Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En dag, en gave, av en bit tid. En tid som minte meg om en dag i høst.

En dag med sol som i dag. En dag som stråla.

Og meg som sprang ut i dagen og ville fange alle strålene, ville danse med sola.

I dag hadde jeg noe av den samme ville jubelen i meg.

Og så var det også første dagen jeg fikk møte sola hjemme i år.

Det var en dag tidligere jeg ante den sterkt bak skylaget.

Men i dag var det ikke bare nede i skaret den var, den trilla over fjellranda.

Da jeg kom meg ut tenkte jeg den straks ville forsvinne bak fjellet, men den var med meg på hele turen.

Skein meg midt i ansiktet.

Etter noen timer jobb, baking av boller og vasking av klær hoppa jeg i turbuksa og treiv med meg fotoapparatet.

Var akkurat passe føre til å gå i.

Litt spekt, spor i snøen både etter mennesker, dyr og vår i emning.

Skyggene strødd utover den hvite snøen.

Skjønner ikke hvorfor jeg kjenner slik lykke av skygger av trær som striper opp bakken.

Jeg måtte lengre opp i haugen i dag.

Sola ga meg krefter.

Einen nesten glitra der den sto å strakk seg i strålene.

Kaoset av kvist på kryss og tvers.

Plutselig steig en kvist fram for meg, som i relieff.

Jeg falt helt i staver…

Mose og lav.

Noe så vakkert.

Enda mer lykke.

Før jeg for ut, mens sola skein i kaskader inn i stua, hørte jeg meg sjøl plutselig bryte ut i sang…jeg sang om sola som var kommet.

Muligens er jeg litt slik sprø og rar, men det har ingenting å si for for meg er det bare helt vilt herlig.

Da jeg var nede satte jeg meg litt ute og bare så på sola som fortsatt trilla fjellet.

Og om noen dager er denne vinteren over, på denne turen kjente jeg våren strekte armene mot meg med alle fine lovnader våren har.

Men jeg måtte fortsette med resten av dage, spise middag før jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før;

Jeg farga håret mitt og det gikk bra.

Var etterveksten som hadde blitt for markant og jeg vil vente litt til med å dra til frisøren for å klippe meg.

Så pakka jeg med meg noen av bollene jeg stekte, skulle besøke mor.

Nå er kvelden grundig inntatt tilværelsen og jeg må avslutte en veldig god og fin dag med masse gode ønsker til deg som leser.

♥

En søndag med stillhet som sitt varemerke. En dag som var god.

Dagen samarbeida fint med meg.

Fikk gjort litt.

Pausa.

Pusla.

Det ble litt husarbeid.

I denne vasen sto tulipaner som var på tide å kaste.

Kanskje jeg skulle sette noen kvister i den? 

Mellom sol og snøbyger kom jeg meg en liten tur ut.

Fuglene hadde satt spor i snøen.

Ellers lå marker og veien hvite. 

Røde kvistene fra Sibir kornellen passa å ta med inn. 

Disse kvistene var for høyt oppe. Men det var noe fascinerende med treet som har vokst forbi fjøset. 

Snøbygene gikk innover fjorden, men jeg følte likevel på denne våren som snart kommer. 

Trærne virka forventningsfulle.

Kvister og fjør ble dandert dagen verdi. 

Boller med krem.

En dag for fred, fryd og frie skritt.

♥

Jeg er framme ved en ny tid. Og stillheten er øredøvende.

Hva føler jeg…

Og så får jeg ikke tak i de -.

Følelsene.

I går, da jeg la nøklene i en konvolutt filma jeg handlinga for mitt indre.

Det var fredag og jeg var kanskje den siste som gikk hjem. Passa bra, hvor mange ganger har det ikke vært slik.

To kasser til skulle ut i bilen.

Tok et siste bilde.

Tidligere på dagen hadde jeg kjent på tårene.

Ikke for det at det var trist, men rart å pakke ned mange år i kasser.

Det var ikke bare papirstøvet som virvla opp, også støvet av mange minner og ikke minst følelsen av mange år…

Mange år som har gått.

Regnestykket er enkelt, det er mindre år igjen.

Ble med opp i kantina for siste gang, kantina har ikke vært mye brukt.

Det var heller ikke så mange andre der.

Siste gangen jeg var oppe var til julelunsjen.

Faktisk har jeg aldri følt meg hjemme her, men jeg har møtt mage hyggelige mennesker.  

