BforB

Mandag og snart er halve januar gått. I dag ringte vekkerklokka.

Og jeg hadde lett sovet videre, men tok det igjen siden, da jeg senere var hjemme igjen. Jeg hadde time hos tannlege og sjøl om jeg hadde beregna meg god tid på grunn av værmeldinger som riktinok ble gjort til skamme av et helt greit vær, holdt ikke tida. Da jeg parkerte bilen hadde all tid gått og jeg var innom dørene ett minutt over tida.

Jeg ble sittende i et kvarter og da jeg endelig ble ropt opp og en dame ved siden av meg reiste seg og gikk inn ble jeg paff. Da ante jeg ugler i mosen.

Men vi hadde bare en viss navnelikhet og det var min tur, så damen måtte bare gå ut og vente litt lengre.

Så satt jeg der og gapte. Jeg har heldigvis lært meg å ikke grue meg, at jeg bare tar ubehage en gang når jeg sitter i stolen. Ingen hull, en tann som måtte pusses og generell tannpuss. Evig nok for meg, men overlevde fint. Hadde også noe jeg måtte ta opp.

Etter jeg fikk påvist leddgikt og vart satt på sprøyter, resulterte det i diverse følger. Blant anna munntørrhet og en ny diagnose, masse hull i tenner og tenner som måtte trekkes. Dette begrensa tyggeflater og egentlig bør jeg ikke smile for bredt. Nå har jeg for lengst satt igang behandling for å stoppe videre utvikling av tenner som må trekkes og diagnosene har jeg sagt opp, ingen medisinering lengre for leddgikt. Men skal jeg få satt inn noen av tenna som er borte…

Skal alt repareres kommer det på for mye penninger, men vi ble enig om å sette igang på den ene siden. Så nå er det bestilt time for først å trekke ut en rot. Tror dette er et lurt valg til tross for at jobben som må til kan jeg ikke tenke på -.

Etterpå tok jeg turen innom vetrinæren, jeg har to damer som må chippes, undersøkes og få vaksine, så fikk bestilt time til det. Sa jeg trodde de kunne ha mye av villkatt i seg. De er så vare. Så nå må jeg intensivere treninga på at de venner seg til reiseburet uten at de går i sjokk når jeg tar de med. Timen er litt fram i tid.

Til slutt var jeg å kjøpte meg sportstape, tommelene har slitasje og trenger nok litt støtte.

Men så mye mer ble det ikke denne dagen, tegna litt, vaska klær og SOV.

Sov masse.

Var innom mor i går, satte bilen fra meg nede ved hovedveien…hadde godt av å gå opp bakkene. Hadde tatt på meg piggsko, så var bra skodd.

Da jeg dro sa jeg at jeg kom tirsdag, torsdag og lørdag denne uka. Lørdag skulle jeg lage middag til oss og overnatta. Da ble hun veldig glad.

Ei ny uke er i hvert fall igang. Året er godt igang og tror vi bare tar en sang. 

♥

Jeg er «lat» og nyåret er tomt. Det er en interessant situasjon.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Regner med de som ikke forstår mer vil ha sagt at da må jeg gjøre slik og slik.

Det å råde andre er noe av det letteste. Det å finne fram sin egen vei er straks verre. Men så interessant og litt av en prosess.

Det er bare jeg som vet min egen vei, men jeg velger så klart å lytte til andre.

I natt sov jeg elendig, tror det gikk timer før det ble søvn. Tanker sto i kø, tanker av ubehag. Det var ingen vits å si til seg sjøl at jeg ingen ting fikk gjort der i nattens mumlende mørke.

Jeg spurte et mennensle i går, etter at vedkommende hadde understreka i hver setning hvor ille alt var.

– Er det noe du ser fram til, spurte jeg.

Svaret var nei.

Men før samtalen var over fant vi fram til slikt det var glede i, likevel.

Jeg gleder meg til mye og blir enda gladere over at jeg gleder meg.

Men jeg har tillatt mye som har kosta meg for mye. Jeg har tillatt at folk har trappa for langt innom mine grenser. Det var der tankene gjorde nattesøvnen dårlig.

Når folk gjør deg urett og en durer videre fordi en sier til seg sjøl at en ikke skal bry seg. En kan  ikke la alt passere, en må sette grenser.

Fikk ett råd som jeg skal bruke, skrive det jeg syns om en bestemt sak ned på et ark og brenne det opp etterpå. Her er det ingen ting å hente med å prate med den som gjorde urett. Det handler om mitt hode.

