Å svare på spørsmål kan være morsomt. Konsentrere seg om akkurat disse spørsmåla.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag er det min tur til å kopiere noe mange allerede har foretatt seg. Jeg var inne hos Happy som hadde vært inne hos Vestkantfrøken.

OK, tenkte jeg – skal jeg prøve da. Jeg er ikke så flink til å kaste meg ut i fellesskapet slik.

Men syns det kan være morsom å lese at andre deler. Så hvorfor skal ikke jeg liksom…

So here we goes.

Hvor var du for 3 timer siden?

Tror jeg satt på do, ha, ha…

Hvilke(t) ord bruker du igjen og igjen?

Ble arrestert her om dagen av ene datteren, “skal du bruke det ordet der”, sa hun. Og hun sa det ganske mange ganger over en kort tid, slik at jeg sjøl begynte å lytte og fant ut at det var nok ofte i bruk. Og til overmål brukt feil i mye av bruken. Ordet, eller ordene, var “i forhold til“. Liker å bli luka ugress i, slik. Så prøver å skjerpe meg.

Hva er din favorittby?

Tror jeg må si Oslo, der jeg fikk leke meg i som ung. Men faktisk er Trondheim på tur oppover skalaen. Liker generelt byer, store byer, større enn hva en finner innom våre grenser. 

Hva klarer du ikke å la være?

Sjekke mobilen, ett eller annet. Spørs om jeg må gjennomgå noe avvenning.

Hva er det første du legger merke til når du møter en ny person? 

Utstråling, altså vesenet, og øynene. Da man kunne hilse, håndtrykket. 

Hva hører du på akkurat nå?

Radioen, det vil si “hobben” som er bluetoohta til mobilen.

Siste sangen du hørte på?

Og det er en sang som sendes nå….må prøve å få tak i tittelen…Kim Rysstad – Der var du.

Har jeg valgt musikken sjøl, har jeg nok valgt andre.

Hva irriterer deg mest?

Ting som gnager om det er seg mennesker, tøy, sko, lyder… og i gnagebegrepet kan det ligge utvida mye.

Har du noen rare vaner?

Jeg kan bli helt tullete om jeg snakker med mennesker som er veldig begrensa i måten de er på. Så jeg kan ta helt av og bli helt rar, helt tullete, helt idiot. Tror det er en type ventilering, og så klart går det ikke ut over de det gjelder. De syns nok bare at det er  jeg som er rar.

Har du på deg sokker akkurat nå?

Nei, sommeren er nesten sokke-fri. 

Føler du deg ung eller gammel for alderen?

Inni meg er jeg den jeg alltid har vært, uansett alder. Tror det er slik det er for de fleste. Og i og med at dem som begynner bli mer voksen fortsatt har den følelsen er det den følelsen man har, altså ung. Tror jeg. Jeg kan være både veldig seriøs og veldig burlesk. Og alt i mellom. Prøver ikke å begrense meg ut i fra åra jeg har levd. Nyt nå’et, plant et tre og glede seg over handlinga, ikke tenke på resultatet.

Det var det.

Morsomt, men tok mer tid enn jeg trodde.

Så nå må jeg klappe sammen, både data og meg-sjøl-tanken, brette meg ut og gå fort ut i dagen…

♥

Mandager har egentlig vært fridager. Men så begynte mandagsmøter på teams, så valgte å være med på de.

Men hva har jeg å fortelle etter tre uker fri…så fant ut at i dag droppa jeg mandagsmøtet. Det er frivillig, så det er sagt.

Og da har jeg kunna tatt dagen fri i dag, men i og med jeg la inn at jeg starta i dag får jeg dra innom jobben.

Sjekke mail og få unna noen regninger.

Jeg må passe på at jeg ikke arbeider mer enn jeg skal, har lagra opp for mye overtid som må avspaseres.

Og til helga vil det ryke bort i 7 timer på et arrangement. Med biblioteket på tirsdag er 10 timer brukt opp. Så da har jeg igjen 8 timer og 45 minutter til arbeidsuka.

