En psyko søndag

 

 

 

Det er palmesøndag, det blåser og jeg har sett på videoer inne på YouTube.

 

 

 

Dagen har gått veldig fort.

Dager går fort.

 

Jeg har støvsuga et halvt teppe, må ta den andre delen snart.

Om teppet er stort?

Nei, det kan jeg ikke påstå, teppe er helt vanlig.

 

 

Jeg har sett på videoer, to stykker om narsissisme.

På YouTube.

Nå er jeg en vanlig menig, så jeg kan ikke fordele diagnoser.

Og skal, guu forby, ikke gjøre det heller.

Nå har vi vel- og skal ha, noen av trekka.

Det som kalles positiv narsissisme.

Jeg kjenner igjen trekk både hos meg sjøl og andre.

 

Og noen ganger kan en bli usikre på om riktigheta av det en føler, tenker en for mye – kan en bli nokså tulleruskete.

 

Stemmer det jeg føler?

Kan jeg tro på det jeg tror?

 

 

Nå er disse tankeøvelsene ikke større enn at jeg styrer dem greit.

 

Jeg ble spesielt interessert i temaet etter jeg hadde en kjæreste som jeg var veldig forelska i.

Og han i meg.

Trodde jeg i alle fall.

Romantiske middager og drukne seg i hverandre øyner…slike opplegg.

 

Men så skjedde det noe, i starten var det liksom ikke helt registrerbart.

Etter hvert ble det tydeligere.

Og jeg ble skikkelig redd.

Følte faktisk både redsel og usikkerhet.

Plutselig var det meste ved meg feil, det jeg hadde sagt ble vridd på.

 

Jeg er så klart ikke perfekt, men det ble så voldsomt. Og det fantes bare den ene sannheten, så dialog ble umulig.

 

 

Hva dette var kan jeg ikke vite, men det ble virkelig viktig å komme seg ut av forholdet.

Etterpå følte jeg en enorm lette.

Hva det var eller ikke var-, si det, men jeg så meg aldri tilbake. 

 

Etter dette syns jeg denne personlighetsforstyrrelsen er interessant.

Å lese om. Å høre om.

Nå liker jeg godt slik generelt å dukke ned i sinnet, liker å lese og høre om hvordan vi kan være skrudd sammen.

Liker å lære.

For litt sitter tilbake.

Lærte i dag at ett av kriteriene for å få stilt diagnosen covert narsissisme var en dårlig evne til å ta til seg lærdom og å glemme navn og detaljer -.

Da tenkte jeg, hjelpes!

Men satser på at jeg er innafor, tror nok det.

 

Liker å lese slikt mye bedre enn å støvsuge. 

-Eller vaske.

-Eller gå ut for å ta inn bjørkeris.

Det er forresten litt ufyselig også.

Været altså.

Men bør, hodet har hatt bruk for en stor dose frisk luft uten en tanke.

 

 

 

I morgen skal jeg skifte dekk, for jeg punkterte i forrige uke.

Og så skal jeg ha noen timer på jobb før jeg tar påskeferie.

 

 

 

Er du interessert i psykologi?

 

 

 

 

 

Å flyte

 

 

 

En dag i livet mitt. Det har vært vakkert vær, nå daler snøen igjen. I dag narrer været april.

 

 

 

 

En følelse av å være mer i flyt er på plass.

Litt tid for meg sjøl, ikke fullt av arbeidsoppgaver.

Uka har hatt mange gjøremål, så nå er det godt å se fram mot en roligere tid.

Sønnen er reist tilbake igjen. Han hadde vært heime et par dager for å avslutta det han hadde begynt på.

 

Jaktprøven sto for tur.

 

Han var med innover til sentrum da jeg dro på jobb.

Det ble venting inne på kontoret der han las om arter som tydeligvis hadde et mye større mangfold enn hva jeg har visst. Han gikk til oppgaven med tanken om at han ikke måtte bli alt for skuffa om han strøk.

Han kunne ha ti feil.

En stund etter kom han tilbake med et dystert uttrykk.

Bare for å lure mora si.

Han hadde hatt fire feil, så han var godt innenfor marginen.

 

Og da var det en ting å gjøre, vi måtte ha viltgryte til middag for dette måtte feires.

Det er fint å kunne feire alt som feires kan.

Og ja, den smakte helt fortreffelig.

