En uke har gått. Og hvordan har det gått… En uke i «nytt» kontor.

 

 

 

 

 

Det ble noen innlegg om overgangen min.

Jeg skulle skifte arbeidsgiver og det viste seg ikke å gå helt “smertefritt».

Innrømmer glatt at denne prosessen kostet meg ganske mye.

Det er flere faktorer som førte til dette.

 

 

Jeg har jobbet i overkant 15 år ved en arbeidsplass som har lært meg mye, men du verden det var krevende år.

Nå var det ikke bare arbeidsplassen som var grunnen.

Så begynte denne prosessen som gjorde meg usikker på hvordan dette ville gå for meg.

Ville jeg stå uten jobb.

Etter man har fylt 50 år er man ikke like attraktiv i arbeidslivet.

Og eldre ble jeg, pensjonisttilværelsen nærmer seg.

 

Nå viste det seg at jeg fortsatte etter alt var ferdig og etter alle disse åra har jeg fått ett arbeidsområde.

Ett arbeidsområde og ny arbeidsgiver.

Administrasjonen ligger i byen.

 

 

Først trodde jeg at kontoret mitt fortsatt ville være der det hadde vært, at fasilitetene ville bli leid.

Den gamle arbeidsplassen sa på en måte både «ja» og «nei».

Slikt blir en usikker av, så etter klarering med min nye arbeidsgiver ble vi enig om en hjemmekontorløsning, i hvert fall enn så enge.

 

Etter jeg hadde sagt i fra om at jeg kom til å flytte fikk jeg også en oppsigelse fra kontoret jeg hadde sagt jeg ville flytte ut i fra.

Og litt press er alltid greit, med skikkelig kav fikk jeg meg ut.

Med masser av ting i kasser ble leligheta i underetasjen fylt opp.

Da hadde jeg fått nytt datautstyr i hus.

Dette grudde jeg meg til.

Var det noe jeg visste jeg ville savne var det IKT-avdelinga. Jeg skulle over på en ny plattform som var annerledes enn den jeg hadde vært vant til.

Nå fikk jeg problemer med det området jeg arbeidet på til jeg flytta ut, to uker utestengt fra data i løpet av seks uker er mye.

 

Sist mandag starta min nye arbeidshverdag.

 

Klokka ringte og jeg tusla ned til rotet mitt.

Det viste seg at det var verre enn frykta å få kobla skjermer og utstyr sammen.

Mandagen gikk til å få dette til å virke, uten å få det til.

Det viste seg at jeg ikke hadde et program og fikk lasta opp det, uten at det hjalp.

 

Kort fortalt, jeg fortsatte strevde.

 

Hadde også en frist med en innlevering på mandag. Jeg fikk det til, med et nødskrik og ad omveier.

Så etter den første arbeidsdagen min var jeg frista til å frøse ut min frustrasjon på blogg, men nå er det nesten glemt.

 

Tok en dag fri, kura også noen dager så tok korte økter.

 

 

Men midt i strev kjente jeg på noe anna.

Det handla om pust og muskler som slappa av.

Dager uten stress.

Dager jeg tusla ned trappa, bevepna med limevann, matchate og fettkaffe.

Ingen sak å vente med mat til lunsj med slikt innabords.

 

 

På fredag tok jeg opp tråden eller koblingene.

Fant ut at skjermene ikke sto innstilt riktig, med hjelp fra byen fant vi ut både det ene og det andre.

Og så…plutselig var det liv i ene skjermen og litt etter den andre.

Fikk satt skjermene så de sto riktig i forhold til hverandre.

Ja, jeg   j u b l a  Ü.

 

Etterpå fikk jeg kobla på både høretelefoner og kamera.

Da var det godt å gå inn i helga.

 

 

 

Og i dag var det med en god følelse jeg gikk ned, til mandagsmøtet.

Trøbla litt med kameraet, men fikk det til etter en liten stund.

 

 

Ellers har jeg fått rydda i kasser, tømt noen og satt bort andre.

Jeg tok omtrentlig full dag i dag, ser at jeg har brukt for mye tid.

 

Jeg liker å ha hjemmekontor, men kontorstolen og sittestillingen er ikke bra.

I dag tok jeg med meg brettet bort i sofaen og skreiv derifra.

Jeg er mer bevegelig, blir ikke så statisk.

I morgen skal jeg møte kollegaer, skal bortover til anlegget og tenker å starte tidlig for å ha alt på plass til de andre kommer.

 

Jeg er fornøyd med min nye arbeidssituasjon og nå håper jeg alle disse ukene med å få dette på plass, til at utstyr ikke virket skal kunne føre til full fokus på det jeg skal.

 

Jeg trenger det.

 

 

 

Er dagene din greie i hverdagen?

 

 

 

♥