BforB

For en nydelig dag. En dag som burde være veldig lang.

For det er så mye en kan ha lyst til. For tida er det fryktelig lite jeg får til, så får være glad for at jeg har «lyst» og det lille jeg får til.

I går fikk jeg rydda litt, veldige lite, ute.

Etter taket.

Prøvde å tenne opp bålpanna, men det lyktes jeg ikke med. Mye som kan brennes.

Noe har jeg lyst til å dra opp i skogen til Lykkens plass, for å lage benk. Synd jeg ikke er handy. Og så er det bed, har samla kasser for å lage bed uten å grave.

Jeg har et par pallekarmer til bruk. Men enda er det frost i jorda.

Har et epletre som skal beskjeres og har gjort litt.

Pusene får gå ut om de vil. Og det vil de. Achie er den modige, i går kom den inn med en mus. Iris er forsiktigere, hun kan komme å si i fra om hun syns Achia blir for vågal.

Dagen er til å bruke og vil prøve å utnytte den. Så drar jeg på besøk til mor seint i ettermiddag. For i dag må jeg ta turen.

Og så er det 8. mars og kvinnedag. Jeg hørte på et innslag i går med spørsmål om det var behov for kvinnedag. Det var ingen som tok opp de feminine verdiene, bare de maskuline, at konkurransen som begrep er noe kvinnene greier å hevde seg i. Og så klart er det ingen grunn for at de ikke skal det. Like muligheter bør være sjølsagt. Det blir bare for lite fokus på at feminine verdier bør løftes opp og ha like god plass som de maskuline, for der er det langt igjen. I dag har vi et maskulint system, som både menn og kvinner lever etter.

Her er himmelen da dagen gikk ned i går kveld.

♥

Litt og litt skjer. For dagene går med sine hendelser.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag er jeg noget oppbrukt, men det kommer seg og alt blir.

I går hadde jeg en såkalt hendelsessterk dag, så da jeg sto utom huset i går kveld, etter og ha vært ute siden i syvtida om morgenen, da…

Plana for dagen var klar, jeg skulle på sevice med bilen og hadde en tidlig time. Etter dette var det avtalt tur og til slutt handling og besøk hos mor.

Og slik ble det med masse ekstra.

For utenom litt lite søvn og at jeg ikke fikk tid til å kjøre boss til tømming nede ved veien, ble jeg sittende tre kvarter over den tiden jeg var forespeila med bilen.

Da servicen var  gjort og på tur ut hadde servoen slått seg av, fikk jeg vite.

Det har skjedd noen ganger for meg også, men jeg var nesten litt desilusjonert om når, hvordan og hvilken bil-.

Verkstedet var mer på plass i hukommelsen og visste jeg hadde meldt inn dette problemet tidligere, før garantien var ute. Rattet har fungert helt fint etter reperasjonene den gangen, utenom nå helt i det siste.

Det sto tre menn og kikka ned i motorrommet da jeg henta ut det jeg trodde jeg måtte ha. Ellers ble det lånebil.

Men i gårkveld, da jeg skulle låse meg inn… hadde jeg ingen nøkkel. Jeg har fire dører ut av huset mitt og heldigvis hadde jeg glemt å låse terrassedøra. Takknemmeligheta var skikkelig stor.

Etter verkstedt ble den planlagte turen, en nydelig tur i sol og varm luft.

Meldingene viste hele 12 grader pluss.

Det vokser noen store tre ved starten som var ved et gammelt handelsted, Lurvika.

Vi gikk innom en oppdemma dam vi hadde hørt om. Fint med isen som holdt på å smete.

Vi fant en nydelig plass nedmed sjøen for en rast. Der tok jeg dessverre ikke bilde. Skal tilbake dit, er plana.

Det ble mange skritt.

Føttene var såre, så var usikker på om jeg orka butikk etterpå. Tenkte så at jeg ville være glad for å ha det gjort. Og mor var glad for at jeg dukka opp.

Men midt i alt i går, fødselsdagsbarn, tur og handling, hadde eldstemann gjort et valg som føltes foruroligene – men som også kan være veldig bra. Og det er det siste jeg bestemte meg for å fokusere på; at dette skulle være BRA.

Så da dagen endte i går var dagen skikkelig brukt opp.

Dagen i dag er i mye mer rolig farvann, jeg har ingen avtale, håper bare jeg snart får gode nyheter fra bilverkstedet.