 

Så var tida kommet til han måtte dra, han omfordelte i sekker og forklarte og fortalte. For han skulle på tur, på påsketur og gledde seg enormt.

 

Kanskje jeg får skrive om den, spurte jeg.

Du kan forresten gjesteblogge, foreslo jeg.

 

Det siste var ikke aktuelt, men jeg skulle får skrive om turen. Så når turen er over skal jeg lage et innlegg.

 

For han skal på seiltur.

 

Han skal være med å seile fra Tromsø til Bodø.

I morgen tidlig reiser han nordover med fly for eventyret.

Som mor er jeg forplikta til å bli nervøs, i alle fall jeg-.

Sjøl om avarten av PTSD jeg har slitt med er borte, popper den tydeligvis opp der jeg blir utfordra av noe jeg ser fare i.

 

Du må glede deg, sa ene datteren, glede deg med han.

 

Og når jeg tenker tilbake kommer jeg på en episode.

Jeg sender melding til sønnen og skriver at jeg var et år tidligere ute.

Vel var det sommer den gangen.

Men det året jeg fylte tre tiår var jeg på besøk i Trondheim for å feire de samme åra med han jeg senere ble giftet meg med.

Etter feiringa reiste jeg til Bergen og der gikk jeg ombord i en seilbåt som skulle segle fra Bergen til Egersund.

En svært fin opplevelse.

Og jeg gikk berserk med foroapparatet på turen.

 

 

Tror ikke turen blir mindre spektakulær på denne seilasen sønnen skal være med på.

Men som sagt, jeg skal etter turen få lage et innlegg fra turen han skal være med på.

 

 

I går kveld posta han et stykke musikk.

Han har jobba lite med slikt i det siste. Men tror det som skjer i rundt han nå er veldig positivt; jaktprøven og seiltur blant anna.

Deler musikken med dere, den trenger både godt volum og litt tid. Stykket varer over 12 minutter.

Han er ikke ferdig med det.

Men han la det ut og jeg fikk lov til å dele.

 

 

Trykk på bildet, så kommer du inn på stykket:

 

 

 

 

Ut i friluft

 

 

 

 

Ut på tur, er man lur. Og i dag skal jeg hylle turdama over alle; Utifriluft.

 

 

 

For bla hadde Utifriluft et innlegg der hun ba oss om å sende henne det vinterbildet vi likte godt.

Jeg er temmelig sløv til å kaste meg på konkurranser, tenker det i ene stunda før i neste stund har tida gått fra meg.

Men denne utfordringa fikk jeg med meg og sende dette bildet.

 

 

Og innlegget finnes under HER.

Så overraskelesen var stor da jeg skjønte at vi som hadde deltatt fikk premie.

Jeg ble nesten flau over hva jeg hadde stelt i stand.

Vi var flere, under innlegger HER ser du alle som sendte inn bilder.

 

 

Og en dag lå pakken i postkassen.

Den dagen begynner å bli en godt stund siden.

Plana var at jeg skulle ta lage et innlegg der jeg fulgte oppfordringa til Utifriluft med å dra på tur.

Men dro jeg på tur da?

En slik tur med varm suppe og hvile i en helling.

Nei da, ikke den dama her.

Turene var alt for korte.

Og tida gikk alt for fort.

 

 

Treige meg fikk ikke posta noe om innsatsen til fantastiske Utifriluft.

Men endelig, i dag tok jeg meg på tak.

Denne konvolutten lå plutselig i postkassen.

 

 

Og ut dukka dette opp.

 

 

Kvikklunsj, suppe og et koselig kort.

Sjøl om jeg blir flau, så er det så klart veldig hyggelig å gå en pakke.

 

 

Så nå satser jeg på tur i påska.

For påska i år blir nok rolig.

Det syns jeg er godt.

Til slutt vil jeg takke masse til Utifriluft, og så beklager jeg for å være så treig.

Men det betyr overhodet ikke at jeg ikke ble glad, for det ble jeg, tusen takk, Margrethe.

 

 

 

 

 

 

En liten takk

 

 

 

Er bare en snartur innom, for her er det en småtravel periode igjen.

 

 

 

 

Jeg ønsker bare å rette en takk til alle fine bloggere og kommentarer jeg får fra dere.

Ofte skriver jeg et innlegg som er fargelagt av hendelser som jeg velger å ikke skrive om.

