Å snuble gjennom tilværelsen kan en av og til føle en gjør. Og en ting som føles ille oppdager en egentlig var bra -.
Så hendleser kan gå fra minus til pluss.
Og livet jumper videre med alt det strør om seg med.
Da jeg våkna til dagen var jeg trøtt, det var vekkerklokka som satte i og jeg føk opp og sto i giv akt.
Nå, med arbeidsfolk utenfor huset før halvåtte, vil jeg være oppe før de kommer. Men hittil har jeg våkna før klokka, altså inn til i dag.
Kom meg litt etter ned til veien med dunken. Restavfall. Og hva er det jeg ser i gresset nesten nede på veien.
Databrillene mine!
De kom bort for en uke siden og hvordan de nå lå langt nede i veien vet ikke jeg. Virker som de var kjørt over, men glassa var hele.
I dag blir nok terrassen ferdig.
Slik så huset med kaoset i rundt, da jeg tok turen ned til sjøen i går.
Sola holdt på å gå ned og lyset var fantastisk.
Det ble noen bilder tatt.
Sol rett i øyet.
Sol som skapte landskap i relieff.
Sol mellom trestammer.
Temperaturen var bra.
Turen ned til sjøen var for å hente sauetang.
Jeg ville også få med tang som hadde blitt skylt på land for å bruke i hagen.
Nå er sautanget lagt inn i ovnen for tørking, samtidig som jeg baker.
Laga også ferskost i går og mysen er så fin og bruke til gjærbakst…det vil si, jeg håper surdeigsbasen min har fin heveevne.
Og så vasker jeg klær.
For i går banka den ene snekkeren på døra. Og det han sa ville ikke ørene mine høre.
Da de hadde hatt matpause i leiligheta nede hadde han ene hørt det dryppet vann… og lokaliserte det til boden. Der vannet fløt utover golvet.
Et avløpsrør lakk.
Nå er ikke reperasjonen etter forrige lekkasje fra et annet avløpsrør ferdig, og så en ny lekkasje igjen… Det føltes som alt blodet forsvant fra hodet mitt.
Men så klart, en kan ikke sette seg ned, en må handle.
Nå viste det seg at det var en hel serie av flaks i dette, om en ikke skal tenke at ting ikke skulle ha skjedd. For hadde jeg ikke hatt en lekkasje i 2014 der taket ble revet, også uti boden og jeg tok ansvaret for utbedringene sjøl, der jeg ikke fikk reparert taket i boden, førte dette til at rørene ikke var innebygd – men syntes. Hadde ikke snekkerne spist maten sin i leiligheten nede, der ene hadde god hørsel, kunne det ha gått lang tid før jeg hadde oppdaget dette. Og til sist, handy-menn med biler full av utstyr som fant løsning på problemet på null, komma niks…det er egentlig flaks når en har uflaks.
Det eneste som er virkelige dumt i alt dette, er alt stoffet som lå under i hyller og tegningene mine, alt ble vått og noe er kanskje ødelagt. Jeg har gått i gang med å vaske stoffene, varelageret mitt fra åtti-tallet.
Kanskje ikke noe folk har villa tatt vare på. Men det er mye naturstoffer; ull, silke og bomull. Så da går jeg på den jobben. To vasker henger allerede til tørk.
Her er fra da jeg berga stoffet ut etter de var lagra mange år i fjøset. Og her er stoffene lagt i hylla for å få ligge i fred til i går.
Så følelsen av å snuble i tilværelsen er rimelig reel.
Nå er det på tide å begynne å gjøre klart til å steke brød og boller av landhvete, emmer og spelt med honning, myse og surdeig.
Det kan bli bra. Håper jeg.
Og etter jeg skrev dette gikk dagen. Nå er det sene kveld.
♥
Du var jammen heldig med den lekkasjen som ble oppdaget, det var nok meningen… og forstår du gleder deg til våren med ny terrasse, selv om det er langt frem. Godt å lese at du gjør så mye ulikt nå som du er pensjonist selvom jeg synes du fortsatt er travel. Og det brødet er jo helt spesielt, skulle nesten selge det. Jeg tenker også lage til korttidsutleie i kjelleren min så jeg kan ha en ekstra inntekt, har ikke tenkt å jobbe ekstra vakter som pensjonist som flere gjør. Vil heller gjøre det jeg ønsker, men er enda litt frem i tid med den pensjonstiden…