Det kan en tenke over noen ganger, var dette hell eller uhell. Og jeg trasker videre inn i det nye året i kjent stil.

Men i dag, i dag, roer jeg ned og holder meg hjem.

Det eneste i dag var en stressfølelse over at jeg skulle ned til veien med to dunker; restavfall og matavfall. Redd for at søppelbilen skulle kjøre forbi før jeg rakk meg nedover.

Og så er det glattis, slik skikkelig.

Riktignok ble den strødd for en halv uke siden og jeg har piggsko.

Men skal innrømme at jeg var nervøs likevel…

Alt gikk bra.

Men gårsdagen var en dag for seg sjøl… etterpå kan jeg tenke, var dagen full av uflaks-, eller var det flaks…

Uansett, snublende kan jeg kalle den.

Jeg rakk møtet på Teams før første snubling.

Plutselig kom jeg meg ikke inn på data’n, jeg var utestengt.  

Utestengt for systemet jeg jobber i.

Nå er jeg i en merkelig overgang. Jeg har skifta arbeidsgiver, men jobber foreløpig både på det gamle kontoret og det gamle systemet.

Inne på IKT var det tomt for mennesker, opp til personal…det viser seg at lønn har meldt meg ut, derfor…

Jeg skal legges inn igjen, har fått lovnad på det inn til videre.

Men det kan ta tid.

Begynner med å ta av noen rammer på bilder jeg skal scanne…først kutter jeg meg i ene tommelfingeren, etterpå rifter jeg meg på den andre hånda.

Og det blør.

Egentlig bra jeg blør når jeg har jobber med gamle ting.

Ingenting sklir greit gjennom dagen. Da jeg skal tømme bosskurva med papir finner jeg ikke dunken det skal plasseres i.

Jeg kommer opp i min etasje da komme ei trillende med papirdunken, så får tømt mitt avfall der.

Får vite at det kan gå et døgn før jeg er på nett igjen. Så midtveis i dagen finner jeg ut at dagen ikke fungerer. Jeg har kunnet fortsette ryddinga, men hodet begynte å bli så sliten så jeg har nok ikke fungert godt.

Så jeg gikk.

Det vil si, jeg kjørte inn til mor.

Sjekka på vei dit om når lillesøster tenkte seg innover til mor.

Syns det er greit vi deler besøka utover.

Nei, hun skulle ikke dit før over helga, mente hun.

Uansett måtte jeg få opp mer ved.

Hos mor fikk jeg også gjort et jobbrelatert intervju.

Men så ringer lillesøster, ringer om vi vil ha wienerbrød, hun kommer nå.

Jeg har spist nok søtt og bestemmer meg for å dra.

Slik kom jeg meg hjem mens dagen hadde lys.

Da jeg står utenfor min egen dør oppdager jeg at nøklene mine er borte, jeg leter og leter og tenker at dette kan ikke være sant.

Men det var det.

Ingen vits egentlig å sjekke dører og vinduer rundt huset. Men jeg tok likevel den strabasiøse turen i dyp snø med et hardt lag med skare på toppen.

Soveromsvinduet mitt sto på gløtt, men kan ikke åpnes mer på grunn av sikkerhetshasper.

Inngangsdøra i andre etasje var låst, vinduet til vaskerommet var haspene på. Vurderte om jeg skulle knuse et vindu, men fant ut at det ville bli for kostbart. Da fikk jeg heller kjøre tilbake til mor å overnatte der.

Utgangen fra stua er jeg påpasselig med å låse, det var den som sto igjen til slutt.

Jeg trykte ned håndtaket og døra gikk opp…

– Det kan ikke være sant, tenkte jeg.

Men inne var jeg, lettelsen var så stor at det nesten ikke gikk opp for meg.

Jeg var inne, hjemme hos meg sjøl!

Flaks eller uflaks, jeg vil nesten si at det var flaks.

Men kjedelig med disse hendelsene der man snubler gjennom, de tar på kreftene.

Plana for dagen i dag var klar da jeg står opp.

Sender melding til kontoret, om at jeg er hjemme i dag og om de kan sjekke om nøklene mine ligger på pulten.

Får svar at det var synd at jeg ikke kommer for en tidligere kollega kom innom klokka 10, fordi hun runda rundt år.

Det er da jeg kaster meg rundt, tar med meg en akvarell og kjører avgårde.

