller bilder som man er sikker på ikke er manipulert.

 

 

Men hva skjedde i attenhundrede og fortid, egentlig?

 

 

Hvem og hvilken agenda har overleverandør av en historie, hvilken toneangivende retning blir vektlagt.

Hvem er det som påberoper seg sannheta, hukommelsen og har sterkest stemmen-. 

Hvem har den stemmen som blir lytta til…

 

Nedskrevet fakta er en kilde, men nedskrevne overføringer av muntlige karakter hvor mye kan en lite på dem…

I små samfunn spesielt, der mennesker ikke alltid har hatt de gode relasjonene, hva med ord som blir ført i penn av slike forhold. Om noen hadde uvenner og det å sverte også var et ønske. 

Hvor mye kan en sette sin tillit til slikt?

Tanker en kan gjøre seg når en hører ting.

 

Kanskje skal en la fortida få lov til å hvile og ikke sette sin lit til alt.

Av og til kommer en over ord som setter slikt en har trodd i et annet lys.

 

Det er kanskje nok å leve i sin tid og ta ansvar for sine handlinger i den.

Så er fortida et eventyr og framtida en drøm.

Det er i den tida en lever i en føler tyngdekraften av sine skritt.

 

 

Dagens spekulerende tanker.

 

 

 

 

 

 

 

Avreise

 

 

Jeg har alltid likt flyplasser. Da er en i farten.

 

Alle menneskene som er i bevegelse er så fint. 

 

Dagen har rusla rolig avsted. Etter frokost ble det en tur opp i Tøyen Boraniske hage.

Det er så nydelig der.
Etter den våte sommeren er ikke sommeren mindre nydelig.

 

Vi snakka om å sette oss for å ta en kaffe, men bestemte at vi heller tok den på Tøyen torg. For så å tenke vi kunne ta den på Sentralbanestasjonen før vi skippa hele kaffen.

 

Det er så godt med tid.

Nå er det en halv time før turen tilbake til Trondheim er i lufta og fem dager er plutselig over.

Nå er plutselig gaten blitt forandra…

 

 

 

 

 

En dag inn i minneboka

 


Så går en søndagskveld også mot en ende. Det samme gjør en Oslotur.

 

 

 

 

Jeg har hatt noen rolige og fine dager.

Det har skjedd litt.

Vært noen ganger ute og spist.


I går kveld var det en veldig hyggelig kveld på SüdØst, den lå nederst på Grunerløkka.
Turen gikk også inn til sentrum i dag. Spiste på Asylet, skulle egentlig spise dumplings. Stedet var dessverre stengt.

Det ble spilt jazz i bakgården, men vi satte oss inne. Helt greit, men hadde gledd meg til dumlings.

 

Etterpå gikk turen til Cinemateket. Så en fransk film fra -88, Vagabond.

Vi kom ut derfra med hodet fulle av spørsmål. Filmen var bra, men du verden den var tung.

 

Tok t-banen til Tøyen og var bare klar for å ta trappene opp i fjerde.

Her er fra første dagen da vi stoppa opp for en kopp kaffe. Jeg spurte om jeg kunne legge ut bilde og det var greit.


Vi er begge snufs og redusert.
Så i kveld har vi gått inn for landing tidlig.


Datter og samboer fikk jeg ikke møtt og heller ikke mange andre det kunne vært fint og møtt.

Ikke ble det gallerier eller nye kunstbygg.  Det får bli ved senere anledninger.

 

Flyet går i morgen ettermiddag, så regner med vi tar oss en tur i botaniske i morgen.

 

Fem dager går fort.

 

Nå skal det bli godt med en lang natt.

Var innom Jernbanetorget og apoteket der og fikk kjøpt nesespray. Men er vel ikke trygg på jeg får ha den ombord i flyet.

 

Da ønsker jeg trøtte mennesker en god natt. Continue reading “En dag inn i minneboka”

Stripa og jeg i regnet

 

 


Skal det ikke snart slutte. Det skulle ikke regnet før i kveld.

 

Vi sitter på verandaen, Stripa og jeg.

Godt bare å se på takene, høre lydene, bare være i mylderet.
Etter en tur ute, rusle, ta en buss, sette seg ned med en kopp kaffe.

 

Fra mitt byliv, da kaféene med C gjorde sitt inntog. Preget av elde valgte jeg noe så u-fancy som cappuccino, fra da, den gang.

Vi snakket om katter og skjærer.
I møte med en annen beboer i området.

Hyggelig møte.

 

Før vi rusla innom en butikk der jeg tok med meg en humle.

Men den fløy.

Oppe i leiligheta holdt pusen meg med selskap.
En av de mest fotogene katter du kan tenke deg.
Vi sitter ute i regnet som ikke vil slutte.

Så til slutt må vi bare gå inn.

Vi skal om litt ut og spise.
Det kommer noen flere.  Først noe ost og kjeks her før vi trasker bort dit vi skal.

 

Seks år siden sist, sier venninna mi, at jeg var her sist.
Men det føles ikke slik, jeg føler fortsatt meg hjemme og nyter disse dagene i byen jeg elsker.

 

 

 

 

 

 

Tur i turen

 


En liten tur i turen. En times tid. For er en på tur, skal en oppleve.

Det er fredag.

I går var dagen torsdag og den var to dager.

Natta før overnatta jeg i Trondheim, måtte dra fra byen fire om natta. Derfor ble det noen små timer med søvn.
Likevel gikk gårsdagen bra.

 

Etter en koselig frokost reiste vi ut til stranda.
Jeg er på besøk hos venninna mi.  

Vervenbukta.

 

Ikke noe sted jeg dro til den tida jeg bodde i Oslo. Men en skikkelig nydelig strand. Ble til om med litt solbrent.

 

Vi spiste på Tøyen og på det tidspunktet var jeg så sliten og trodde jeg kom til byen dagen før.

 

Akkurat nå er jeg på tur inn til byen etter en tur ut til Hokksund.

Sto og venta på toget i kveld.

Forbi gikk et tog lengre enn langt full av en hel skog.

Det luka kvae og bark da toget gjorde seg lang tid forbi stasjonen.

 

Før det var det stillhet og sus i bjørker.

Fin plass, men visste jeg ikke ville tilbake.

 

Kvelden er ung og det er godt turen roer seg. Ikke flere turer i turen.

Akkurat nå er yngsteberta og samboer på vei inn til byen. Det er et morsomt sammentreff.


I morgen er det meldt regn og vi, det vil si venninna mi og noen flere, skal ut å spise om kvelden.  

 

Har du gjort noe spennende i dag?

 

 

 

 

 

Hvor er dette?


Etter en dag som føltes som to, har jeg kommet til andre dagen.

 

I åttetida i går tidlig satt jeg på en benk og ventet.
Foran meg var en fredelig oase.
Vannet laga musikk.

Godt bare å sitte.

Er det noen som vet hvor dette er?