Så er det tiden og veien tilbake. Til hverdagen. Det siste drøye døgnet har ramla av gårde. 

 

 

I natt drømte jeg om båter som rulla rundt på sjøen. Det var militærøving og jeg likte det ikke.

 

Rart hva en plutselig kan komme til å drømme.

 

 

Fredagskvelden skulle jeg ha en liten vinkveld, men måtte avlyse for tror tordenværet satte seg i hodet mitt og resten av kroppen.

Jeg var i en elendig form, bruker ikke reagere slik. Men hodet var ille.

Det hjelpte ikke på at vannet forsvant fra kranene.

 

Så i går var det å labbe seg oppover til brønnen.

Gjennom høyt gress, lyng og bladverk.

Opp bak de to jordene på bildet i bakkant ligger brønnen.

 

 

 

Jeg tenkte på flått.

Heldigvis er den ikke så glad i meg, så for det liker jeg den litt bedre.

Turen gikk bra. Ingen flått hadde bitt seg fast.

Fikk også vannet til å renne igjen. Det var rusk foran sikta.

 

 

Jeg var bedt i en fødselsdag, sa at jeg kanskje måtte få låne dusjen der.

Men før jeg dro begynte det å dryppe, så under tre dråper fikk jeg dusja og kunne sette meg i bilen.

 

Da jeg kom fram regnet det. Så da fikk jeg svar på gårsdagens innlegg om det ble regn etter tåke.

 

 

Det ble en trivelig kveld.

 

 

 

Møtte alle mine tre. 

 

 

Møtte folk det var lenge siden jeg har møtt, og folk jeg ikke har møtt.

Kvelden gikk og det ble snakka og diskutert.

Vi er ingen taus gjeng.  

 

 

Så da jeg endelig tok turen tilbake over fjella var det sent og jeg var trøtt.

Det var skikkelig godt bare å krype under dyna.

 

I dag er det en stille søndag. Jeg nyter den i lange drag.

Uten en eneste avtale.

Bare kjenne på å være til.  

 

 

 

 

♥