Jeg skal skifte nytt sengetøy på senga, rydde og gjerne ut å gå. Sola er kommet fram etter en regnfull morgen.

Det er en god fredag.

Ønske deg en riktig god fredag også!

♥

Strikking, drikking, lesing og fresing… Hva nå enn det siste er.

Men jeg freser etter hvert videre.

På denne dagen, en dag som starta i fart for 29 år siden også. Da var bagen pakka og jeg tok bussen for å føde. Datoen var bestemt tre uker før termin.

5. var en fin dato.

Grunnen var heftig svangeskapkløe og bekkenløsning. Men det var ikke sikkert det ble denne datoen, fikk jeg vite. Så der rusla jeg rundt, tok en lang og varm dusj mens det lugga i magen.

Jeg sto i en døråpning og snakka med en jordmor da jeg følte en kniv spjæra rygg og mage.

Et kvarter etterpå lå jenta i armene mine.

Hun fikk datoen.

Gratulerer med dagen Nunnia mi.

I dag får jeg bare feira deg på blogg, men din kjære er kommet nedover til deg og i morgen kommer mellomste.

Jeg håper dagen din bli nydelig.

Sjøl feirer jeg dagen din med service på bilen. Etterpå skal jeg på tur og været er meldt både varmt og med sol. Og etter det blir det besøk hos mor.

Så kattepusene fikk disponere huset aleine i timesvis i dag.

Det er torsdag, jeg har med meg strikking, bok og varm drikke.

Servicen tar et par timer, så jeg må ha noe å gjøre på.

Men aller først ville jeg gratulere deg, sjøl om jeg nok ikke får posta før en gang i kveld.

Det handler bare om at det er enklere å jobbe fra data – men det var godt å dele morgenen med deg i tankene.

Nok en gang gratulerer.

♥

Så går turen til neste galleri. Der er det flere utstillinger.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi går inn dørene til KUK. Navnet står for Kjøpmannsgata Ung Kunst og er en gave til Trondheim gitt av billedkunstner Kjell Erik Killi-Olsen.

Mellomste tar en liten dans bakom persienner.

Her er et innlegg fra et tidligere besøk.

Vi begynner vandringa.

Utstillingene er Isfjellteknikk av Edvine Larsen og Uten filter som er et kunstprosket med mange kunstnere.

Her er isfjellet, det handler om forgjengelighet og klimakrise.

Der baksida av installasjonen også er med som utstilling.

Denne veggen med små bilder er en studie av mange isfjell.

Papir skåret likt og forskyvet lager effekt.

Bildene facinerer.

Etterpå kommer vi inn i et lokale der bilder fra mange kunstnere er utstilt og utstillingen Uten filter.

Midt i rommet står en gyngestol med en megafon, der det står «bruk meg». Og den oppfordringa tar mellomste. Hun roper ut at det er en kunstutstilling uten av folk i rommet lar seg affektere av det.

Utstillingene handler om ytringfriheten som står under press.

Det siste rommet er nede i hvelvet, der den dystreste innstallasjonen er. Det er en tekstilinstallasjon fra den humaitære katastrofen i Gaza i 2023. I kaoset som oppstår skriver foreldre navnet på barna sine for at idenfikasjon skal være mulig og den ekstreme sårbarheten barn lever under.

En sterk utstilling som er svært ubehagelig.

Vi må ta en pause etter dette, vi føler oss ganske slitne begge to.

Men på tur ut kryper mitt «barn» inn i et minigalleri for akkurat barn.

Vi føler vi har sett nok og har behov for en kopp kaffe, så Rosenborg bakeri får et besøk og vi kjøper noen veldig søte boller.

Til slutt er veien opp bakkene som står igjen.

Og vi holder oss på føtter og kan sette oss ned for å ta fram slikt å kunne ta mellom fingrene. Roe ned søndagen.

Her er mitt siste prosjekt.

Besøk på to galleri første søndag i mars må vi si oss fornøyd med.

Liker du å gå på utstilling?

♥

En søndag i Trondheim må brukes godt. En må ut i sol, ut på is til stående.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– Hva vil du?

Det er mellomste som spør. Jeg lister opp noe.

Bør komme meg til Ikea, da det er noen ting jeg skulle ha kompletert. Og så BrukOM, absolutt BrukOm.