Så tenker jeg tar en par timer i dag og resten på onsdag.

Dagens regnestykke.

Men jeg må.

Sjøl om det er ubehagelig, for det er så lett for å arbeide for mye.

I dag er det atter en nydelig dag, har lovt mor å komme for å hjelpe henne med gardiner.

I tillegg er det på tide å slå plenen hjemme hos meg.

Jeg stuper med andre ord ut i dagen med alt dette og hvor gjorde jeg egentlig av det telefonnummeret jeg nå må ha…

Nummeret fant jeg.

Skal ta fram en lime for å presse, HVA…?

INGEN lime.

Jeg kjøpte da vitterligen flere pakke lime nettopp.

Tråler kjøleskapet.

Ikke en lime å oppdrive. (Etterpå viste seg at jeg ikke hadde tråla kjøleskapet godt nok, det lå to pakker økologisk lime i skuffa, fant det da jeg skulle ta opp gulrot til juice).

Har tiden gått for fort igjen.

Glemte også den hersen sprøyten i gårkveld, kom på det da jeg la meg. Da var det for sent, den må ligge minst en halv time i romtemperatur.

Den oppbevares i kjøleskap. 

Jeg går ut på terrassen, setter på slangen og vanner plantene.

Ser meg glad på de brukte møblene jeg nettopp har kjøpt og vurderer om jeg må beise eller olje solsenga.

Går inn igjen, der vannet har kokt opp.

Til limen.

Kommer på at jeg kan bruke sitron.

Tapper i vann for å vaske av noen kopper før jeg drar.

Sitronvann er også godt.

Et glass lunka sitronvann.

Skal gjøre en gjennomgang av oppvarmingen til Tai Chi og en av stillingene, hestestillingen.

Så dusj.

Huske på å ta med en kopp og telefonnummeret før jeg drar inn mot sentrum.

Her om dagen begynte jeg å tenke på hvordan jeg vil han ønske dagene mine var.

Hva jeg ser på som et god måte å leve på.

Jeg har bestemt meg for at jeg vil lage et innlegg om det. Samtidig vil jeg spørre deg som leser om det samme.

Men det blir ikke nå.

Nå skal jeg drikke opp sitronvannet mitt og gjøre det jeg alt har skrevet.

Juhuu, det er mandag!

♥

I dag tidlig kom en oppfordring om hvor vi fant best fred og ro. 

Det var Utifriluft som oppfordra oss til å lage et innlegg om det ultimate stedet vi fant fred og ro. 

Egentlig er det mange steder jeg opplever at livet er godt og jeg finner sjelero.

Vil si naturen, uansett, har en sterk påvirkning.

Vil likevel fortelle om to steder som jeg har hatt mange fine opplevelser. Begge er i nærmiljøet, så det er lett å komme dit:

Det å komme opp på sætervollen en sommerdag, når sola er sid. Skulle overnatte…da kjenner jeg at freden kryper inn i kroppen.

Kikke gjennom vindua, vite at her, her er man utenfor alle moderne bekvemmeligheter. Ikke en gang mobilen tar inn signal.

Alt er så primitivt at det føles som luksus.

Våkne om morgenen, ta en dukkert i kulpen nedenfor.

Kjenne kaffeduften spre seg og glede seg til frokosten.

Kanskje høres lyden fra sauebjeller fra fjellsiden.

Ingenting haster, det er bare å være til.

Skrive i boka om enda et besøk, før en låser og drar tilbake til sivilisasjonen.

Ett enda nærmere område å oppleve roa, er å rusle ned til fjorden.

Det er både bratt og baklies med masse mosegrodde trær.

Når en kommer ned er det som en er alene i verden. Sjøen ligger der blåturkis en varm sommerdag.

Har overnatta hengende mellom trærne.

Oppleve alle lydene, spesielt.

Det snøfta, plaska og gol. Det susa i trærne og var som en var midt i en symfoni.

Etter boffen forsvant, har jeg ikke vært der så mye. Litt skummelt å bade alene, følte faktisk trygghet når han satt nesten på land og passa på.