Passerer søppelbilen, den hadde jeg ikke behøvd å stresse for.

Glad for at jeg fikk med meg stunda, hun hadde tatt med seg kake.

Nå er jeg hjemme igjen, vaskemaskina jeg satte på er ferdig.

Jeg skal ned i kjellerleiligheta, jobbe med en «dot-bok» som jeg egentlig starta med i 2020.

Vera Lynn kommenterte om at det fantes en nettside du kunne komponere din egen almanakk, så jeg jobba med å lage meg en. Men får ta opp den til neste år.

Vi er allerede på andre uka av året og det vil ta tid før jeg vil ha den i posten + at jeg ikke vet om jeg får reisepengene mine på konto i morgen.

Om ikke må jeg skrape kontoene mine for å få betalt regningene for januar.

Jeg har sikkert kunna bedt om feriepenger, forskudd eller satt ned huslånet denne måneden. Men tenker å greie de vanlige forpliktelsene mine uten å iverksette noe av dette.

Feriepengene vil være greie å få i juni.

Derfor må jeg være ekstra sparsommelig.

Og så har jeg denne stranda «dot-boka».

Fant ut at jeg skulle ta den i bruk igjen, tre år etter.

Krever bare at jeg gjør en innsats.

Jeg har faktisk en bok til. En bok om å planlegge drømmer…

Jeg begynner på den i august, men året har jeg ikke skrevet.

Kan være 2021, men ser den også er fra 2020 når jeg leser.

Jeg skriver i en måned, ser jeg, før den legges bort.

Er et par kilo lettere enn i dag, en notat.

Litt usikker på om jeg skal ta i bruk begge bøkene.

I hvert fall har jeg tenkt i større grad å ta inn planlegging og lister i livet mitt.

Samtidig som jeg begrenser tidsoptimisten i meg.

Slik jeg har vært har dette ført til følelsen av å mislykkes.

Dette skal jeg se mer på og samtidig ta noen timer med regelrett jobb.

Så da må jeg nok i gang med dagen som allerede har vært igang i mange timer. 

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ny dag har stått opp og jeg pusler slik jeg bruker om morgenen.

Setter på vannkokeren til mitt glass med lime.

Tapper varmtvann i vaskekummen for å ta en liten vask.

Jeg har tatt inn en geranium og satt i kjøkkenvinduet, den skal klippes ned. Vintermørket har gjort den skrantete  med lange, tynne, lysegrønne greiner.

– Næring, tenker jeg og henter det.

Det er da jeg ser det.

Slik ser det…julegardinene kom aldri opp.

Jeg ler inni meg, komisk å oppdage 10. januar at det aldri ble hengt opp julegardiner på kjøkkenet.

Det ble jul likevel.

Uten.

Nå er jeg ikke et slik enormt gardinmenneske.

Som ung arbeidet jeg en periode i en stor gardinbutikk i Oslo. Hjemme hos meg hadde jeg ikke gardiner, bare grønne planter.

Nå hadde jeg ikke slik veldig innsyn.

Men husker den morgenen jeg står opp slik jeg brukte, uten en tråd, og ser at det er kommet opp stillas på bygården tvers over gata. Og i stillaset står det en arbeider sannsynlig med ansiktet mot mitt vindu.

Jeg husker reaksjonen og følelsen.

Jeg plaska rett ned i golvet og følte meg såååå flau, etterpå krøp jeg på badet.

Noen somrer tar jeg ned gardinene på stua her også.

Så godt å slippe alt lys inn.

I dag bryr jeg meg i hvert fall fint lite om innsyn, utenfor er skogen og fuglene.

I morgen har jeg en fridag.

Vurderer å pakke ned jula her også, hittil har jeg ikke hatt tid og kapasitet.

Eller kanskje lar jeg den få være til fredag…

Snart er det jobb.

Satte opp timeplan både for gårsdagen og dagen i dag.

Jeg sto utenfor økonomi da de åpnet, men reiseregningene.

Dagen i dag starter med møte i Teams.

Uka starta bra, utenom at jeg nesten ikke sov natta til i går. Så i går ettermiddag var jeg helt amøbe da jeg kom hjem.

Men i dag er en ny dag.

Hva er dine planer for dagen?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Søndag og himmel i endring. Det har gått fra lyst til mørkt.