Derimot et mennenske som bare fokuserer på seg sjøl, på at alt som er ille, blir i lengden veldig krevende. Så om en greier to strategier her; både få lys inn i et mørkt sinn som det ene. I tillegg forstå hvordan det mennesket er og hvor mye en skal la seg bli påvirka av det. For vi alle har først og fremst ansvar for vår egen skitt. Og tankegods. Men vi må sette grenser når andre ikke skjønner at de gjør overtramp. Vi er ikke en matte som andre kan tørke av seg på.

Og at nyåret kommer med en tomhet velger jeg ikke å bli stressa over. For her er det en prosess, hva skjer i tomhet…

Jeg er ganske bestemt på at jeg ikke skal fylle opp for å slippe tomhet. Jeg tror jeg trenger denne tomheten for å finne fram til hvor veien min skal gå videre.

Hva jeg ønsker, riktig ønsker!

Det er så spennende, både fint og skummelt.

Etter hvert skal jeg også åpne opp og slippe fler folk inn i livet mitt. Men det må skje når det er riktig. Ingentig skal stresses med, bare tas imot, åpenhet og sette grenser i god ballanse.

Riktig fin søndag.

♥

Dette lyset i januar. Lys med håp og tro. For igjen skal det blomstre rundt oss.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men ennå er det en stund til blomstring og de grønne knupper. Likevel kjennes det, at vi er på den riktige veien.

Tenkte det i dag, at  jeg orker ikke, orker bare ikke alle nyhetene. Jeg må verne meg for gjevnlige doser om forferdelse. Jeg vil vanne min indre hage, la lys, håp og glede få lov til å spire.

Bevisstheta om våren er det jeg vil se og la sige inn i tankene. I det samme gylne lyset som er nå.

Så vil jeg skrive tankene som dukker opp, om dette året som har gått.

I dag har dagen bare vært hjemme, ingen ting jeg skal.

Fikk lagt jula hos mor i kassene i går. Mi jul er også på tur i kassene, ikke så mye igjen. Savner lyset i leiligheta nede, men kan ikke la adventstjerna henge for det. Før jeg går videre må jeg ut for å sleppe lyset inn i sinnet før mørket igjen omslutter naturen.

♥

Siste dag av jula må feires. Og det har jeg gjort. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Trettendag jul, da er det greit å pakke ned jula.

Tenkte jeg -.

Så slik ble det…ikke.

Men jeg har hatt en kosedag. Der jeg har latt jula hvile i hjertet, med ribbe og hjemmelaga surkål.

Det er kaldt, så har brent i ovnen. Ja, en periode dura det i begge ovnene. Etter jeg hadde henta inn ved og måtte gå meg en bitte liten tur.

Da var lyset på tur bort og himmelen var rød.

Jeg gikk også innom leiligheta da det brann i ovnen der. Jeg gjorde ferdig tegningen jeg begynte på her om dagen.

Så prøvde jeg meg på en ny en.

Så jeg har tegna opp til flere ganger i det nye året!

Fortsetter det slik blir det bra.

Ellers har jeg fortsatt lesing av bloggen min fra i fjoråret og begynt på et resymé.

Og så har jeg gjort treninga mi, hele rekken og lufta sengetøy.

Jeg må si jeg har hatt en veldig fin dag, den første ordentlige hverdagen i år.

En tirsdag med mange kuldegrader.

♥

Inn i det nye året er i farta. Jeg prøver å plassere. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tid og tanker.

Handlinger.

Hva har skjedd…

Hva skal ha fokus.

Jeg begynte optimistisk i fjor, hvordan var året?

Kom dit jeg er nå, i starten av et nytt år. Med planer om en gjennomgang.

Jeg ser at etter hvert ble det stille om gjennomgangen og at den ikke ble gjennomført.

For året kom-.

I år er jeg kommet lengre, jeg har lest meg opp på første halvdel av året 2025 og igjen har jeg denne planen om en gjennomgang. Men vi er allerede framme ved 5. dag i det nye året.

I morgen pakker jeg jula ned. Den har gjort sitt.

Nyttårsaften tilbrakte jeg alene, den forsvant flere ganger sovende i en stol. Jeg var sinnsvakt trøtt av gammelåret. Orka så vidt å lage meg en god middag. Tenkte at det var bra jeg valgte denne tilværlesen i ensomhet. Det var det jeg hadde behov for. Likevel la jeg meg ikke før det nye året ble ønsket velkommen. Jeg gikk ut på terrassen og hørte drønna bak fjella.