Jeg  må finne veien ned etter hvert.

Dette var min presentasjon av steder som gir meg ro.

             ♥

I dag har det regna gull over dagen. Øynene har sugd inntrykk, bada i det vakre. En skikkelig innsprøytning.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For slikt trenger vi.

I dag skulle vi besøke Galleriet ved havet, som ligger akkurat der, ved havet.  

Det var første gang jeg besøkte stedet, men det blir overhodet ikke siste gang. Det var et fantastisk sted.

Da vi kjørte dit passerte vi også kongeskipet som lå ankret opp utenfor, nevner det bare som en kuriositet.

Vi gikk inn porten og der åpna en verden av gull seg…

Det var gullregn over alt. Gullregn som en noe av det fineste jeg vet. 

Det var utstilling av to kunstnere, Ane Vik Eines med tekstil og Irina Moen  med dukker.

Ane er opptatt av å bruke strikk i nye uttrykk og er inspirert av havet. 

Irinas dukker hadde mange uttrykk og en ble ikke lei av å se på alle utgavene. 

Etter utstillinga kjøpte vi oss kaffe. Her har vi to utgaver av gudenes verge på benken. Mormor og barnebarnet som deler samme navn.

Vi måtte også framom orangeriet. Og både mamma’n og datteren kjøpte seg hver sin plante. 

Vi ble vist forskjellige vekster. Her er en koreansk gran, konglene står oppover.

Etter en og en halv time gikk turen hjemover, metta av inntrykk og sulten i magen.

Vil anbefale Galleriet ved havet på det sterkeste.

Vi hadde invitert mor på middag, gammeldags laks.

Det vil si laks med nypoteter, agurksalat og rømme til.

Det ble bare gulrøtter som grønnsaker, hadde glemt å kjøpe brokkoli.

Til dessert ble det bær og frukt. 

Maten gjorde godt i de allerede omtalte sultne magene. 

En veldig fin måte å bruke en søndag.

Nå sitter bare datter og jeg og lar tiden gå inn i natten.

I morgen er en ny dag.

Visst nok med regn, men hva har det å si…

Vi har da ferie.

Og dette var ikke ironi.

Det er bare godt med fri, sjøl om det regner.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er søndagsmorgen, ja kanskje ikke helt morgen lenger. Jeg har blitt gammeldags.

Jeg har vaska kopper.

Slik alt av kopper.

Med kost og skylling.

Glassa først.

Og det er godt når det er gjort.

Har vært slik en stund.

For oppvaskmaskina svikta meg.

Det begynte med at varmen i maskina ble mindre varm og til slutt ble den kald.

Så oppdaga jeg at jeg fikk litt varme om jeg bytta program til ett jeg ikke hadde brukt.

Men neste gang var det programmet servert med kun kaldt vann det også.

Så til slutt ga jeg opp og lukka oppvaskmaskindøra og tok fram børsta, eller kosten.

Heter det oppvaskkost eller oppvaskbørste?

Slik har det vært noen uker.

Jeg burde ha ringt forhandler og jeg burde gjort så mye.

Men altså, det har jeg ikke gjort.

Faktisk er kjøkkenbenkene blitt mer ryddig etter dette, for jeg må ta alt i en operasjon.

Så det er ikke noe som er så galt at det ikke er bra for noe.

Detter var en kort rapport fra mitt fort. 

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For noen dager siden inviterte jeg til å fortelle om navnet du har på bloggen din. I dag kan jeg presenter svara.

Det starta med at jeg begynte å tenke på at mitt eget navn kunne virke uforståelig. Så jeg skrev et innlegg, der jeg også inviterte til å fortelle om egne bloggnavn. Litt spent var jeg, kom jeg til å få respons…

Uvant som jeg er til å invitere.

Heldigvis fikk jeg svar.

De vil jeg presentere her.

Jeg er jevnt over nysgjerrig av meg, syns andre mennesker er spennende. Så takk til dere som var så snille å ta utfordringa.