Først var himmelen tindrende blå, så ble den flekkvis gråblå, nå er den heldekkende grå og det tindrende lyset forsvann.

Kjenner dagen stresser meg.

Glemte jeg var bedt på middag i dag til lillesøster.

Hadde jeg husket det hadde jeg dratt innover til mor på fredag etter eldstemann reiste. Slik at gårsdagen hadde vært bare min.

Slik i utgangspunktet er det hyggelig å bli bedt på middag, men i og med denne tiden er noe jeg sliter med…så er jeg ikke like fleksibel i tankene mine.

For jeg vet at dagen ikke blir et hvilehjem. Det blir bæring og frakting.

Lillesøsteren min har MS, så det at ho kjører i gang en slik middag er imponerende.

Hun tenkte å ta med seg alt til mor, lage den delvis der. Jeg foreslo at mor kunne komme til henne og at hun tok taxi ene veien, hun har TT-kort. I fjor ble alt for lite brukt av kortet.

Etter å ha tenkt seg om fant mor ut at hun syns det var beste å ha det hjemme hos henne.

Så jeg skal først kjøre til søsteren min å bære all maten ut i bilen, etterpå bære alt ut og opp trappa. Dekke bord, etterpå blir det nok å dekke av og vaske koppene.

Altså en hel arbeidsøkt.

Men har en takka ja til en middag har en takka ja.

Og å være så egoistisk at jeg overlater alt til disse to damene som er såpass dårlige til å klare seg sjøl klarer jeg ikke.

Derfor blir dagen i dag også strekk i strikk.

I morgen tenker jeg å være oppe i otta, må være på lønningskontoret når det åpner. Etterpå bør dagen jobbes effektivt i.

Året er i gang.

Ønsker deg en fin søndag med en nydelig sang.

Har du noen favorittlåt du hører på om dagen?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ikke overraskende går dagene fort i år også. Og plutselig er nesten første uke gått.

Plana mi var at innlegget her skulle være en gjennomgang av fjoråret.

Dette tar tydeligvis mer tid enn jeg har-.

Så får lage et fort-inn-smett innlegg.

Uka ble en tull-uke.

Starta greit…eller nesten greit, på mandag.

Og så ble det ett «magaplask».

Koka shots av ingefær, sitron og gurkemeie, med honning i. Har hatt tørrhoste slik at i går hadde jeg helt gangsperr i sidene, sikkert hosta mye om natta.

En annen morgen rakk jeg meg nesten ikke på badet. Men jeg var ikke kvalm, så regner med hosten var grunnen til at alt kom opp.

I går var jeg noen timer på jobb uten at jeg var på jobb.

Siste sjansen for å levere reiseregninger i dag, og det blir noen kroner fordi det er snakk om hele året.

I dag reiser eldstemann tilbake til sitt liv.

Vi har hatt det trivelig, sjøl om han må oppdra mor si litt. Han er ikke fullt så streng som han vært noen år.

Men han vil det beste, det er viktig å huske på.

Ute snør det og trærne vaier, det skal visst bli mer vær.

Jeg må komme meg innover til sentrum og få avslutta prosjekt reiseregninger.

Og du må ha en fin fredag. 

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det nye året er i gang. Forbausende likt det gamle. Her sitter jeg med mitt glass med varmt limevann.

Formen er ikke slik helt toppers, men likevel ikke verre enn at jeg skal etter hvert ta meg en prøvedag på jobb.

Kontoret ser forbausende likt ut slik jeg forlot det, vil jeg tro.

Da jeg lukka døra før jul og gikk hjem, var tanken at jeg skulle dit i romjula.

Men denne jula ga ikke noe tid til overs.

I og med overgang til ny arbeidsgiver havner jeg i nye lønnskjøringer. For meg betyr dette inga lønn i januar, noe som kan høres skremmende ut.

Lønn går til regninger.

Uføregraden min går til å leve av.

Men jeg har reiseregninger å levere, så regner med dette skal gå i balanse. Vurderer om jeg skal bare trekke renter av lånet denne måneden, for å kutte noen lapper – men vil helst alt skal gå sin vante gang.

Så tenker det å ikke få lønn i januar høres verre ut enn hva det er.

Men jeg har noen oppgaver fra min gamle arbeidsplass jeg må få gjort unna. I tillegg er det meste med min nye ikke kjent.

