Så er uka i gang. Jeg føler meg litt skrapa, men står på beina.

 

 

 

 

Tilsynelatende litt småsutrete.

Men tror ikke jeg egentlig er det.

Bare følelsen av at en gaffel har skrapa i sjela mi. Det kommer både av slitenhet og nok hele situasjonen.

Bestemte meg for at hver dag skal jeg ta med meg noe å kaste fra kontoret. I dag gikk en pappkasse og to gamle kataloger.

Akkurat dette føles befriende.

Å kaste-.

Folk kommenterer at kontoret mitt er rotete.

Og det stemmer helt på en prikk.

Jeg bryr meg ikke om å si noe om alle oppgavene og den minimale tida jeg har hatt til å utføre dem.

For så klart har det gått bedre om jeg ikke var så sliten i mange av åra.

 

Nå har jeg fire uker i hovedsak, for å få pakket sammen.

Og det må gå.

 

Jeg måtte ta noen grundige utpust i bilen, etterpå.

Med lyd.

 

På onsdag er det møte, den ene veien tar 2,5 time å kjøre.

Jeg må ut av huset klokka sju om morgenen, og det er det mange som må. Men skal jeg ha mine to timer må jeg opp klokka fem, det blir i tidligste laget å stå opp.

 

Heldigvis blir det antakelig ikke noe av møtet på fredag, så da bestilte jeg hjulskift.

Begynner vel også å bli på tide.

La også inn skifte av en lyspære og en titt på der bilen fikk en ripe.

Håper hjula holder en sesong til.

 

Etter jobb dro jeg inn til mor, hadde med meg eplekaka jeg laga på lørdag. Mor snakka som en foss, godt å ha noen å snakke med for henne.

Jeg fikk ordna med noen regninger og vi snakka om jula.

 

 

 

Ny dag og jeg vil lette litt på sløret. HER skrev jeg blant anna at jeg skulle skrive mer om det siden.

Jeg har skrevet noen ganger om at jeg skal fortelle mer senere…nå forteller jeg.

 

Jeg har en liten stilling som avdelingsleder på et lokalmuseum. Da jeg starta i den var jeg ansatt i regionmuseet, men så var det en direktør som mente det ville være bedre at jeg hadde alle stillingene mine i kommunen på grunn av at jeg var den eneste med liten stilling. Men at jeg skulle fortsette å være med på møter, tilstellninger og alt slik som min lille stilling tillot.

I museet hadde jeg den største prosenten av stillingene, hele 35%.

 

 

 

 

Konsolideringa som ble gjennomført på Nordmøre tidlig på totusentallet var ikke fylke og stat særlig fornøyd med resultatet av. Så for snart to år siden begynte en prosess, der eiere, ansatte og kommuner ble tatt med på en re-konsoldering. Det har vært intervju, møter og samlinger. Med mye usikkerhet og spenning hvor dette førte.

For min sin del betyr dette at jeg vil skifte arbeidsgiver og at hele stillinga mi sannsynlig blir i regionsmuseet. Det var lenge snakk om at jeg skulle fortsette å ha kontor der jeg har hatt det i drøye tretten år. Der jeg har samling av etterlatenskap av å ha jobba i masse små stillingsbrøker; kulturminner, ungdomsklubb, kulturelle spaserstokk, sekretær, ansvar for ungdomsråd, kulturskole i flere fag…husker nok ikke alt, men i senere år har jeg også jobba noen timer i bibliotek.

Snakk om å være potet.

Jeg har i perioder vært en skikkelig utbrent potet.

Men nå ser det ut at jeg altså skal jobbe hele stillinga mi med en ting, ett fagområde.

Jeg vet bare ikke hvor jeg skal holde til.

Og kontoret må tømmes på noen uker.

Alt jeg har jobbet etter blir annerledes.

Det er spennende, men samtidig er jeg usikker om jeg er «sulten» nok.

 

 

I dag har jeg fri, jeg skal om litt, når vaskemaskina er ferdig, ta på meg støvlene å gå en lang tur opp i skogen.

Jeg trenger å tømme hodet, ikke tenke på hvordan alt er.

Og så er det liksom så mye hele tida at jeg mista drømmene, jeg har alltid vært en drømmer.

Her om kvelden bestemte jeg meg å ta fram drømmer igjen, så jeg kommanderte meg til å tvangsdrømme.

Det skal jeg fortelle om en annen dag.

Hvilken drøm jeg bestemte meg for å drømme om.

 

Håper du har en rolig, avbalansert og vakker dag foran deg.

 

 

♥