Bloggene legges inn alfabetisk, både hva de sjøl skriver og en kommentar fra meg om bloggen:

Dedicat

Han forteller at det var tilfeldigheter som brakte han inn i bloggverdenen, uten at han utdyper det nærmere. Han reflekterte over hva han skulle med bloggen og fant ut at han “ville dele” tanker og ord.  Han forteller at ordet dedikere dukka opp i tankene og kom fram til ordet “Dedication”. Det viste seg være opptatt, så da falt valget på “Dedicat”.

For meg er bloggen til Dedicat en solid blogg. Lett språk og godt innhold. Han skriver  jevnlig, om ikke nødvendig daglig. Jeg greier å få med meg innlegga hans og de er en glede av historier, små episoder og innblikk fra stedet han bor. Han har en varhet der man føler mening i mellom linjene. En fin blogg jeg ikke har fulgt så lenge, men glad for at jeg gjør.

Dixi Rose

Denne bloggeren har kalt opp bloggen sin etter den ene katten, Dixi Rose. Hun ønsker at bloggen skulle være en del av henne. Hun syntes det var vanskelig å finne bloggnavn.

For min egen del tok det en stund før jeg fant fram til henne, men hun skriver alltid så koselige meldinger. Og til tross for at jeg ikke fant fram til henne, fortsatte hun å kommentere. Så endelig fikk jeg nøsta opp i det og kom inn på en blogg med sjøldisiplin og vlogging. Nært og snilt forteller hun mye om trening og mat. Og ellers deler hun bilder fra nærområder i Trondheim. En snill og velmenende blogg uten å være påtrengende. Ellers er hun glad i musikk og katter. Og nå har jeg funnet henne.

Fruensvilje

Hennes navn kommer fra en båt i Danmark. Hun hadde tidligere en blogg som het “Leirabesta”, fordi hun hadde blitt bestemor. Men da sambygdingene fant ut at hun blogga, fikk hun kritikk for dette. Hun ble lei seg for og vurderte å slutte å blogge. Da var det hun så den båten som lå ved en kai i Danmark. Hun kjente på sin egen vilje, og at hun ikke tillot at dem i rundt henne skulle få ødelegge for henne. Derfor sletta hun den bloggen hun hadde og starta på nytt opp som “Fuensvilje”.

Og det er vi nok mange som er glade for, at fruen tok fram viljen sin. Vi må ikke la andre ødelegge for vår glede, når den gleda ikke går ut over noen. Dette er den bloggen jeg har fulgt lengst, faktisk tilbake til hun hadde den gamle bloggen. Ja, jeg har så vidt møtt henne også, så vet hun er en trivelig dame. Og så blir jeg slått ut av effektiviteten hennes. Uansett, med helseplager og sin store familie rundt seg, produserer hun alt fra strikk, mat og et bugnende drivhus. Tror hun har fått utdelt mer tid enn mange av oss andre.

Gryende

Navnet kommer fra at hun først kalte bloggen “Gryende tider”, men den ble hetende “Gryende”.

“Gryende” er desidert den siste bloggen jeg har begynt å følge. Rart dette, hvordan en bare hopper over blogger før en plutselig tilfeldig finner ut at denne vil jeg følge. Nå skal det sies at Gry har en stor produksjon av tekst, med flere innlegg om dagen. Så jeg har ikke kapasitet til å få med meg alt. Det sier enda mer om henne, hvilken kapasitet hun har. Hun skriver friskt og har meninger om mye. Og med setninger som er krydra med sideblikk på det hun sjøl skriver.  Under en sylskarp penn og et intellekt som våken er til stede, banker et varm hjerte. Så et veldig hyggelig bekjentskap.

Happy

Hun het for “Foreignerat50”, men hun fant ut at ingen er evig 50 år. Hun heter Ligaya som betyr happy på engelsk. Derfor ble “Happy” navnet på hennes nye blogg.