Det vil med andre ord være en del å sette seg inn i.

Jeg vet er at jeg skal i gang med en artikkel, artikkelskriving er artig. Må avtale noen intervju nå i første del av januar og ellers lete i arkiv. Halve teksten skal være ferdig uti denne måneden.

Vurderer å kjøpe meg en almanakk.

Jeg står foran en upløyd mark, sjøl om det er denne marken jeg har pløyd. Og jeg har 15% mer arbeidstid til å utføre jobben og det er bare denne jobben jeg skal utføre.

Privat er jeg ennå mer i uoversiktlig farvann.

Tankene er diffuse.

Må så klart tilbake til mer nøkternt kosthold og redusere vekt.

Det vanlige og egentlig ikke så mye å si noe om.

Bevegelse også, absolutt mer bevegelse i det nye året.

Så har jeg en gråsone den er privat men kan også bikke næring.

Jeg har denne gården.

Jeg har et hus med stort behov for reparasjon, et hus som sannsynlig er i ferd med å bli et samtaleemne, her jeg sitter som godt voksen dame med denne eiendommen som forfaller.

Og ja…direkte glad er jeg ikke for situasjonen.

Nå hadde jeg en befaring i sommer for å finne ut økonomien i å ta ut skog. Dette har jeg ikke fått svar på.

Vi snakka en del om gården barna og samboerne i jula.

Og vi er enig om at det er en verdi, vil kunne bli en verdi all den tid det er maten vi lever av.

Det å selge sitter vel nokså langt inn, til tross for min tydelige manglende evne til å ivareta husmassen. 

– Det må være enklere for deg å ha en enkel leilighet, sier folk.

Og med tanke på alder, helse og normal tankegang, ser jeg den.

Men til tross for at jeg ser ut som en nokså «normal» godt voksen dame utenpå, så er mitt indre kanskje annerledes. Det kan jeg så klart ikke vite, for jeg kjenne bare til meg sjøl.

Det er i alle fall virkelig mange nok ting å beskjeftige tankene med i det nye året.

Tanker foran det nye året.

Og så tror jeg på dette året, tror det vil skje mye bra. 

Uansett problematisk skissering ovenfor.

Jeg bare føler det på meg.

At dette blir et godt år.

Hva tenker du om 2023?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi nærmer oss slutten på et år og det er midt i romjula. Det har vært mat, mennesker og mangt.

Akkurat nå er det stille.

Jeg sto opp til et rydda hus, vaska kopper og rene kjøkkenbenker. Det var satt nye lys og telys i alle beholdere.

Veldig godt å stå opp til.

Det har vært travle dager.

Og det har vært dager med masse vær.

Bare det å få alt vi skulle ta med på julaftenen , inn i bilen, da vi skulle inn til mor der vi skulle feire. Vi hadde allerede tatt med mye innover på forhand.

Snøen lava ned da vi var på tur dit.

Julestemning så det holdt.

Men å komme seg opp gikk ikke. Jeg grudde med, hvor kunne vi sette bilen og hvordan skulle vi får med alt opp.

«Ungene» sa at jeg ikke måtte tenke seg slik, alt ordna seg.

Det gikk mer troll i ord enn hva jeg kunne tenke meg. Ned mot oss kom en stillegående bil med firehjulstrekk, vinduet ble rulla ned og vi fikk ordre om å sette bilen slik og slik.

Så tok han med oss opp, med all pargas.

Gjett om jeg var glad.

Oppe var det full økt,  først med grøt og senere lutefisk, opp pakking av gaver og slikt som hører til.

Og jeg fikk mye fint.

Da kvelden var over skulle lillesøsteren min ned veiene igjen. Og gjengen min ble som barn igjen, de kledde seg om og to akebrett skulle testes.

De satte søsteren min på det ene, vi fulgte med fra vinduet mor og jeg. Det gikk i sakte fart nedover.

Etterpå har lillesøsteren min flere ganger sakt at gjengen var skytsenglene hennes og at det til og med var morsomt de siste metrene å sitte på et akebrett. Ikke enkelt når føttene ikke er til bruk fordi MS’n har ødelagt musklene.

Neste dag ville hun være hjemme, vi var kommet fram til at vi tok med oss mor hjem, det vil si mor hadde sagt ja til å være med. Og hun overnatta to netter hos oss.