Åra har vært veldig lærerik, lærerik på mange plan.

Det har ikke vært lette år.

Det var heller ikke de åra før.

Nå er det på tida det blir gode år.

Jeg vil ha gode år resten av livet.

Definisjon av gode år er ikke nødvendigvis god økonomi og god helse, sjøl om det hjelper.

Men latteren, jeg ønsker stunder av latter som bryter fram fra det innerste, som bølger opp og ut som en kraft, som smører muskler med en ro, bare magemusklene som får kjørt seg.

Den ekte latteren, den som skaper gode følelser.

Jeg vil ha plass til meg.

Som jeg har lært hvor lite bra det er å presse seg, presse seg inn i for ‘små rom’, forlange det umulige av tid, piske og dra i seg sjøl der nesten ikke en gang pusten får plass.

I dag puster jeg.

Jeg setter foten med tyngde i underlaget, kjenner jeg hviler i hvert steg.

Denne «militærøvelsen” er over.

I dag tenker jeg.

Bare tenker og puster.

Ingen ting skal presses.

Jeg vil ha kontroll.

Da jeg la nøkkelen i konvolutten etter å ha låst kontordøra, etter å ha lagt brikkene for å komme meg inn i bygg og mellom ganger, fra meg.

Huska å ta med alt mitt ut, for nå stengte jeg meg ute.

Trykte på bryteren og døra ut gikk opp der jeg gikk ut for siste gang.

Bilen sto rett utenfor, de siste kassene var satt inn.

Så satte jeg meg inn.

Var innom butikken for å handle.

Handle for mor.

Ta med meg varene.

– Hvordan gikk siste dag, ville hun vite.

Jeg greidde ikke fortelle noe, var alt for sliten til å fortelle om dagen, den den lille avskjedstalen der det ble sagt at dette var siste dagen min, samtidig som en kollega ble skrytt av.

– Du kan overnatter, spurte hun med håp i stemmen.

Jeg hadde vist henne TikTok fordi hun ønsket å se videoen en gang til, den som mellomste nettopp boostet med, 67 700 visninger.

Vi hadde drukket kaffe.

Jeg var desperat etter å komme meg hjem.

Hjem til mitt.

I dag er det så godt å bare være her, i mitt eget.

Har en plan, ut å hente inn kvister.

I morgen er det fastelavn, så den tradisjonen må holdes i hevd.

Men ute blåser og snør det, så det blir nok friskt.

Det er lørdag og en ny tid er starta.

Jeg summerer bort i 30 tøffer år, men jeg angrer ingen ting.

Dette er bare livet og det er mitt liv.

Nå står jeg foran en ny fortsettelse med alle mine erfaringer.

♥

Torsdagskveld, en uke er straks over. Det er siste innspurt.

I kveld er jeg bare enkelt og greit sliten.

Noe så inn i hampen sliten.

Jeg ble ikke ferdig i dag-.

Men det er ikke mye igjen.

Det vil si, det var visst en forventning om at jeg skulle tømme alt.

Fikk den forståelsen i dag.

Det syns jeg blir helt feil, fordi andre har også brukt kontoret. For fagområder jeg hadde tidligere kom det andre inn i. Jeg ble flytta over til andre områder. Men jeg lånte ut noen hyllemeter slik at andre satte igjen permer. De er ikke mine.

Jeg starta i 2007, sent på året.

Det første ene og halve året var jeg plassert et annet sted. Det har vært «mitt» kontor i rundt 14 år. 

Det har vært stillinger i mange brøker underveis.

Jeg har jobba med unge, med gamle, med nye og gamle ting, jeg har arrangert alt fra LAN for unge til musikk for eldre, jeg har undervist, både teater og kunstfag. Bibliotek ble det også noen timer hver ettermiddag i noen år. Museet fikk jeg ansvaret i 2010. Arbeidet skulle utføres på under to arbeidsdager i uka.

Etter skilsmisse, salg av hus, flytting og et barn som jeg ikke visste hva kunne komme på av ting det ikke skulle komme på…begynte jeg nok å slite. Det var fler utfordrende enn hva jeg var klar over. Begynte å miste konsentrasjonen, glemme, få vondter i kroppen.

Jeg trodde det var psykisk.

Trodde det kom av livet, det jeg måtte klare.

Jeg hadde trodd jeg var en løve som klarte alt.

Tror nok også jeg utvikla en type post traumatisk stresslidelse. Begynte å tro at de dårlige nyhetene handla om noen som angikk meg.