Kanskje rekker vi noe på lørdag, tror jeg.

Akkurat det gjorde vi ikke. Men en tur i den trønderske hovedstaden må brukes.

Jeg kom meg mye senere avgårde enn hva jeg tenkte på lørdag.

Ingen overraskelse, egentlig.

Og så er det så godt ikke å henge i klokkestrengen.

Men utstilling passer fint å få med seg på søndag. Så etter frokost er vi på tur på glatta. Første besøk er på Trøndelag senter for samtidskunst der Veslemøy Lilleeng har en utstilling med navnet Brytningstid.

Der det er fokus på tekstil, gjennbruk og natur.

Fine farger.

Dette teppet er farget blått av urin, som en gang var det blått kom fra.

Vi blir først møtt av en matte av bjørkeris.

Dette er fra tuntreet som blas ned i en storm står det. En lind.

Så gikk turen videre.

Gjennom veiter.

Sammen med mellomste. 

Til neste galleri.

♥

Katter, kos og kaffe. Besøk og forskning. For ting må finnes ut…

Nei, nå er det slutt, var tanken en gang. Men ingen tanke er holdbar nok. Om en ikke er skikkelig prinsippfast. Og det er jeg nok ikke, blir konklusjonen.

Nå er dette gammelt nytt. Om å anskaffe seg dyr. Jeg har en del dyrehistorier som ikke er det jeg skal skrive om nå. Men om resultatet av å flytte sammen med firbeinte.

For hovedgrunnen til å ikke ville ha dyr var friheta jeg ønska. Til å dra ut, bort og vekk. Ikke det at det er det jeg har bedreve i noen særlig skala. Har ikke en gang besøkt mi yngste som flytta til den byen jeg lenge likte best, for over to år siden.

– Vi kan passe på, sa mellomste.

Et veldig fint tilbud. Bare at disse to…

Er en type villkatter.

Tror jeg.

Plana var at jeg skulle ta de med til mor, ofte. Når jeg dro dit. Mor har blitt veldig glad i dyr på sine eldre dager.

Men de ble veldig husfaste, vare og skvetne ble trygghet første pri. Bare det å ta vaksine var en liten prøvelse. Men alt går seg til.

Etter og skjønne at å bruke dosett på to med klør ikke var så smart.

At det å blande beroligene dråper i mat er en mye lurere og bedre måte, er det på tide å kunne øke radiusen til pusene.

Så turen gikk til Trondheim.

Til ei glad mellomste som kunne klemme, kose to som var på besøk.

Fra lave føtter ble pusene trygge, lekne og hadde noen fine dager med mye lek og kos.

De fikk hilst på mange folk og det gikk helt fint.

Turen hjem gikk superfint, knapt et mjau. Så dette kan absolutt fungere.

Nå spretter de rundt hjemme i sin egen stue, etter noen dager på besøk.

Dette fungerte.

Nå er dette forska på, pusene kan være på besøk. Og en får sikkert mer trening av å pakke ned ALT som måtte til, for det holdt på å ta knekken denne første gangen.

Men nå er det glemt. 

♥

Dagens opplevelse så langt, mens sola baker fjellet på andre siden og pusene har inntatt sin plass når jeg blogger.

Noen ganger vil jeg dele historier om mine samboere. De to skye pusene, villkattene, spretne og noen gang kosete. Denne historien skjedde akkurat nå. En mild fredag med sol og litt vind.

Jeg har en del å ordne i dag.

Gikk først i gjennom en kurv med hovedsakelig parløse sokker, hang ut sengeklær. Satte opp vinduet på badet for det er så godt å få inn frisk luft. Måtte sette på en vask med mørke klær til tross for litt høye strømpriser. Endelig var jeg kommet fram til mitt varme vann og satte meg ned med en eske med matoppskrifter. Skjønte lokket ikke hadde vært åpna siden jul, alle oppskrifter om julemat lå øverst. Så satte i gang med å rydde, for juleoppskrifter skal ligge i bunnen.

Fant oppskriften på sjokoladekaken jeg skal bake.

Skal jeg bake noe å ta med til Trondheim, tenkte jeg. Men sjokladekaka må bakes for den skal leveres i kveld, så greit at den er kald og sjokoladekremen på toppen er stivna.