Hun syntes det var godt med alle menneskene rundt seg. Men senga var ikke god for kroppen, så hun var ødelagt i ryggen disse to morgenene – men med muskelsalve og hjelp til å få kledd på seg, gikk det seg fint til.

I går skulle vi opp med henne disse bakkene opp til huset.

Prøvde å komme opp, men kom bare opp til den siste svingen.

Parkerte bilen i bratta.

Mellomste var med, og sammen fikk vi opp mor og tinga. Snøen var hardt uten å være glatt.

Vi fikk satt alt på plass, tent opp i ovnen, satt på varme, varmet mat, mens bilen sto der i bakken, vi rakk også et glass med brus, før veien gikk ned igjen.

Kjæresten til mellomste kom en tur og var her et døgn, før han måtte på arbeid. Eldstemann skulle reise i går, men så ble det forandring i planene. Faren til barn kom i går og blir muligens til i morgen. Kjæresten til yngste kommer i dag.

Så her har det vært lite ro til å sette seg ned.

I gårkveld så vi film; «Ingen liker Johan».

Vi likte filmen godt og gjengen så etter hvordan den var rata.

De syns det var for dårlig.

Det var en god fil uten de store ord.

Jeg kapitulerte før de andre, de lovte å ta opp brød fra fryseren og ta med seg restavfall og matavfall ned til veien, det var tømming i dag.

Og så står jeg opp til huset, slik jeg skrev ovenfor.

Skikkelig godt.

Og det er godt med litt tid for seg sjøl før alle begynner å stå opp.

Så sto alle opp, det ble frokost der vi dekte på kjøkkenøyen til stående buffe.

Etterpå satte vi oss alle rundt spisebordet.

Nå er det planer om å se på barndomsvideoer, men jeg må henge klær først.

Vurderer å henge ute.

Og så må middagen tas opp fra fryseren.

Ønsker deg en fin romjulsettermiddag.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lørdag i dag og lørdag om en uke er to forskjellige dager. Veldig forskjellig.

Om noen har sagt jeg skal få slippe jula i år, så her jeg nok blitt skuffa.

Det som er største problemet er at jeg virker så dårlig. I kombinasjon med tid, blir det en dårlig kombo.

Jeg tar svalestup inn i oppgaver for bare å oppnå mageplask.

Dette er trenden om dagen.

♦

Jeg skriver noen setninger og så er jeg i gang med andre ting.

Slik kan både lørdag og søndag gå -.

I dag er vi ved mandagen.

På radioen lover dem skikkelige glatte veier.

Ferieuka mi er over.

Om jeg skal tilbake til lørdagen, så fikk jeg stekt smultringer og havergynskjeks før jeg pakka veska og dro til mor. Hadde med en deig av rømmebrød. Mor har krumkakejern, en nabo hadde lånt det og skulle komme innom med jernet.

Da jeg kikka i posen var det ikke ledning der, så spørsmålet var hvor den hadde tatt veien. Naboen hadde brukt egen ledning.

Det er såpass lenge siden mor hadde laga krumkake, så hun huska ikke hvordan dette var.

Fant ikke noen ledning, så da var det ett håp igjen, takka…

Den sto hjemme hos meg, så deigen med tilbake igjen på søndag.

Lørdagskvelden så vi på julefilmer, spiste pizza og smaka på juleøl.

Jeg fikk vaska en maskin med klær for mor og hengt opp. Henta opp flere poser med ved, før jeg tok veien hjem etter slufsete sluddeveier på søndag.

Heldivis kom jeg meg opp hjemme og litt etter kom brøyteren, men i natt har det snødd igjen…

Jeg var glad da jeg fant ut at ledninga til takka kunne brukes, så da fikk jeg baka ut og stekt rømmebrød i går kveld.

Før jeg la meg fikk jeg skrevet lister over oppgaver jeg gjerne ville få unna meg før jula, mat som står igjen og lage og mat som skal kjøpes inn.

Hadde også en liste over jobb på jobb, men den ble ikke noe notert noe..

Fikk også rota sammen en kransekakedeig, av de skålda mandlene som hadde tørka et par døgn, før natta fikk komme.

Og i dag våkna jeg litt over seks, støvsugeren som sto midt på golvet, den virka dårlig i går, men det hjalp og få tømt posen. Da sugde den slik den skal.