Da en ungdom drukna i et havnebasseng var jeg helt sikker…

Det var nok da jeg begynte å skjønne at dette var utenfor slik det skulle være.

Greidde faktisk å snu dette tankesettet da jeg skjønte at jeg ikke kunne stå vakt døgnet rundt, men kroppen ble vondere.

De første åra var jeg vikar, usikkert og slitsomt.

Husker ikke helt om det er rundt 2014 jeg ble delvis sykemeldt.

Ingenting å finne, annet enn betennelser.

I 2017 ble jeg diagnostisert med revmatisme.

Flere diagnoser kom på -.

Mener det er i 2018 arbeidsevnen blir satt ned til 50%.

Jeg var mye alt for sliten.

Så fikk en ordninge der jeg fikk styrte arbeidshverdagen min i stor grad sjøl.

Betennelsene ble bedre, men kroppen sleit med medisinene.

Jeg begynner å legge om kostholdet.

For rundt året siden ble den ene medisinen tatt av og en stund etter det den andre.

Det ble for mange feil verdier på målingene ved kontrollene hos legen.

Til tross for utfordringer som har kommet lekkert som perler på en snor, har jeg fått mestringsfølelsen mer tilbake.

For den var langt nede.

– Så begynner arbeidet med omorganisering i museumssammenheng.

I regionmuseet.

Mitt museum er det som har den minste stillinga i denne konsolideringa, de andre har fulle stillinger og mere til.

Tror re-konsolideringa starta tidlig i 2021.

Usikkerheten, ville jeg fallet ut av dette…

Alle var nok usikre.

Når jeg først sier alt dette må jeg berømme ryddigheten i denne prosessen, alle fikk uttale seg, både ansatte, styrer, eierforhold og kommuner. Hvor mange møter det var har jeg ikke tall på.

Jeg var fra starten ansatt i regionmuseet, men en av direktørene syntes det måtte være bedre for meg om jeg var ansatt i kommunen der jeg hadde de andre stillingene.

Det ble slik.

Mot min vilje.

Ellers kunne jeg være med som om jeg var ansatt så langt jeg hadde tid.

Jeg fikk bare denne følelse av å ha et B-lags stempel.

Nå fikk jeg plass på «skuta».

Stillinga mi med å arbeide med museum har økt med 15%. Og så skal jeg ikke ha andre jobber, bare denne ene.

Det er bare jeg som skiftet arbeidsgiver, det vil si, organisasjonen skal bygges opp på nytt. Nye vedtekter, nytt organisasjonsnummer og så videre…

Men jeg måtte skifte lokalitet, arbeidsverktøy og plattform. 

Museum’ene på Nordmøre er endelig konsolidert på ordentlig.

Så dette er absolutt spennende.

Dette er litt av en seilas.

Har vært litt av en seilas. 

I morgen blir kontoret mitt ikke mitt lengre.

Det er rart.

Det er sårt.

Det er godt.

Det er spennende.

Det er så mye.

Men akkurat i kveld er jeg bare ekstremt sliten.

Over helga er jeg over på hjemmekontor.

Så da må jeg få det til å virke.

Kan vise det fram etter hvert.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Søndagen er i gang med å blåse forbi. Det er mørkt i stua.

Det regner slik at vinduene er dekt av regnet.

Det blur’er når jeg ser gjennom dem.

Jeg har sovet lenge begge disse dagene i helgen.

Været har gjort det til at jeg har tatt helga rolig.

Egentlig ble jeg bedt inn i den gamle familiestrukturen, barna skulle samles hos faren og blant anna se på opptak fra de var små og oppover.

De skulle først i skibakken og sendte meg friske bilder, så skulle jeg komme dit da de var tilbake.

Men på grunn av meldinger, vinden og fjella jeg må over, valgte jeg å stå over turen.

Så i stedet for tur, ble jeg sittende, sovna og var helt utslått av ingen ting.

Tok jobben med en ringerunde for å få inn en person til i valgstyret i et lag. Alle jeg nådde sa nei, de langt opp i 70 åra lot jeg få fred. Men vi er to stykker, så det går greit det også.

Prøvde også å ringe mor, før ringerunden.

Åtte ganger prøvde jeg.

Måtte slå meg til ro med at hun var der, men hun hadde slått av lyden så hun hørte meg ikke, bare jeg henne.

Telefoner er ikke mors beste venn.

