Dette skulle foreviges, tenkte jeg. Og vesle julaftenen var tiden kommet.

 

 

 

 

En av dagene før jul lå en konvolutt i postkassen.

Den var fra BunnyTrash.

Jeg var forberedt for at den ville komme fra dette innlegget.

Et innlegg som gjorde dagen min.

Så lå konvolutt i postkassen.

 

 

Jeg la den til sides, for jeg ville ha tid til å kommentere.

I dag var dagen.

Jeg tok den fram og åpna.

Det første jeg oppdager er at det ikke bare ligger et lodd, men også et håndskrevet kort.

 

 

Jeg leser.

 

Og blir litt slått ut, noe så hyggelig.

At et menneske som jeg aldri har møtt gjør dette, gjør denne handlinga alle disse dagene i desember.

For en jobb, for en innsats.

For et menneske!

 

Orda i kortet synker inn.

For noen fine, hjertevarme ord.

Kjenner øynene mine fylles.

Av glede, av takknemlighet…fylles øynene av tårer.

Jeg er imponert.

At en mann i Drammen tar på jobben med å glede så mange, en innsats både arbeidsmessig og økonomisk.

 

Tusen takk for at du er du, Bunny.

Roger.

Meg har du imponert og gleda langt over det en tror er mulig.

 

 

Så skrapa jeg.

 

 

Og nei, jeg vant ikke.

Men jeg vant.

Jeg vant kjennskap til et vennskap.

Et menneske som evner å gjøre en slik forskjell.  

Tusen takk, BT.

 

Håper jula til deg og dine blir fantastisk.

 

 

♥