Jeg skal innrømme at støvsugeren og jeg er ikke de beste vennene.

Fikk støvsuga teppet.

Jeg hadde en plan -.

Etter flere år tok jeg fram en dampvasker som jeg kjøpte…ja, akkurat, for flere år siden. Og den skal også kunne fungere til tepper.

Før helga fikk jeg vaska ned badet med det samme redskapet.

Så i dag har jeg fått unna meg dette og kunne krysse av på lista for rensa teppe.

Nå står glasset med lime igjen å drikke, ut å måke av bilen, dusje og akkurat nå skjønner jeg at jeg tulla… Tenkte å skrive at jeg skal smøre meg en matpakke, men det skal jeg da ikke – i dag er det julelunsj på jobben.

Denne uka, siste uka…nokså rart.

Siste uka på en arbeidsplass jeg har vært en del av i i 15 år.

Men ikke tid til vurderinger og følinger rundt dette temaet nå.

Jeg må være på plass til møte på Teams klokka ni.

Ha en riktig fortreffelig dag.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det banka på vinduet. Jeg så ut, der satt en kjøttmeis. Og jeg kjente den dårlige samvittigheten fikk meg til å reagere.

Jeg fikk henta fuglematen og fikk den ut. Hørte samtidig fuglesang fra trærne rundt og spekulerte på om de egentlig sang i bortimot ti minus. Eller var de så glade…

Slik kan en aktivisere tankene sine.

Jeg er midt i denne uka med ferie. Den har ikke vært effektiv, slik jeg så den for meg.

Trodde det ville bli et hvitt lag over tilværelsen, av mel.

Jeg fikk bakt noen brødsorter, tre typer for å være nøyaktig. Da sa kjøkkenmaskina takk for seg, med en røyksky.

Det vil si, den fortsatte å gå mens det røyk og røyk gjorde det lenge etter jeg har slått den av.

Får låne mor sine, en gammel Kenwood fra tidlig 70-tall og en eltemaskin. Jeg kjøpte min Kenwood i rundt århunderskiftet…sier kanskje litt om kvalitet, eller kanskje sier det bare noe om meg. For i i går greidde jeg å ødelegge vannkokeren, jeg skrudde den på uten å ha vann i den.

Ganske kjedelig, så vant med å ha den og bruke den.

Sannsynlig ingen vits å reparere noe av dette og det er irriterende.

Nå har det vært en jevn, kald temperatur, men i dag skal den stige og det er meldt snø.

Jeg skal om litt ta med både mine og mors føtter, ja, resten av oss også, til time hos fotterapeut.

Mor bor fortsatt i bratta, i verste fall kommer jeg meg ikke opp. Har kommet meg opp to ganger nå, fordi det var kaldt og sandstrødd.

Så dette er dagens spenning.

Men har snakka med en nabo, så har en backup plan, men likevel…

I morgen skulle mor til tannlegen, det er også meldt snø hele dagen…så den timen ble utsatt.

Det er nok tvilsomt det blir brøyta opp veien til meg også i morgen.

Så slik er det her.

På en måte blir jeg utslått når det blir så kavete.

I går skulle jeg på besøk og gledde meg til å se Heidis verden, men måtte bare utsette turen. Er liksom tappa av energi, tror kulde og strev er en dårlig kombinasjon.

Så da blir jeg fru Sporadisk her inne.  

Jeg fikk tømt noen hyller og vaska både oppå de og kjøleskapet og fyseskapet. Kan bare si det var på høy tid.

Ser tid og vei må til å tas inn i handling.  

Da ønsker jeg meg sjøl lykke til med kjøring, bil og komme fram.

Ønsker deg også en god vei gjennom dagen.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kalde dager, snø og frost. To uker til juleaften.

Lørdagskvelden er i hus.

Jeg har vært utenfor huset det meste av dagen.

Nå er jeg hjemme.

Jeg er framme ved en uke ferie etter travle dager.

Godt å være her, ved ferien og hjemme hos seg sjøl.

Det har vært en innholdsrik uke.

På torsdag tenkte jeg meg innom kontoret før avskjedsmiddagen på ettermiddagen. Det ble til at jeg dro direkte. Rygga bilen ned til veien etter spora jeg hadde kjørt opp kvelden før.

Nede ved veien sto jeg bom fast, snøkanten etter brøytinga langs hovedveien var ikke til å komme seg over.

