Andre gangen på under to uker jeg fikk tatt turen. Turen inn til Sandvatnet.

 

 

 

 

 

Etter en jobbedag som fungerte rimelig bra, det vil si; jeg skrev opp smitt og smule for å holde fast på både det jeg skulle og det jeg hadde gjort.

Ute skein sola, så dører og vinduer sto oppe.

Etter endt arbeidsdag tenkte jeg at jeg måtte ut.

Skjønte plutselig dette var dagen…

Jeg hadde en bok som skulle legges i StikkUt kassa, en slik som folk kan skrive navnet sitt i.

Vannflaske ble pakka ned, fotoapparatet ble sjekka om minnebrikke sto i og blyanter ble spissa.

På tur opp ringte jeg mellomste, det er ingen mobildekning dit jeg skulle, så det kunne sikkert være lurt at noen visste hvor jeg hadde tatt veien.

 

Det holdt på å skye over, men når sola leiker med vannet er det så vakkert.

Så at berga var blanke, det skal bety at det blir regn.

Turen ned til vannet gikk fint, det var friskere her oppe i fjellet og det begynte å blåse.

Vannet hadde falt mye siden siste jeg var her.

Det er ikke så rart at vannet heter Sandvatnet, for sand er det mye av. 

Litt bølger, men mye mindre enn sist.

Etter bok og blyanter var lagt i kassa, begynte returen.

 

Et grøntområde mellom trærne. 

Det ble mange stopp, for i dag var jeg ikke i helt god form.

Både svimmel og snublete.

Så da fikk jeg tatt enda flere bilder.

Her ser jeg over til der jeg hadde vært, der kassa henger. 

Det ble mange pauser oppover, måtte prøve meg på en selfie også.

Men jeg greidde å balansere over slike stokker som er lagt ut.

Oppå toppen ser jeg ned på sandstranda jeg bruker å dra opp til på fine sommerdager, for å bade. 

Og over ruver Storklakken, et fjell jeg har vært oppe på en gang like før jeg flytta hit.

 

To timer brukte jeg på 3 kilometer. Og det begynte å falle noen små dråper, så de blanke berga «snakka» sant.

 

Hjemme og på tur inn i dusjen ringer telefonen, jeg tar på meg morgenkåpe.

Mellomste søster har prata med mor og mor hadde vært opptatt av at hun var så aleine.

Fikk ringt henne etterpå og sagt jeg kommer tidlig i morgen.

Hun skal flere ærend i morgen og det uroer henne.

 

Da jeg sitter slik i telefonen, kjenner jeg noe bak på låret som jeg krafser på.

Jeg oppdager jeg får blod på fingrene.

Det er så midt bak og langt opp at jeg får ikke sett hva det er, om jeg prøver.  Men stygt redd for at det kan være en flott som har bitt seg fast.

Og jeg som ikke bruker å få slikt.

Men jeg har i så fall krafset den i stykker, så får jeg bare følge med om det blir reaksjon av noe slag.

 

Så sjøl om jeg besøkte mitt Paradis, så var ikke forholda helt paradisiske i dag.

Men boka fikk jeg lagt ut.

 

 

♥