Tenkte på krig.

Ingen av naboene skjøt opp. Men i det fjerne så jeg hvordan raketter spre seg på himmelen. I begge retninger, både ut fjorden og inn.

Litt surrealistisk.

Følte meg nesten som i en Hitchcock-film.

– Godt nyttår, sa jeg høyt til meg sjøl.

Kjente hvor jeg gledde meg til dette nye året. Der jeg skal fortsette med slikt jeg er igang med, men en tanke for det nye året landa likevel; jeg ønsker å bli litt mer sosial.

Det krever mer overskudd, så da er jeg tilbake til slikt jeg er igang med.

Fredagskvelden kom mellomste, vi fikk en koselig helg. Ene søskenbarnet hennes kom på lørdagskvelden etter vi hadde besøkt mor. Der en svært vakker katt kom på besøk.

Vi ble alle sittende å snakke til langt på natt, mellomste, hennes søskenbarn og jeg.

Før hun var kommet gikk mellomste og jeg ut for å se etter stjerneskudd og på supermånen. Her er månen på tur opp hos mor.

Vi gikk sammen med alle spor fra firbeinte bortover jordene. Da vi kom opp til huset så vi bilen komme. Som små barn løp vi å gjemte oss bak et treet med lysa og da hun gikk ut av bilen begynte vi å gå mot bilen mens vi sang «Stille natt».

For henne i bilen var det en rar opplevelse, da hun gikk ut av bilen hørte hun sang og i måneskinnet så hun to ruggende skapninger komme mot seg med sang.

Man må leke.

I dag er hverdagen tilbake. Jeg har prøvd å gjøre trening, men det ble på et dårlig vis. Skal etter hvert kjøre inn til mor.

Gleder meg så til det nye året, til mitt nye liv som pensjonist i hele året som ligger foran. Vurderer å melde meg inn i et kor, så ett hadde øvelse allerede i kveld. Kjente på at det føltes for tidlig å begynne og undersøke dette nå.

Håper ditt nye år også føles godt, at du gleder deg til alt som kommer i møte…

Og så går vi atter mot lysere dager. Den tanken er så god.

♥

Og snart første. Første dag i et nytt år. Men først denne siste dagen.

På en måte er dette avslutning på en tid, ikke bare ett år, men mange år med mye krav. Nå står jeg foran et helt nytt år der jeg er fri, fri til å bli alt og fri til å begynne på det som kalles alderdom. For den kommer etter hvert, men jeg ønsker at den bare representeres i år. For jeg har i meg det som jeg hadde da jeg var 20 år og alle tiår som ble plussa på.

Men uansett ligger det ordinære arbeidslivet mitt bak meg. Det deffinerte meg aldri, samtidig som det var viktig ut over økonomi.

Det føles dette levde livet, men det er antakelig bare en hodepine som har vært på besøk de siste dagene. Jeg føler for å ta dagen i ro og fred med meg sjøl i dag. Nyttårsaften eller ei. Tror det er best for meg og ta siste dagen i året i mitt eget selskap. Men ett av de ting jeg tenker om det nye året er at jeg skal bli mer sosial. Men ikke i dag.

Prøve å rydde på kjøkkenet…

I går da jeg skulle sette inn rene kopper og sto med et glass i hånda, et stort glass, eksploderte det. Det pulverisertes over alt, fra små «støvkorn» til glass klumper. Over alt, over meg, ut over golvet og ned i en skuff som sto åpen. Alle rene kopper fra skuffen måtte ut, glassbrott måtte feies og kastes. Men uansett hvor mye en holder på, finner en flere. Fant ett på golvet i dag også. Glasspartiklene som var på hånda tror jeg at jeg fikk skylt bort, ble bare små rifter.

Det var ikke bare dette som skjedde, fikk vite at yngste og kjæresten hadde hatt litt av en tur fra Oppdal inn til Trondheim. De hadde sovna og våkna av at bussjåføren ropa at de skulle holdes seg fast samtidllig med at en av passasjerende skreik. Bussen rutsja sidelengs inn mot veggen i en tunnel. Sjåføren greidde å rette opp bussen før sammenstøtet. Men tenkte på det etterpå, hvor kort veien er mellom ytterligheter.

Og så tenker jeg på året som kommer, hvor går veien.