Jeg satt her og hadde et høyt frustrasjonsnivå .

Over situasjonen.

Tanken er at jeg skal dit i dag.

Kanskje jeg overnatter til i morgen og drar rett på jobb.

Det er ennå kraftigere vind meldt i kveld og til natta.

Dette er et spesielt døgn som ligger foran.

For oss alle.

Spesielt for mor.

I dag vil far ha flyt 99 år.

For to år siden satt jeg ved kontorpulten min, vi skulle vei å feire dagen hans.

Han lå på sykehjemmet og hadde vært der en måned.

Så får jeg denne telefonen, han var blitt mye sykere og at vi måtte skynde oss dit.

Jeg ringte en nabo, men de var ikke hjemme.

Ringte så taxi for at de skulle hente mor bortover til sykehjemmet.

De svarte nei-!

Han som tok telefonen ville ikke kjøre opp bakkene til dit mor bodde på grunn av snøen.

En helt vill situasjon, der lå far for døden og det var ingen til å hente mor. Og at noen som jobber med kjøring svarte benektende er under all kritikk.

Naboene var på tur hjem, men det ville ta tid, så de ringte dattera si og fikk til slutt tak i henne. Hun kjørte opp bakken med snø for å hente mor.

Det ble en spesiell ettermiddag, kveld, natt og formiddag.

Om natta, da yngste også var kommet, fra Trondheim, var vi nesten en representant fra hver generasjon. Det ene oldebarnet var så klart ikke der.

Vi to yngste skifta på å sitte ved senga til far, gi han omsorg så best vi kunne.

Dette er to år siden, eller vil være to år siden i morgen.

– Det har gått fort og det har gått seint, men har vært tungt, sier mor da jeg er hos henne på torsdagen.

Livet og døden.

Som det mest naturlige.

Gleden og sorgen.

Vi lever i alt dette.

Snart er januar ferdig.

Her jeg bor kommer sola snart tilbake.

Og så kommer våren.

Så sjøl om det er et ufyselig vær og noen dager med ikke de letteste minnene, så går vi mot lyset og gleden.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fredag med snøfiller som har landa, så litt slik halv-hvitt ute. 

Jeg sitter inne, her er det bare slik smårotete. Så ingen problemer med å legge planer for dagen. (Glemte å poste innlegget d jeg skrev det tidligere i dag).

Inneplaner.

Sjøl om jeg sikkert burde hatt ute-planer…

Men jeg gidder ikke ordet «burde».

Tenkte da jeg våkna, hva var det jeg skulle i dag?

Da hjernen ble rista på plass i dagen, skjønte jeg det var spasmer etter hverdagene tidligere i uka. For det var ingen ugjorte planer som lå over dagen. Slik som MÅ gjøres.

For dagen er fri.

Smake på ordet…FRIIII…

Det betyr ingen tidspunkt og klokke å forholde seg til.

Jeg har mye jeg vil, men blir passivisert over at tida går som den gjør.

Den går så forskrekkelig fort.

Surfa berre rundt på nettet, har litt dialog med folk -.

Fikk så fin gave fra ungene, et gedigen akvarell skrin.

Tenkte jeg må få kjøpt meg lime-tape, men jeg har flere blokker med lima ark, så egentlig ikke unnskyldning, jeg behøver ikke spenne opp ark.

Jeg sov lenge i dag, helt til halv ti.

Det var så mange drømmer, jeg hadde gitt ene søsteren min en gave, et sett med blant anna ørepynt. De var så store at de dekte øret helt.

Jeg hadde også møtt igjen en, en jeg nærte varme følelser for. Han var bare blitt litt mindre og litt tykkere enn jeg huska han.

I drømmen.

Han klatra ut av et vindu og balanserte på utsida, bukseløs.

Senere satt jeg inntil han i en bil og var veldig lykkelig.

Drømmer altså.

Jeg kom meg ikke så langt med flyttinga fra min gamle arbeidsplass den uka her, har heller ikke hørt mer om når fiberbånd blir montert her hjemme.

Jeg må ha den på plass først.

Slet med nettet på min gamle arbeidsplass, det er fryktelig slitsomt og lager i hvert fall et sliten hode hos meg.

Var framom mor mi og hun kommenterte at jeg så sliten ut og kunne overnatte der hos henne.

Men jeg ville hjem.

Rulla til slutt hjemover etter delvis glatte veier og hørte lydbok. Hører på “60-tallet” av Ketil Bjørnstad.