Med fanget fullt av papir blir Iris nærgående. Først kommer hun mjauende mot meg. Prøver å hoppe opp, men det er lite plass til pus i alt papiret. Jeg får henne til å gå ned. Hun hopper opp på ryggen på stolen, vil ikke gi meg fred. Noe ulikt henne å være så masete. Ser Achia ikke igger i kurven…

Er det noe med Achia…

Jeg reiser meg opp, Iris løper i beina mine mot kjøkkenet og inn på badet. Achia ligger ikke oppe i skuffa. Ikke er hun kommet seg inn på soverommet mitt eller inn i boden.

Ikke er hun nede.

Jeg kikker ut av baderomsvinduet flere ganger, men ser ingen tegn på at hun kan ha hoppet ut. Det er litt høyt også.

Men til slutt må det det være eneste løsninga.

Går ut og roper, hører mjauing. Men da jeg snur meg kommer Iris til syne, hun er ute og ser hun også. Var det henne som mjaua…

Jeg lukker døren og går inn, roper ut av badevinduet. Jo, det er mjauing som kommer fra under terrassen. Og så kommer hun fram med smygende bein og hopper opp på terrassen.

Jeg måtte belønne de med våtmat.

Jeg blir både imponert og rørt over samspillet de har med mennesker. Til tross for at de er skye puser er det meg de søker for å få hjelp.

Og jeg måtte fortelle om det.

Nå skal jeg få bakt kaken.

Tenker jeg tar handling til mor med et kort besøk hos henne etterpå.

Hjem igjen for å pynte kake og pakke.

I morgen må jeg tidlig opp for å gi pusene dråper for at de skal roe seg til turen. For nå skal pusene og jeg på tur.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag ønsker jeg å prøve og da prøver jeg. På en ny dag og nye hendelser.

For jeg har lyst til mer og når jeg føler for det…kjenner jeg er kapabel til mer, da går jeg for det. Ikke de store ting, bare slike pusle ting. Som å reparere en bukse som trengte akkurat det. Der største problemet er å få tråden i nåløyet.

Alder ass…

Stapper brokkoli jeg kokte i går og blander i et egg. Steiker det alt for godt, men fortsatt kan det funke som pålegg. Får kokt opp ingefær og blander vannet med sitron. Det vanlige som har vært gjort nesten hver morgen det siste halve året.

Har ringt både legetjeneste og hjemmehjelp. Mellomste søster kommer og skal lage middag for mor på lørdag. Jeg har fått en regning i mitt navn som ikke er min. Den er mors. Trenger ikke det, nok å passe på likevel. Legekontoret hadde ikke vært borti noe slikt, så skal innom for å vise det før jeg drar innom biblioteket.

Lillesøster ville også jeg skulle komme innom, men får se om jeg har kapasitet til alt.

Det er så mye jeg vil. Denne vinteren har vist at det er lite jeg rekker. Håper bare det er betaling for år som kosta litt mye. Nå banker våren på døra og da er det så mye jeg vil at jeg nesten blir svimmel;

Frø og pallekarmer, sanking av alt som vil begynne å vokse. Las at epletrær og plommetrær like aske. Jeg har minst en pose å tømme. Kanskje jeg skal tappe sevje i år, fra bjørk. Men jeg gleder meg vilt til alt som kommer også. Og så var det tangen, kurset og sanking. Jeg har tatt helt fri fra tangkurset.

Jeg kan liste om lister lange som uåra, av alt jeg vil.

Men nå ser jeg at tida bykser avgårde, jeg må gjøre meg klar for avtaler og gjøremål. Vil bare vise sengetøyet jeg fikk i posten i går.

Veldig vårlig. Men stoffet er i tynneste laget, så har bestemt meg for å satse på noe bedre kvalitet.

♥

Våt og grå dag. Hovedveien er fri for snø igjen. Det var tungt å våkne til dagen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg var tung, motvillig og stiv. Tror jeg bare har kunnet sovet og sovet.

Våkna før syv av det blåste, jeg drøyde det nesten en time før jeg sto på to. På badet prøvde jeg å gjøre øvelser. Det var umulig. Så gikk over til glassa med varmt vann og her er jeg ennå.

Billigere strøm i dag, har begynt å følge med det og lasta ned en app. Satte på en vask.

Så på videoer om bevegelse. Henge kroppen i noe, hengte meg opp i trappa. Vippa litt opp og ned på trapptrinnet, før jeg igjen fant den gule stolen og det lunka vannet.