Kjenner jeg vurderer å åpne for noe av dette…

 

Men først skal jeg renne gjennom onsdagen.

Har et teamsmøte om et par timer, må innom bilverkstedet først, for i går punkterte jeg.

Mulig skjedde punkteringen i Kristiansund, var der på møte tidligere på dagen. Hørte jeg kjørte borti noe med det ene hjulet…for det var skrapt opp.

Etterpå, etter først en tur innom museet for å gjøre noe der, gikk turen til Kyrseterøra.

Sønnen kom med en buss, han skal ta jaktprøven i dag. Var å henta han der.

heldigvis var han med, han opptrådte som en skikkelig gentleman.

Sa til meg at jeg bare måtte sette meg i bilen, så fiksa han dette <3.

 

Nå er det reservehjul på.

 

Men i kveld, i kveld har jeg fri og skal lande langflat opp i en stol med data’n på fanget.

 

 

 

Ønsker dere en riktig fin dag.

 

 

 

 

 

 

Lange skygger

 

 

 

Dager og kvelder med sol. Det er en ny uke. 

 

 

 

 

Helga er over.

Været holdt gjennom den.

 

 

Sol og blå himmelen.

Men temperaturene har vært skarpere.

 

 

Jeg måtte skrape bilvindua første arbeidsdag den uka her, et mykt lag med is.

 

 

På søndag reiste yngste opp igjen.

Etter en helg hjemme.

 

 

Så kom bussen å tok henne bort.

 

 

Det var bare å vinke henne avgårde.

 

 

 

I dag går en ny vakker dag over himmelen.

 

 

I går kveld da jeg kom hjem etter arbeid, gikk jeg meg en tur med fotoapparatet, for å fange våren.

 

 

Så dette er et innlegg med bilder, for å dele på lys, skygger og våren i anmarsj.

 

Selja som har begynt å blomstre. 

 

 

Sola som er på tur ned i havet der ute, bakom fjella.

 

 

Og som sender de siste strålene inn i trea, trea ned mot sjøen.

 

 

 

I dag er enda en ny dag.

Med sol.

Det er meldt et annet værlag.

Ei tid kan aldri vare, men godt har det vært.

 

Så skal nyte denne dagen også, en fin dag som i tillegg er en fridag.

 

 

Hvordan har du det der du er?

 

 

 

 

 

Oppfordring om å dele

 

 

Jeg vil dele, dele noe som er historie. Fordi det gikk ut en utfordring.

 

 

 

Det var Bunny Trash som oppfordra oss i den tida vi nå er i. Vi blir bombadert av bombarderingen av et land.

Så enig, vi trenger noe som er positivt, godt og fint.

Som kosedyr er…eller kjæledyr.

 

 

Vi har en familiehistorie om kjæledyra våre.

To viktige damer dukka opp i 2002.

Først var tanken at den ene pusen skulle være med oss, men eldstemann ba så for den andre, så det ble to små puser som ble med oss tilbake til Orkdalen.

To søte, små nøster.

De to søstrene delte det meste, til og med kattungene som etter hvert kom. For de kom også samtidig.

Kattungene ble dratt opp i den ene kassen og de delte på ansvaret.

Den ene var sjefen, den andre var underdanig.

Miranda, sjefen.

 

Cleo eller Cleopatra.

 

Etter noen kull ble begge sterilisert.

Det var likevel igjen en damepus som fortsatte.

Så da vi flytta hit jeg nå bor, flytta vi med ikke mindre enn syv katter.

 

Men for alle var det ikke like heldig å flytte, en fikk bøte med livet etter en romanse.

Resultatet av den romanse fant jeg en kveld, alene og forlatt i skogen.

En bitte liten kattunge uten øyner.

Etter å ha funnet fosterforeldre var livet til den lille berga.

 

Sammen våren hadde vi bestemt oss for en boff, og etter å ha lest om raser og sett på oppdrettere, kom boffen til oss sommeren 2009.

Da forsterbarnet kom hjem til oss senere i på sommeren, ble Lucas boff og Ludvig pus, bestevenner. I perioder bodde Ludvig inne i munnen til Lucas. For boffen dro på pusen over alt.

 

 

 

Og alle dyra levde fint og godt i en symbiose.

 

 

Men som alle fine eventyr kommer det til en ende. Da var bare Lucas, Miranda og Cleopatra, de to søstrene, som var igjen.

