Blopp, blopp, sier musikken.Den perler ut av høytaleren og lager mykhet.

 

 

 

 

 

 

Musikken står på etter jeg fikk gjort ritene, endelig, i dag.

De Tibetanske.

Da lar jeg musikkene stå på etter jeg er ferdig, for det er så behagelig og jeg faller så godt til ro.

 

Nå er det “Balancing with Love” av Calm Whale, som står på.

 

 

 

Jeg spiser lunsj, drikke Matcha te og har ikke lyst til noe.

Det har vært noen dager som har vært krevende.

Akkurat som det er nytt-.

Men at bilen kollapsa slo på en måte meg også ut.

Ikke minst i kombinasjon at jeg skulle ha siste dag på jobb i dag før ferie og siste arrangement på museet.

 

For først tror man at en er uunnværlig.

 

Jeg styra for å finne ut hvordan jeg skulle komme meg dit.

Til museet.

En times kjøring fra her jeg bor.

Fant ut at det var ingen buss å ta på en søndag, den eneste som gikk er bort i fra en mil unna her jeg bor. I helgene fantes ikke tilkjøringsmuligheter til denne ene bussen som ville være framme mor slutten av arrangementet.

Leie av bil var en annen løsning, men det er noe skikkelig dumt med å leie en bil for å komme seg på jobb med større utgifter enn hva dagen ville innbringe.

Jeg kunna leid ett døgn, men da hadde jeg måttet gått i et par timer for å komme fram dit bilen var.

 

Jeg vet ikke jeg, men dette styret satte meg skikkelig ut.

Hadde lyst til bare å sove meg bort fra alle problemer.

 

Og så er jeg unnværlig.

 

I helga var et enkelt arrangement, det fantes folk og jeg fikk gitt beskjed og koordinert.

Så i dag sitter jeg på en måte som en bakvakt.

Har jobba på kontoret og skal ned for å ta en økt til.

Resultatet av alt dette er likevel at jeg ikke får den gode starten på ferie i morgen.

Jeg må utover til museet for å gjøre småting.

Når jeg får bilen tilbake.

 

Bilen som raserer feriebudsjettet mitt.

Når alt blir så rotete har jeg lyst til bare en ting; spise.

Nå er det greit slik, jeg kommer meg ikke i butikk.

I gårkveld fikk jeg laga meg snacks av rista gresskarkjerner.

Kunne plukka inn bær, men har bare noen få sukkerkorn igjen.

Sukker er ikke noe jeg prioriterer å ha i hus.

Laga meg boller, med honning, i stedet for sukker.

Brukte også en del rismel i stedet for bare hvetemel.

 

Nå er det mye jeg kan gå i gang med, men jeg er slik laga at jeg går i dørken med energinivået når det skjærer seg slik det har gjort nå.

For akkurat nå ser jeg ikke fram til ferie eller noe.

Men vil tro det kommer seg, at jeg får plassert meg bedre i meg sjøl.

 

I morgen har eldstemann fødselsdag, har tenkt å feire han.

Det er bare at da må jeg så tidlig opp for en buss…

Det går en buss til Trondheim om morgenen.

 

Og det blir helt sikkert godt med ferie.

Det viktigste målet denne ferien er først å fremst å få opp energien og så vil jeg gjerne le en del.

Akkurat nå er det meste bare litt tomt.

 

Derfor godt med musikk som balsam for en sliten sjel.

 

 

♥