Jeg er så glad i lydbøker. Da kan jeg bare kjøre og kjøre.

Dagen er godt i gang.

Nå planlegger jeg to kopper drikke, en med matcha te og en med fett-kaffe. Før en vanlig kopp kaffe og runstykke med stekt egg, stekt bacon av kalkun og bønner i tomat.

Skikkelig kraftkost.

Det vil nok holde et godt stykke utover dagen. Til husarbeidet som venter, til tanker og ting inn i dagens verdens beste fredag.

Riktig god og nydelig dag til deg, hva gleder du deg mest til i dag?

(– eller i morgen?)

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kvelden lister seg ikke stilt på tå, det bråker… Og jeg har brukt dagen og den har brukt meg.

Nok et slikt hesblesende innlegg på to hjul i svingen.

Jeg måtte tenke meg om, skulle jeg skrive et innlegg her eller skulle jeg legge meg…

Nå har jeg starta og blir det posta ble jeg ferdig. Om ikke vet ingen at jeg begynte på et innlegg -.

Det blåser.

Jeg liker ikke vind.

Fjoråret vindkuler fikk slutt på eventuelt å like slikt…

Men det går da vel over.

Slik som dagen her har gjort.

Den gikk over.  

Tidligere i dag var det vannet som gikk over, det gikk over sine bredder.

Det var nok vinden ut i havet som pressa vannet inn og opp på land.

Men vakkert var det.

Jeg gikk litt slik i ekstase da jeg oppdaga det.

Jeg var på museet for en befaring. Skal etter hvert skifte ut taket på det ene naustet.

Sjøl gikk jeg i gang med å rydde og sortere i ting inne.

Det var da jeg åpna ene kjøkkenskuffen jeg oppdaga noe unevnelig…

Men det hadde ikke ben.

Må bare vaskes, ryddes og finne ut av, det blir noe av morgendagens plan.

Kan være forskjellig som dukker opp i gamle hus.

På tur hjem kjørte jeg innom et fiskemottak, egentlig hadde jeg tenkt på fersk fisk. Men på grunn av værmeldingene regna de med lite levering av fersk fisk.

Så gikk for lettsalta torsk.

Spurte mor og lillesøster om de også ville spise sammen med meg.

Maten ble kjempegod med potetmos, stekt bacon, kokt gulrot og brokkoli.

Og jeg var passe oppbrukt etter dagen, maten og vinden.

Men det som er bra er at isen og snøen forsvinner.

I går kveld var jeg i et møte og da jeg gikk fra bilen var det med bevende hjerte og forsiktige skritt.

Vandringa, møtet og alt gikk bra.

Det er en lang vei som skal utbedres og jeg eier en del av den grunnen. Men ingen grunn til å skrive mer om det i kveld.

Dagen har gått uten noen særlig pause før nå.

Tror jeg skal pakke bomull i øra og dra dyna over hodet.

Hvilket forhold har du til vind?

♥

Det er lørdag og snøen ligger bastant over alt. Ikke så kaldt, bare masse snø…

Fargeglade Frodith danser bortover iskalde snøstjerner i Norges hovedstad og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme.

Ikke i Oslo dag, men rundt om.

Danse, tenker jeg og kjenner at akkurat det byr på problemer på flate stuegolvet.

Men jeg hører noen rope, et fargerikt kor. For det var det som slo meg, eller som hjernen min sklei inn i, et fargerikt eldorado…  

– Hva tror du, sier den ene farga til den andre.

De blir begge stille og tenksomme. Så kommer den tredje til.

– Har dere hørt om Dansiella, sier han og gjør en sving over pc’n.

De andre to ser opp og plutselig skjønner de tegninga…

Og opp kommer de, både de som er blå, gule og røde.

– Kom, roper de, til resten av den fargerike gjengen.

– Vi vil danse, synger de unisont.

Og så blir Daniella til, strek for strek danser hun ut over pc’n hjulpet av den fargerike gjengen og et gjemt bilde, snart vil alt falle til ro for andre tider -.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Atter en ny uke. Tut og kjør. Vi er i gang. Ute har det snødd.

Ser bilen er dekt med et lite lag snø.

Og det er flere snømeldninger, ser jeg.

Litt småforvirra ser jeg på ukas program.

I morgen har jeg satt meg på en fridag, før helga sto det ingen planer på dagen, i kalenderen.

Mor har tannlegetime, så skal kjøre henne.