 

Og alle tre forsvant innen en kort tid, med mye tårer og stor sorg.

For slikt er også naturlig.

 

 

Lucas ble 11 år og pusene 19 år.

 

 

Men vi hadde noen veldig fine år.

 

Jeg satt nesten en hel dag og lette etter bildene jeg deler med dere.

Det å få lov til å ha slike familiemedlemmer er en veldig fin og god opplevelse.

 

 

 

 

 

 

Vær og helse

 

 

 

 

 

Ute regner og blåser det. Mørkt er det også.

 

 

 

 

 

Dette betyr at snøen sakte minker.

Jo da, fare for is vil det bli, om temperaturen går ned igjen. Men likevel godt å høre regnet.

Jeg ønsker å se den bare bakken.

 

Dagens værrapport.

 

 

Egentlig er kvelden kommet.

Fulgte sønnen ned til veien og bussen.

Han kommer tilbake om noe få uker. Han har meldt seg på kurs om jakt som går over to helger.

 

Vi har hatt nokre koselige dager sammen.

Gikk oss inn i en gammel serie også.

“Lost”, underholdende.

Vi får se mer når han kommer tilbake.

 

 

 

Ellers skjedde noe rart med den ene foten min i dag, den ble slik litt ubehagelig å gå på.

Da jeg endelig så på den var den hovna opp i en pløs over ankelen.

I og med at jeg ikke hadde skada meg googla jeg.

Fant det best å ringe legevakta.

 

Egentlig syns jeg det er litt dramatisk, vil helst ting skal gå seg til. Men så har en ansvar med å ta vare på seg sjøl.

 

Håper opphovninga er gått ned til i morgen.

Legevakta fikk meg til å ta en koronatest, for det var så mange typer symptom. Og vel har jeg hatt noe hoste og litt småvondt i hodet de siste par dagene.

 

Heldigvis var testen negativ.

 

Om ikke legen ringte tilbake i kveld måtte jeg uansett ta kontakt med med fastlegen i morgen, sa legevakta.

Så nå må bare den ankelen bli bra, orker ikke mer tull med helsa.

Det kunne være fare for blodpropp eller problemer med hjertet, sto det på googel.

Og er det det har jeg bare meg sjøl å takke.

Jeg skriver ikke mer om dette nå, men jeg må nok høre med meg sjøl om jeg skal være idiot

 

I morgen blir det jobb, har glemt av en tidsfrist og fikk utsettelse til i morgen.

Så må starte tidlig.

Det kunne ha blitt en lang dag, for jeg er ikke ferdig med biblioteket før seks.

Men så ble jeg spurt om jeg kunne ta det tidligere, slik sett blir det normal lengde på arbeidsdagen.

Det syns jeg er godt. I kveld skal jeg legge meg tidlig. I morgen er en ny dag.

 

Håper dagen din har vært fin og snill med deg.

 

 

 

 

 

 

 

Dager i vente på vår

 

 

 

Enda sover alt som skal spire, enda biter vinteren seg fast, mens dagene går.

 

 

 

 

For dagene går og går.

Noen annet har så klart ikke vært bra.

Helga kom og gikk.

Vi to i huset hadde en rolig helg.

Sønnen kom på lørdag og drar i morgen.

Vi har kost oss.

Dekte et frokostbord på søndagen.

 

 

Godt å sitte ved et bord å slappe av.

 

Var på jobb i går, ellers utsetter jeg resten av jobben til slutten av uka.

Tidligere tenkte jeg å ta ta ferie i inneværende uke, men den kom for fort.

Tenker jeg får bevilge meg en ferie i neste måned.

 

I dag har jeg tatt en del telefoner, slikt må også gjøres.

Noen telefoner er så godt å være ferdig med.

Noen er koselige, Slik som at mellomste ringte, men ikke så koselig at hun er syk.

Uansett, deler en snutt av henne der hun synger om når telefonen ringer fra et nummer hun ikke har registrert.

Jeg regnet meg fram til at hun hadde delt rundt tredve slike små snutter siden fjor sommer.

 

 

Om noen timer skal jeg ut å kjøre med mor igjen.

En kollega kommenterte all kjøringa og at søstrene mine slipper fri mye.

Ikke så greit dette, når den ene er syk og den andre bor et stykke unna.

 

Håper det snart skjer noe fantastisk hyggelig, føler det har vært godt i alt pliktløpet.