Det er da en kjenner på at det er vinter.

Vinterens negative sider.

Jeg var ikke akkurat kledd for å måke snø.

Prøvde ruggeteknikk, fram og til bake.

Jeg er så lei av å kjøre meg fast i denne veien.

Ved et under kom jeg meg fri.

På tur inn mot sentrum spekulerte jeg hvordan jeg skulle angripe dette.

Han som skulle brøyte har blitt syk, skulle jeg kontakte han eller kona, skulle jeg bare høre med noen andre -.

Etter middagen traff jeg kona tilfeldig og fikk vite det var traktoren som hadde streika, og at de hadde hørt med en annen som skulle brøyte opp. Inn til videre greier han som tok på seg brøytinga å brøyte, og at de skulle si i fra om det ikke gikk. 

Da jeg kom hjem var veien brøyta opp og dagen etter var den enda bedre brøyta, da hadde nok han som hadde tatt på seg dette vært der.

Men etter molinga med å komme seg ut på veien virka det som bilen hadde blitt litt skadd. Så en varseltrekant på display’et, motorbeskyttelsen under hadde falt ned og slura ned i veien, en av pærene i lyktene hadde gått.

Fikk time på verksted på fredag. Prøvde å forandre timen til etter jobb, men det gikk ikke. Grudde meg til å gå ned den lange, bratte veien og etterpå opp igjen til verkstedet.

Hadde liten lyst til å falle i den trafikkerte bakken, på glatta.

Heldigvis hjalp en kollega, hun kjørte meg ned.

Da bilen var ferdig kjørte søsteren min meg opp.

Så med litt med trøbbel inn i mellom er man i gjenge igjen.

Planene om å sette deigen til smultringer i går ble det riktig nok ikke noe av.

Ikke i dag heller, for den del.

For i dag ble strømmen kobla ut fra ti til ett på grunn av noe arbeid på ledningsnettet. Bestemte meg derfor å kjøre til mor, hun hadde vært aleine i hele går.

Som tenkt, så gjort.

Tok med meg et brød jeg har bakt, hvit geitost og mandarin.

På tur innover hører jeg på lydbok, har meldt meg inn i Storytel for å prøve dem. De hadde i det siste annonsert for en bok. En bok jeg hadde tenkt å lese.

Denne boka treffer meg skikkelig, inn i mellom kommer tårene. Jeg kan skrive om boka senere, her på blogg, når jeg er ferdig med den.

Snakka en del med mor om den da jeg kom til henne.

Tror hun også ble berørt av det jeg fortalte fra boka.

Ellers ble jeg der hele dagen og det var mørkt da jeg kjørte hjem.

Mor syns det var så godt med folk rundt seg, så hun strålte.

Nå må jeg bruke resten av helga til å tenke og få ting gjort fordi det snart er jul. Men ikke i kveld, i kveld er det full avslapping.

Jeg har også laga meg karameller. Hadde behov for noe søtt.

Lager du deg karameller noen gang?

♥

Det er mange typer latskap. Tror jeg er skrivelat.

Aldri hørt om det.

Det ordet-.

Men tror det må være noe.

Jeg spacer så lett ut. Kan snakke med noen på messanger, så må jeg plutselig sjekke mail, som jeg ikke orker å lese. Tenker jeg skal lese forskjellig på nett, men fokuset detter ned etter første setning.

Så antakelig er det ikke bare skrivinga…

Jeg er ufokusert.

I går hadde jeg juleplaner, om baking og slikt.

Jeg fikk tatt noen melposer og satt ut på kjøkkenbenken. Da var fokuset borte. Jeg skjønte at det var som å bestige et fjell å bake det brødet. Så jeg landa i en stol.

Før jeg la meg spekulerte jeg på om jeg holdt på å bli syk. For jeg var snufsete. Fant ut at dagens planer måtte skrinlegges. Skulle på et foredrag.

I dag var snufsinga over og jeg har bakt de to brødsortene som sto på lista i dag.

Foredraget måtte jeg bare la passere.

I morges var skyen mørk over meg da jeg våkna. Helt uten grunn. Ja, jeg har en hektisk uke. Men har tenkt å stå i den.

Er bare litt lei av meg sjøl.

Og med disse orda avslutt jeg denne søndagen enda et skritt nærmere jul.

♥