Og navnet bærer bloggen godt. Jeg var faktisk innom den gamle bloggen hennes, uten at jeg begynte å følge den. Men det gjør jeg nå, for her er det mye glede, vakre bilder og blomster. Religion står også sterkt for henne, men den stenger ikke de som har et annet livssyn, ute. Det syns jeg er en kunst. Ellers får en innblikk av å bli født i en annen kultur og hennes strev og utfordringer i livet. Det har vær et liv som har kostet mye. For meg er det både en interessant og lærerik blogg å lese. Jeg har tatt meg noen dykk i arkivet, det er å anbefale. Man føler respekt og forstår en del mer av hva en kan sette pris på.

Maikensnattblogg

Hun forteller at hun ikke heter Maiken, men at hun liker det navnet så godt, faktisk det fineste navnet hun vet om. Det klinger også godt sammen med nattblogg, sier hun, fordi det er da helst hun skriver. Det er om natten hun jobber.

Jeg skal innrømme at jeg trodde hun het Maiken, for det navnet har passa fint. Hun er en vakker dame men hel haug søstre, som naturen har vært rause med utseendet til. Og hun bor på en vakker plass, hun deler bilder og morsomme betrakninger fra livet sitt. Det er humor i svingende. Varme og et levende liv, med en stor familie. Hun er glad i å reise og liker varmen. Jeg blir så glad av å lese bloggen henne, lese om forholdet familien har og det de deler. Hun skriver ikke så ofte, men innlegga hennes er herlige betrakninger som jeg prøver å få med meg.

MetteJosteinsdatter

Hun het først “Etdiktomdagen”, men forandra det til “MetteJosteinsdatter”. Før så skreiv hun ett dikt om dagen, med tiden har bloggen blitt mer enn et daglig dikt. Derfor tok hun i bruk sitt seget navn.

Og etter hun har skiftet navn, fant jeg henne. En variert blogger, men veldig mange fine bilder. Hun har ikke så mye tekst, men teksten er tenksomme og gode. Det er en blogg som er lett til tross for at en skjønner det ligger utfordringer bakom. Hun skriver også flere innlegg om dagen. Jeg får ikke med meg alle, for jeg har ikke så mye tid å disponere, eller bare at jeg rett og slett er litt treig. Denne bloggen har likevel blitt en av de bloggene som jeg følger og som en tenker på. For slik er det, menneskene bak bloggene blir mennesker en ønsker alt godt for.

Utifriluft

Eier av bloggen “Utifriluft” sier enkelt, navnet ble slik fordi hun har sin beste tid ute i friluft. Og fordi hun elsker å være på tur! Enkelt og greit lissom…

Og her får en store doser med flotte bilder, både nært og oversiktlig. Hun opplever og deler og formidler alt så enkelt og greit. Her er lærdom, nysgjerrighet og mye vakkert. Hun er en tøff dame, med bobilen sin oppsøker hun områder som hun presenterer. Jeg har fulgt bloggen nokså lenge og gleder meg over det jeg ser. Tekstene er tydlige og korte. En blir liksom med på tur i sin egen stue. En blogg å følge og som bære navnet sitt til fulle.

Følger du mange blogger?

Hvorfor har vi valgt akkurat det navnet vi bruker på bloggen vår… Noen har valgt egen-navet sitt, andre har alt fra forståelige- til uforståelige navn.

Jeg sjøl hører til den den mer uforståelige varianten, tror jeg.

Skal jeg skifte, tenkte jeg her om dagen…

Slik som det står er det umulig å uttale det, så mange konsonanter.

Først vil jeg fortelle hvorfor mitt navn ble som det er, og så ønsker jeg at dere vil fortelle hvorfor deres navn på bloggen er valgt.

Om dere svarer her eller skriver et innlegg, er opp til dere.

Tidsfristen er innen mandag.

Jeg vil lage et blogginnlegg om forklaringene som kommer fra dere.

Litt historie, jeg hadde to blogger før på blogg.no. En sletta jeg og den andre lot jeg ligge der fordi barna ba meg om ikke å slette. Den forsvant under den store omleggingsprosessen  her inne.

Glemte å lagre den.

