Enda et nytt år, enda et år eldre. Og som en sier, alternativet er ikke så mye bedre.

 

 

 

 

Om et år blir jeg å betrakta som eldre.

Fryktelig rart.

Hit tenkte jeg nok ikke jeg skulle komme. Men jeg aksepterer og mye er greit med dette også. Det å bli enda mer voksen.

Og så er det veldig naturlig.

Kjente likevel et lite stikk når jeg ser på bildene fra Heim festivalen.

Det å være ung.

Hele gjengen min er der i helga.

Yngste ble kobla på med ansvaret for frivilligheta, dermed hyra hun inn både kjæreste, søsken og venner. Og som den stalkeren jeg er, henger jeg med på det jeg kan henge med på.

Alle tre har ringt å gratulere, de glemmer ikke sin gamle mor.

 

 

I går skrev jeg om en slags plan for dagen i dag. Det vil si, nå er dagen bikka midnatt.

Da jeg ba til selskap, fikk jeg svar fra den ene søsteren min som også var her og har feriert, at de dro hjem. Og det var da jeg kjente det, andre gjør som de vil – så hvorfor skal jeg drive å strekke meg for å få til noe…

 

 

Og nokså snart sendte jeg ut en ny melding om at jeg trakk invitasjonen tilbake.

Gjett om jeg var fornøyd med meg sjøl da, for det føltes så riktig.

Jeg sa i tillegg at det kunne være jeg stekte en kake og i så fall inviterte spontant.

Hun som fødte meg denne dagen syntes det var trist om det ikke ble feiring.

 

 

Så i dag våkna jeg til en dag helt uten krav.

Jeg hadde kjøpt meg en ingefærshot  som jeg drakk på senga mens jeg las gratulasjoner som jeg svarte på.

 

 

Været viste seg også fra en bedre side.

Så jeg kunne sitte ute.

Ofte kontrollerte jeg at skuldrene hang akkurat slik de skal.  

Fikk gjort øvelsene til de Tibetanske ritene.

Jeg var helt borte i tankene, tankene med å være, bare være i seg sjøl.

 

 

Men så klart, mor sitt ønske lå der…

Derfor gikk jeg i gang med nesten verdens enkleste kake.

Det skal sies den var krevende nok. Så til slutt sendte jeg noen meldinger og satte meg i bilen.

Tenkte vi kunne ha funnet oss en rasteplass, men det var litt for kjølig og mor har oftere besøk av hjemmesykepleien.

Derfor ble et kaffebord dekket der.

Vi ble bare mor, lillesøster og meg – så selskapet ble nett og lite.

Mor hadde lyst til å snakke om da jeg ble født.

 

 

 

Jeg fikk en gave, lillesøster hadde kjøpt matcha te med visp og kopp.

Det gleder jeg meg til å teste ut, har tenkt jeg skal gå til innkjøp av det sjøl. Så det var en gave midt i blinken.

 

 

Det ble en stille og rolig fødselsdag.

Og første delen, da jeg kunne bo inni tankene mine og tenke på at jeg er i gang med å lage meg et bedre liv, var fantastisk.

Syns det er en veldig fin gave å gi seg sjøl, at jeg skal lage meg et bedre liv.

 

 

 

♥