Ny grå dag der naturen har fylt på med snø. Men det har liksom ikke så mye å si.

 

 

 

Uansett er det vår, og jeg føler det godt.

Kanskje ikke så godt for fuglene som ikke finner mat. Må nok legge ut i løpet av dagen.

 

Kjenner et slags snev av energi, hjelper nok at kuttet i tommelen etter brødskjæring nesten har grodd. Kuttet vanskeliggjorde en masse, ikke minst å være i vann, til tross for om en tok på plasthanske.

I dag tror jeg det skal gå an å gjøre et utfall med vann.

 

Da uka starta var jeg faktisk fortsatt sliten etter forrige uke. Og da kontoret mitt var opptatt et par dager, tok jeg like godt og avspaserte. Så denne arbeidsuka ble svært kort.

Mandag hadde jeg time hos tannlegen, den siste tanna skulle bygges opp. Tannlegen har ikke tro på at den vil holde særlig lenge. Så da er spørsmålet hvordan dette med problema i munnen går.

Men torsdag hadde jeg time på St. Olav der munntørrhet skulle måles. Der kom det fram at jeg har lite produksjon, eller forstyrrelse av produksjon.

Ene øyet mitt produserte ikke tåreveske. Under undersøkelsen med å irritere øyet, var det like tørt.

 

Det kan nok virke som kroppen min jobber tungt nå. Men dette kan kanskje føre til at jeg har noen rettigheter angående tannbehandling, så når det først er gale så er akkurat det bra. Men vet det ikke sikkert ennå.

 

Leverprøvene mine var dessverre gått opp igjen. Nå har jeg ikke tatt sprøytene jeg tar for revmatismen på en stund, så da er det muligens ikke der problemet ligger. Jeg skyller alt på disse sprøytene, jeg syns de er forferdelige.

Begynte på igjen med den biologiske sprøyta samme dag som jeg kom hjem fra Trondheim.

 

Nå blir det videre undersøkelser og ultralyd av leveren. 

Sannsynligheta er at det er vekta mi, at jeg er for stor.

Leser på nett at det verken er bra å gå fort ned i vekt eller gå opp i vekt. Jeg har i den senere tida gjort begge deler. Leser videre at inaktivitet er det verste og at 1/3 av befolkninga sliter med fettlever uten å vite det. Og at dette kan før til sykdommer og for tidlig død.

 

OK…

 

Dette gir nok noen tanker.

Heldigvis greier jeg å komme meg ut og øke lengda på gåturen jeg har beskrevet tidligere.

Legen slo fast med, et smil, at dette ikke var nok, uten at hun visste lengda på 8-tall mitt.

Skjønner nok det, men tenker det er en bra start.

 

Alle tankene om dette og hvordan jeg tenker jeg må gjøre det, kan jeg dele når det er i godt i gang.

 

Men jeg kjøpte meg en bok som jeg skal følge med og notere HVER DAG.

 

 

Jeg syns egentlig det er et problem å følge med hvordan jeg har det, for egentlig er dette sååå kjedelig. Men det er snakk om helse og livskvalitet.

Jeg vil bare betrakte meg som frisk.

 

Likevel, tror jeg er kommet dit at jeg skjønner jeg må høre mer på hva som er det beste. Ikke presse meg igjennom. Gi meg sjøl plass i mitt eget liv.

 

Nå har jeg brukt nok tid på å kjøre utenfor veien i denne omgang, jeg må opp på den igjen.

Det er trist å miste faren sin og det har vært mye rundt det, det er trist å miste dyra sine og ja…slik er livet, gleder og sorger. De hører med.

Det har bare vært nokså intenst periode nå.

 

Men nå må jeg bare greie å ta et tak for kroppen min. Og på den lista står det mye, men jeg kan bare ta ett skritt om gangen. Og de skrittene kommer jeg helt sikkert til å skrive om.

Kanskje til det kjedsommelige…

 

 

Nå snør det så verden ute er helt hvit, og på radioen synger Lars Kilevold at livet er for kjipt og at det regner hele året.

 

 

Det er helt feil.

Det snør.

 

Ha en riktig god helg.

Er det noen som vil gå 8-tallet med meg?

 

 

♥