Jeg måtte gjøre en innsats, måtte finne. For det gikk ikke. Og jeg trenger dem.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De har vært borte lenge, jeg husker egentlig ikke når de kom bort. Men med å resonere er det kanskje snart en måned siden.

Nøklene.

Nøklelknippet både til jobb og hjem. Tror faktisk jeg har nøkkel til alle dørene på huset mitt, ytterdørene, tre stykker. Men muligens til leiligheten nede, sjøl om den ikke låses.

Jeg sa det på siste møtet. Nestsiste mandagsmøtet jeg er med på. Jeg sa det, at til helga er det siste arrangement. Og at nøklene hadde kommet bort. Nesten symbolsk. Uten at jeg forstår symbolikken.

– Et frampek, sa sjefen.

Ja, kanskje det.

Jeg regna med at de var et sted og ville dukka opp. Har egentlig tenkt det lenge nok.

Har leita i bilen, uten å finne dem.

Husker bare jeg måtte fram med reservenøkkelen som ligger en trygg plass etter en annen gang jeg hadde glemt de igjen ett eller annet sted. Husker det var vinter og dyp snø. Jeg begynte å prøve meg på de tre ytterdørene. Vea i dyp snø rundt huset. Stengte dører. Det var bare terrassedøra igjen…

Etter det ble det gjemt en ekstranøkkel.

Den måtte ha blitt borte i bilen. Jeg tok en ny runde. Gikk grundig gjennom bagasjerommet. 

Ingen ting.

Vet ikke hvor mange ganger jeg har leita under setene. En ny runde med å gå ned på kne, kjenne, føle… og ja den bilen skulle vært rydda. Det lå et par flasker under det ene setet, undet den andre et glass som det var grønnsåp i for en aktivitet for over et år siden.

Så skjedde det…nøklene materiserte seg under det ene setet. Plutselig sto jeg med dem i hånda og kunne ikke tro det var sant.

Da får jeg brukt min egen i helga, den som straks ikke er min.

Og innen 27 dager skal jeg gi den i fra meg.

Veldig godt den kom til rette.

♥