For mange år siden laga jeg meg en blogg på en annen plattform. Jeg tenkte å bygge den opp til å være mer enn en blogg.

Det skulle bli et konsept.

Foretningskonsept, var plana.

Da jeg flytt hit jeg bor, kjøpte jeg meg en gård, tenkte å utvikle den.

Jeg drodla over etternavnet mitt, som er det samme navnet som gården heter.

Jeg kalte den bloggen for B for Bakk.

Tanken var at jeg ville omgi meg med produkt på b; bær, bartrær, bøker, bilder, bæ-bæ-dyr blant anna.

Men så oppretta jeg enda en ny blogg på blogg.no, på grunn av større miljø, i motsetningen til den jeg hadde oppretta. Så det var da B for b  altså BforB, ble til.

Så enkel er min historie…og jeg sier “be for be.”

Slik jeg skriver det er det umulig å uttale den.

Disse planene er i dag historie. Planene med gårdsdrift.

For det ble for mye problem over for mange år, og problem tar krefter.

Disse er passert for lengst, men kroppen fikk mén.

Optimist som jeg er tror jeg det kan gå an å finne nøkkelen og bli 20 år igjen…slik cirka.

Men jeg tror nok ikke på full rulle med ting på b.

Så da er det naturlig å tenke på at tiden er kommet til å forandre navnet.

Men jeg må tenke på akkurat det.

I hvert fall har jeg fortalt hvorfor jeg heter det jeg gjør.

Nå over til DEG!

Vil du fortelle hvorfor du har valgt ditt navn?

Det har vært fint å høre den historien, så håper du vil ta utfordringen min.

♥

Lange dager er lange. Lange dager som går fort av sted. En dag igjen. Så…

…da er jeg der.

En dag igjen.

Som sikkert blir lang.

Men i morgenkveld, i morgenkveld har jeg fortjen noe, ett eller annet.

For da har jeg ferie.

I dag jobba jeg igjen intenst.

Plutselig fikk jeg en bukett roser.

På jobben.  

Skikkelig overraskelse.

Og veldig hyggelig.

Men altså, i morgen er det starten på tre uker ferie.

Starten på den uka her var langt fra ferie.

Har lyst til å dele denne historien.

Jeg skulle ha et møte, helt i andre enden av kommunen fra her jeg bor.

Hadde en del å orden, som jeg ikke hadde rukket. Så tro avgårde tidlig på morgenen for å rekke det.

Det tar nesten en time å kjøre dit, kontoret ligger halvveies på ruten og der skulle jeg innom for å hente ting.

Jeg setter nøkkelen i låsen, får kasta noen sitteunderlag inn i bilen, for det er kaldt der møtet skal være. Får resten inn i bilen og legger i vei de nesten to mila til sentrum.

Parkerer og er på tur inn.

Rådhuset er ikke åpna ennå.

Skal plukke fram nøklene, begynner å lete og etter hvert som sannheten går opp for meg kan jeg ikke tro det er sant -.

For jeg husker ikke at jeg tar nøkkelen ut av døra hjemme, nøkkelhanka med alle nøkler og nøkkelkort på.

Det var ingenting anna å gjøre.

Hanken måtte jeg ha, jeg skulle ta med meg både pc og projektor fra kontoret. Det var bare å sette bilen i revers.

Og nøkkelen – ja den sto i døra…

Slik kan en styre på om en ønsker enda mindre tid enn en allerede har.

Og ja – jeg VAR oppgitt.

Mer enn det.

Men – jeg kom dit jeg skulle, jeg fikk kokt og fylt flere kanner med kaffe, montert opp og henta mat.

Og – jeg fikk hjelp fra de som kom tidlig.

Så ALT gikk bra, til og med å miste halve tida når en i utgangspunktet hadde liten tid.

Så det var omtrentlig siste jobbigt-historien på en stund.

Tror jeg.

Hva har vært din størst utfordring den uka her?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Litt svimeslått av dagen, tumler jeg ned i min gråe stol. Etter først en tur foran tv’n som bare fikk meg til å sovne.

