Jeg vil ha en langhelg til. Med en gang! 

 

 

 

 

Men så banker det på døra, en ny uke står klar. Og jeg har brukt opp hele helga. Den var fantastisk full av den vakreste våren.

 

 

Nå må jeg ta med meg fotoapparat ut, tenkte jeg flere ganger.

Men jeg gjorde det ikke.

For egentlig gjorde jeg fint lite.

Jeg baka,  gjorde det.

Bakst av surdeig.

Flere bakster.

Det smaker godt, men spekulerer på om jeg blir luktende surdeig. Kjenner smaken lenge etter jeg har spist.

 

Lørdagen så jeg Meoldi Grand Prix.

Jeg koste meg. Likte flere innslag. Jeg som ikke har vært GP-menneske.

Ukraina.

Italia.

Latvia…minte meg om 80-tallet.

 

 

 

Jeg var også en tur på fjellet.

Sjekka løypa til StikkUt turen og fikk satt opp koden som skal stå ved enden.

Litt forskrekka oppdaga jeg at jeg stoppa å virke. Etter å ha trappa meg ned i gjørme, som vist seg å ha en slags uendelighet – foten forsvant til over kneet – stoppa jeg å virke.

Så jeg begynte å falle, to ganger deisa jeg i bakken. Så fra da måtte jeg konsentrere meg.

Heldigvis hadde jeg med en nabo, det var betryggende.

Vel hjemme sovna jeg med frost under ullpledd. Etter noen timer var jeg blitt normal igjen.  

 

Hage, ugress og slikt, har fått nyte freden.

 

Andre pinsedag etter enda mer baking, hadde jeg en avtale med mor. Vi skulle finne et sted å spise, men de få stedene som hadde åpent i kommunen hadde ikke det på menyen som frista. Derfor gikk turen til nabokommunen sammen med en lang retur i gjennom regn og sol.

Skikkelig godt med en boost med natur inn gjennom bilvindu.

Hav og fjell, turkisblå strandlinje og skyformasjoner, løvtre i alskens grønne nyanser, en grønn sky en fikk lyst til å kose med.

 

Da står uka klar. Med ditt og datt.

Litt slik hattifnatt.

Men det er årets vakreste tid. Ved siden av de andre vakre tidene gjennom et år.

 

Riktig fin uke :).

 

 

♥