Vil jeg skrive mer, skriv mindre, få et «perfekt» hjem, blir jeg tynn som en strek, tar jeg fram blyant, pensel og farger, forelsker jeg meg, blir det oppvaskmaskin og nytt kjøleskap, kommer håndtverkerne for å reparere taket snart, får jeg satt inn skyvdør ut fra stua og satt opp en carport…

Slikt vet jeg akkurat om et år.

En ting er i alle fall sikkert, jeg skal le mye og godt, kjenne på alt det gode som finnes og riktig glede meg over det som kan gledes over.

Jeg ønsker deg som besøker bloggen min et riktig godt nytt år.

Tid…hva er tid… Nåtid blir i hvertfall fortid i rasende fart.

Sannsynlig har jeg brukt opp tiden min i 2025, for nå rekker jeg ikke å begynne på et skarve blogginnlegg før jeg må noe anna. Jeg har begynt på flere. Men i dag, i dag er HELE dagen min!

Jeg sitter og suser, alt etter som, til musikk.

Vasker noen klær, rydder litt her og der. Hatt noen telefonsamtaler.

Jeg vet ingen ting og jeg vet alt.

Omtrentlig slik.

Spiser, sover og står opp, slik jeg gjør alle dager.

Jeg legger ut påbegynte innlegg fra tidligere dager…ett her og ett til her.

Jeg har ikke skrevet om dette treet.

Dette er et ønsketre.

Der folk kunne skrive ønsker for året som kommer.

I en forbifart rakk jeg å sette meg ned for å klusse litt med farger.

Bare for å ha gjort det.

Rommet var godt og ha, et rom til å trekke seg bort i.

Mitt tidligere kontor.

Kjente på takknemmelighet for at jeg kunne ha det slik.

I morgen er vi ferdig med 2025 og jeg gleder meg til det nye, til våren og lyset. Til bading og turer. Til alt jeg kan og til alt jeg ikke vet.

Til helga som kommer etter nyttårshelga, altså den først ordinære helga, er jeg invitert til åpning av en utstilling. Tenkte å dra, men så er vinteren kommet med glatte veier så tenker jeg kan se den senere.

I ro. Kan i stedet ta turen til Trondheim siden for å se den.

Nede i gangen lukter det enda av parfymen til sønnen, det sviver ut fra rommet hans.

– Er hun ikke fin, sa han forelska.

Jeg svarte at hun  absolutt var søt, men det viktigste var at jeg hadde sett hun hadde et fint indre.

Jenta som ble objektivisert på dette viset under et måltid, sa at hun ville helst at folk skulle se hvem hun var, ikke se et utseende som ville forandres etter hvert som hun ble eldre.

En forelska sønn og en jente med tanker.

Det mørkner ute og verden har blitt hvit.

Jeg koser meg med røkt laks og eggerøre på hjemmebakt hvetebrød.

Det er så mye å glede seg til og noe av det jeg gleder meg ekstra godt til er nyttårkonsertene fra Wien først nyttårsdag.

Og jeg ønsker sammen med den som skrev denne lappen på treet.

FRED!

Vil du jeg skal skrive et ønske fra deg for å henge på treet?

♥

29.12.25

Det er ganske stille, det er ganske hvitt og ellers er det mandag.

En mandag i romjula og 5. juledag. To hele dager igjen av året, men vi er i gang med den tredje.

I dag sto jeg opp til et tomt hus, eller nesten tomt, pusene er her. Og de har slått ut håret og tatt på seg sprettpoter.

De har holdt en lav profil, men kost seg for det.

De har blitt kost  med.

Det har vært mange fang å innta.  

Av og til har de kommet bort, enten den ene eller begge, da har de funnet seg en fredlig plass.

Folk har kommet og folk har dratt.

I går kjørte jeg mor hjem, som den siste. Det kunne bli snø i dag. Og det har det blitt. Ikke mye og kanskje kommer jeg meg opp til henne med bilen, skal etter hvert dra på butikken for å handle for henne.

Det er fint med mange mennesker i hus, det er også travelt og fører til mye jobb. De som kommer er flinke til å hjelpe til.

Det er det er fint når de kommer og fint når alle er vinka avgårde.

For det er slik det skal være.

Barndommen er for lengst over. Både for eldste på flere og 90 år og yngste tidlig i 20 åra.

Nå skal de siste dagene som er igjen nytes og reflekteres over.

Vi har hatt en fin jul, nå er det vasking av sengetøy, rydding, spise opp mat og bare være i sitt eget tempo.

Håper du også har hatt en fin jul.

♥

26.12.25

Det er nesten stille i huset. Bare tv’n står på.