I dag står er det oppført møte i kalenderen, men ikke hvor det er.

Så da blir jeg usikker, skal jeg avbestille timen til mor for å kjøre ett eller anna sted jeg ikke vet. Eller skal jeg holde på timen med den usikkerheten det er med å komme seg opp på grunn av snø…

Hodet mitt er i kamp med seg sjøl.

Valg etter hva som er det beste å gjøre i en situasjon. Men legger tankene til sides, får høre først om dette stemmer og så ta en avgjørelse.

Uansett, om litt over en time skal jeg ut, koste av bilen og nå en ferge.

Spent på møtet i dag.

Det handler om veien videre framover, hvordan dette jeg er med i skal bygges.

I dag tror jeg hele dagen vil ha fokus på jobben.

En helg er over.

Jeg kom meg bakkene opp til mor i går, henta søstera mi etter hun hadde satt bilen sin utenfor verkstedet.

Hun hadde laget vaffelrøre, så vi koste oss med kaffe og vafler.

Mor ønska vi hadde vært lengre.

Jeg skulle hjem å skrive, men hadde ikke overskudd da jeg kom hjem.

Søstera mi er begrensa av å ha MS og var sliten.

Hun begynte å snakke om at dattera til Elvis P. var død, og var sterkt uenig med meg da jeg sa hun var født i 1968. Hun mente hun var 44 år.

Vil folk ikke tro på det jeg sier skal de får slippe. Stahet kan nesten bli komisk.

Vi ble ikke uenig, ingenting å bli uenig om.

Nå skal jeg ta meg en kopp kaffe.

I går laga jeg meg en kopp fettkaffe, lenge siden jeg hadde gjort det.

I dag lager jeg meg en ny.

Skal ha i ghee, i stedet for Rørossmør som jeg hadde i i går, og MCT olje.

Ønsker deg en fin uke med masse godt.

♥

Orda triller ikke ut. Hodet mitt er nok oppbrukt. Det er torsdagskveld.

Joe Biden har oppbevart hemmelige dokumenter i garasjen, sier de i nyhetene.

Jeg tenker på den justisen som blir bedrevet uten at jeg setter meg inn i den amerikanske politikken. Og det er klart vi skal alle etterstrebe oss på gjøre det som er riktig.

Har man gått meg etter sømmene har det nok dukket opp både en og to ting…tror kanskje mange kan ha det slik…uten at det er egen vinning som er grunnen.

En av mine største blundere er at jeg ikke har vært så dyktig på arkivering, og det er ikke bra.

Jeg har ingen vinning av det, kan bare hudflettes.

Heldigvis er jeg ikke blitt det.

Det er tiden…eller manko av tid som har resultert i dette.

Jeg risikerer bare å bli hengt ut når jeg snart arkiverer for sent. 

I dag dro jeg på jobb mye senere enn tenkt.

I natt blåste det slik at jeg sov dårlig.

Vinden fra siste vinter på denne tida, sitter i meg. Da både tak på hus og fjøs fikk skader og mange trær blåste ned.

Jeg ble engstelig der jeg lå, redd for mer skade.

Dagen gikk lenge bra, men da det etter hvert deisa mange parallelle oppgaver ned, tok det på.

Dette betyr at jeg må komme meg på arbeid i morgen også.

I går kveld begynte jeg å overføre penger fra sparekontoen min, slik at lån og andre regninger kunne bli effektivisert.

I dag var det egentlig lønningsdag på gammeljobben min, men det eneste jeg kunne forvente var reiseregningene og de tenkte jeg ble levert for sent levert. Så overraskelsen min var gledelig og stor da både reiseregning og feriepenger var ført over.

Fikk ført tilbake mitt eget lån fra meg sjøl, satte også feriepenger på sparekonto – de vil være gode å finne i juni.

Så det jeg har grudd meg til førte ikke til noe problem.

Det var fantastisk godt å komme hjem i kveld.

Hadde funnet meg en middag i 40% disken. Eneste som var synd var at det var prosessert mat. Prøver etter beste evne å unngå det, men det var for fristende lettvint. 

Her synger mellomste om det temaet. Følte meg faktisk som en mamma til en influenser, jeg fikk i oppdrag å filme noen av opptaka.

Men datteren min er ikke det da. Men på TikTok har hun i skrivende stund innkassert 12k treff på akkurat denne trudelutten.

I kveld tror jeg kvelden blir ung før jeg skrur den av.

Når bruker du å legge deg?

♥