Tror at en gedigen sum i lotto har gjort susen.

Når alt forfaller, muligheter minker, det eneste som vokser er vekta, blir en en tanke lei.

Men været er stabilt i dag, og det er godt.

 

 

Ønsker oss alle en nydelig dag.

 

 

 

 

 

 

Det snør

 

 

På et par dager er vi snødd ned. Det er hvitt, sørpete og utfordrende.

 

 

Jeg var så glad for de bort i mot bare veiene jeg så midt i uka.

På fredag skulle både moren min og jeg på en kontroll i Kristiansund.

Og som jeg har sagt noen ganger tidligere er det bratt opp dit hun bor.

Hun må hentes ved døra.

Så etter jobb på torsdag, dro jeg til henne for overnatting.

Hun bor en halv times kjøring nærmere Kristiansund.

Da jeg låser biblioteket om kvelden, snødde det.

Siden har det snødd jevnt.

 

Men jeg kommer meg både opp til mor og ned neste dag.

Vi fikk utført det vi skulle.

Vi anløper et senter og med å låne en rullestol der, går det superfint å bevege seg inne på senteret.

 

Vi finner kafeen som selger chilikaffe, det måtte vi unne oss.

Og det ble også middag der.

 

 

Som ved et under hadde en traktor vært og skrapa veien opp til mor, så vi kommer oss fram til oppkjørselen da vi er tilbake igjen.

Så med en støttende hånd kom hun seg inn.

 

Om kvelden kom han som brøyter oppkjørselen hennes, så jeg fikk flytta bort bilen.

Men det er ikke så enkelt å plassere biler når det er så mye snø.

Tidlig til morgenen, for det ble til jeg overnatta igjen, fikk jeg ikke sove.

Ble liggende å problematisere livet, blant anna tanken på om brøteplogen som brøyter veien opp, kom. Og at bilen min ville stå i veien der den sto.

Til slutt kledde jeg på meg og fikk flytta bilen tilbake til oppkjørselen.

Etter og ha gjort dette sovna jeg og det skikkelig godt.

 

Og med snøen hengende utfor taket var jeg redd for at bilen ble begravd om det rasa der den sto.

 

 

Så fikk pakka sammen, henta to poser med ved opp til mor, før jeg kom meg hjemover.

Spent på snøen, var det brøyta opp hos meg…

La meg en plan om det ikke var.

 

Heldigvis kom jeg meg opp til huset.

Senere har jeg vært ute å henta ved i den sammenraste vedbua.

Skikkelig strevsomt å komme seg inn for å henta disse tunge sekkene.

Så sto jeg der og pesa da, etterpå,  med sekken lagt på den store brøyteskuffa, før jeg kan være hest og kunne dra det tilbake. Mens jeg drømmer om et enklere liv.

 

Nå er det tent opp i ovnen og jeg skal straks over fjellet for å hente sønnen. Han kommer med buss, men den kjører bare til nabokommunen.

Så da skal jeg ut å skeise i snøsørpa igjen.

 

Riktig fin lørdagskveld.

 

 

 

Å glede seg

 

 

 

I dag skal jeg være hjemme hele dagen. Tanken på det er beint fram godt. 

 

 

 

Onsdager bruker jeg vanligvis jobbe, men i dag skal jeg ikke.

Det å våkne uten særlig stress i kroppen er så godt.

Nesten ingen tanker som raser gjennom hodet om hvordan skal jeg komme igjennom denne dagen.

Dagen føles lang foran meg.

 

Det har en blå, men senere blir temperaturen utover dagen både en og to rød.

Sol står det også at det blir-.

Da får jeg se sola for første gong på stueveggen min i år.

 

Det som ikke er så bra er at det er slik smårotete hos meg.

 

 

Kopper som må vaskes, rusk på golvet…ja, det er flere av gulva som jeg har planlagt en vask på.

Så plana er lagt, rydding og vasking.

Også å bake brød.

 

 

Regner med dagen ikke blir så lang som jeg ønsker.

I kveld får jeg besøk.

Den andre kreative kvelden, som jeg skrev om HER, går av stabelen.

Og det gleder jeg meg til.

Bare sette seg ned å tegne.

Det er virkelig godt å ha noe å se fra til.

Det trenger vi.

 

Har du noe du gleder deg skikkelig til i dag?