Og så ruller herr Robe flittig rundt, vi var nok slik passe  til å ruske til i gårkveld.

Lutefisken ble sen, vi var sent ute for å hente mor, pakke ned det hun skulle ta med, levere flere samplantinger. En tur innom butikk og en tur på grava til far.

Men om det ble sent, var det godt å komme hjem og bare kunne sette seg til bordet. Og lutrfisken smakte.

Vi scrolla gjennom “Kvelden før kvelden” og fikk med oss “Hovmesteren og Grevinnen” samtidig. Mor var våken og pigg, syntes ikke hun behøvde å legge seg. Men da hun fikk høre at klokka hadde passer midnatt ble likevel senga neste post på programmet.

Men natta ble urolig. Mor var oppe flere ganger. Jeg tror jeg bare har sovet fra tre til fem. Før klokka 7 begynte mor å bevege på seg. Jeg hadde godt kunna sovet lengre.

Hjemmetjenesten skal komme hit for morgenstellet, men usikker på når. Pakka rundt mor et pledd og satt jeg på tv’n og “Snekker Andersen”.

Og så gikk tida, dette overfor skrev jeg julekvelden. Nå er vi framme ved andre dags jul. Ennå er det bare meg og pusene oppe.

Det er godt med en stille stund.

I kveld kommer sønnen med dame, i morgen reiser mellomste, yngste med faren, mor drar sannsynlig med mellomste søster og mann som kommer fra Trondheim og skal ha noen dager i leiligheta si.

Jula er en logistikk, folk som kommer og drar, mat og enda mer mat.

…og mer rakk jeg ikk å skrive den dagen.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Minusgrader, klar himmel og lillejulaften. Dagen er igang med sang.

Og dagen er virkelig godt igang.

For jeg sov og sov da jeg endelig sovna. Jeg sov også først, gikk å la meg i rundt klokka 23, trøtt og oppbrukt av julens gedigne julehandling i ett jafs. Og etterpå oppom mor for å pynte til jul der, sjøl om hun skal hit fra i kveld. Så da vi hadde spist middag og sett noe på tv var dagen fullstendig slutt.

Jeg våkna halvfire i natt av bevegelse på badet, skubbing og vannlyda.

Litt oppgitt skjønte jeg at ikke alle hadde lagt seg.

Mellomste kom på lørdagskvelden med bussen. Litt bleik og ikke helt i form, men i stor glede over å se pusene igjen.

Yngste kom da klokka bikka midnatt, jeg holdt meg våken til hun var innom dørene og jeg fikk klemt henne og varmet opp middagen.

Men nå i natt våkna jeg altså, ikke fikk jeg sove og lydene tok ikke slutt.

Til slutt sto jeg opp og møtte yngste. Til mitt trøtte oppsyn forklarte hun at hun hadde fått ånden over seg.

Ser badet er gjort juleklart.

Går tilbake til rommet mitt og grev meg ned i dynene for leite etter søvnen.

Jeg kjenner det; tunga er oppe i ganen, øynene knipes, kjaken bites sammen. Prøver å få meg i vater, i ro, i søvn.

Umulig.

Til slutt står jeg opp igjen, kan like godt begynne å arbeide. Det viser seg at begge jentene er opp og at klokka er fire på natta. Men du må legge deg, sier de til meg.

– Det har skjedd noe rart på stua som vi ikke skjønner, noe som falt ned, du må se, sier yngste.

Jeg går for å se hva dette kan være.

Treet står pynta, duker er lagt på borda, talglys i alle staker og gardinene er hengt opp.

Stua er kommet i julemodus!

Paff, forvirra og litt uforstående står jeg der og ser på dette.

Jentene har brukt natta godt og jeg gjør som de, legger meg, for nå er de også klar for å ta natta. Og da får jeg sove.

Nå er vi ved ved lillejulaften. 

I kveld skal vi kose oss med lutefisk, de som vil se tv kan gjøre det og de som vil pynte pepperkake kan gjøre det.

Ennå er vi likevel ikke i mål. Men en kopp kaffe gjør seg, mellomste og jeg går igjennom planene.

Yngste sover ennå, men hun blir med for å hente mor og pakke ned til henne i ettermiddag. Faren til barna kommer også i ettermiddag. Har bedt han ta ansvar for lutefisken.

Så da er vi i hus alle som skal være på plass. Eldstemann feirer i Trondheim og kommer andre juledag. Nå er vi straks igang med feiring. Og jeg vil ønske god jul!

♥