Onsdag og midt i uka.

Tenker etter hvert å besøke mor. Handle litt og hente en pakke. Tenk, jeg greidde å bestille noe fra nettet og det er kommet.

Sengetøy.

Jeg burde kanskje prøve å bestille mer når jeg ikke er så glad i å gå i butikk. Men opplevere det kan være vanskelig på nett også, spesielt når det er tekstil. Vil så gjerne kjenne.

Jeg har laget meg en del oppskrifter å leve etter; jeg prøver å unngå og handle tekstiler med polyester i. Men med sengetøy går det bra.

Pusene er kommet seg etter den fæle turen i går. Og til helga skal de igjen ut å farte og skal se om de tåler dråpene de fikk, litt bedre. Jeg burde ha vaska de, men tror det vil bli helt forferdelig for dem.

I morgen skal jeg innom en kollega som går av og spurte en annen kollega som er gått av, om vi skulle dra innom nest siste dagen i yrkeslivet. Føler alle er igang med dette om dagen, til om med min mellomste søster tar steget i løpet av året.

Jeg ble ellers bedt om å bake en kake til søndag av grendelaget og må få gjort den ferdig og levert fredag. Jeg går enkelt for en sjokoladekake. Ble siden spurt om jeg ville være komité også, men turen med pusene var bestemt for lenge siden. Vurderte om jeg skulle utsette for å være behjelpelig, men ble enig om at jeg fulgte det som allerede var bestemt.

Får håpe veiene ikke er så glatte.

Men nå får dagen starte. Først må jeg henge opp en vask.

Kos deg med en onsdag midt i uka.

♥

En puster seg gjennom døgnet. Og hele tiden er vi i det ene eller det andre -.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sola og det vakre vinterværet tok i hvert fall nesten pusten fra meg. Da jeg labba med pigg bortover veien kjente jeg varmen fra sola. Da jeg så også at sola ble gjemt av fjell lengre borte,  bestemte jeg meg for at turen måtte gå oppover.

I friskt driv gikk jeg løs på bakken og pusten fikk kjørt seg.

Nedenfor jordene lå huset mitt.

Det var godt å lange ut nedover igjen, snudde meg for å ta inn veien jeg var på tur nedover.

Jordene var stripa opp av snøskuterspor.

Snøen så så myk ut, snøkrystallene fikk den til å se lodden ut.

Det var ski en skulle vært ute på. Rent nedover og blanda snørøyk i pusten.

Jeg kom ned til hovedveien og nærma meg huset der sola bare skisserte strålene sine ut over snøen.

Veien strakt fram med oppkjørselen like foran.

For meg var runden tatt, jeg var tilbake ved utgangspunktet. Huset med reparert gavl og tak nesten smilte mot meg. 

Det som fikk sparka meg ut var både slik dagen var i gang og solstreifene inn på stua da jeg kom hjem tidligere på formiddagen.

For da jeg fant disse heftene sent i går kveld var jeg virkelig glad. Pusta skikkelig ut og sa høyt «takk». 

Pusene skulle til vetrinæren og ta de siste grunnvaksinene. Jeg fikk gitt de nedsløvende dråpene med virkning i 7 timer.

Disse tinga hadde kommett bort etter siste besøk hos vetrinæren. Jeg hadde leita og leita over alt, i bilen, i skuffer og på de mest ulogiske plassene til og med. Men altså, jeg fant de i det som heter Grevens tid.

Utenom at det ble bæsja i buret, gikk turen til veterinær fint.

Jeg hadde satt på alarm og som vanlig våkna jeg før det ringte. Samtidig med at jeg våkna huska jeg at jeg hadde våkna en gang i natt…

Jeg hadde hørt noen som pusta kraftig i rommet, jeg skulle prøve å holde følge med denne pusten. Det var bare vanskelig å få til.

Så slo tanken ned i hodet mitt, jeg er da her aleine, det er ingen som skal puste her!

Med det samme jeg tenkte tanken ble det stille. Pusten opphørte.

Jeg syntes opplevelsen var ekkel, men jeg sovna likevel igjen.

I dag las jeg at dette kan forekomme mellom drøm og våken tilstand og at det er ens egen pust som høres. Så da kunne jeg puste letta ut, alt var ved det normale.

Har du opplevd å våkne for å høre din egen pust, men trodd det var noen annen sin?

♥