En merkelig uke er over. Hvorfor merkelig? På en måte spora den av, ble ikke helt…

 

 

 

 

 

Jeg skrev om denne turen jeg hadde på mandag.

Dagen etter var det mor til lege og mye ordning rundt henne på hjemmebane.

 

Jeg trodde jeg måtte være lat, hjemme hos meg sjøl var det ingen krefter igjen.

Prøvde på onsdag, uten å få til noe.

Hodepine, musklene låste seg i ett sett.

Måtte droppe det meste av opplegget mitt, trening og arbeid.

Om kvelden tenkte jeg, er jeg frisk…

 

 

Nei, det var jeg ikke.

Hadde nesten 39 i feber.

Blir litt oppgitt at jeg ikke skjønner slikt.

Torsdag tok jeg Ibux for å få feberen til å gå ned.

Fikk jobba noen timer om kvelden.

 

 

Og i dag var det mor igjen, etter legekontor og handling dro vi opp til lillesøster.

– Skal jeg handle for deg, spurte jeg.

Hun ville ha potetgull.

Hun har noe som heter trigeminus-anfall, ganske smertefullt.

 

Vi drakk kaffe, mor hadde kjøpt wienerbrød.

Jeg greide et halvt ett, alt for søtt.

For magen min tuller også.

 

Så drog vi ut den vakre sommerdagen.

 

 

Tok med meg mor på en kjøretur slik at hun skulle få se alt, ALT det vakre.

Rogntrea i blomst, det grønne, det blåe og alt det gule og hvite.

Himmel!

Det er så vakker at jeg begynte å synge…det er det lenge siden jeg har gjort.

Hjemme igjen satte jeg meg på terrassen i sola, der sovna jeg.

 

Nå skal jeg straks legge meg for å sove mer.

 

 

 

♥