Hva skal jeg skrive om i kveld, tenkte jeg og satte mac’en på fanget?

Korona og sprøyter kunne være ett tema.

Eller hva som skjer når en har liten tid og på et mirakuløst vis greier å gjøre den enda mindre, med de farer det innebærer.

Jeg slår opp maskina og går inn på blogg.no.

Svarer på kommentarer.

Tar en kikk på de siste innlegga som er lagt inn.

Da ser jeg det.

Jeg ser!

Sjekka før jeg dro ut i travelheta, at jeg hadde tilrana meg 67. plass.

Så morsomt, tenkte jeg før jeg la alt i bilen og kjørte ut til dagens umuligheter.

For det skulle bli det, men det kan jeg kanskje skrive noe om en annen gang.

Så faller øynene mine på Gryende.blogg sitt innlegg.

Og HVA SER jeg!?

Min blogg er omtalt.

Jeg ble faktisk så flau at jeg nesten løper bak en stol for å gjemme meg.

Dette er ikke koketteri, jeg visste en stund ikke hvordan jeg skulle reagere.

Litt slik tralala mens jeg holdt for ørene.

Eller kanskje øynene blir mer riktig.

Bare forsvinne.

Om jeg ikke ble glad?

Så klart ble jeg glad, jeg ble så glad at jeg ble flau.

Visste ikke hvordan jeg skulle takle denne herlige oppmerksomheta.

Som alltid når jeg leses hennes vurderinger av blogger, er det alltid mange fine ord og superlativer. Ikke noe unntak denne gangen. Og ja, jeg inviterer folk inn i hodet mitt, som hun skriver. En verden uten oppskrift.

Når jeg fikk samla meg, var innlegget mitt klart, jeg måtte skrive om henne som skrev.

For det er heller ikke så lenge siden jeg begynte å ta turen innom hennes blogg. Hun skriver friskt og har meninger, men er aldri ufin. Den friske tonen er veldig befriende.

Og så viser bildene en flott dame med sterkt ansikt, der hun redigerer bildene til å bli enda sterkere.

Det er alltid fint å bli kjent med nye blogger.

Så egentlig, etter flauheten hadde lagt seg, syns jeg dette var veldig artig!

Jeg skal bli bedre kjent med henne, er i hvertfall plana.

Hun syntes forresten jeg hadde en særegenhet hun ikke helt kunne sette fingeren på, som vel kan handle at jeg nok har en tendens til å skrive ufullstendige setninger og la ting henge i lufta.

Kanskje.

Og så er det mest naturlig å være den jeg er.

Slik det er for alle :).

Takk, Gryende <3.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noen dager skjærer alt seg. Absolutt alt. Og noen dager tåler en slikt dårligere.

Alle, tror jeg, har slike dager. Uten at det blir bedre av den grunn.

Her om dagen hadde jeg en slik dag.

Pc’n klikka -.

Jeg fikk ikke lov -.

Jeg var for sen -.

Og det var for dyrt -.

Dette var fire forskjellige hendelse.

Høres ut som jeg er et barn. Og noen ganger er man vel det.

Et barn.

Enda kom det ramlende flere utfordringer.

Det som er sikker er at slikt kan kreve mye og mer arbeid.

Da jeg gikk ut en dør hørte jeg meg sjøl banne, høyt. Tror aldri jeg har gjort det før.

Slik.

Jeg syntes ikke synd på meg sjøl, men at jeg var oppgitt og opplevde det mer enn slitsomt.

Virkelig mer enn slitsomt.

Jeg vil slutte, det var tanker som dukka opp.

Jeg vil ikke holde på med dette!

Kanskje er det jeg som ikke tåler slike utfordringer godt nok.

Absolutt en mulighet.

Men resultatet er likevel de samme.

Da var det nesten vittig og noe spesielt, at i disse turbulente følelsene dukka noe opp…

Dette er ikke noe jeg snakker høyt om.

Det er min hemmelighet;

Et halvveies skrevet manus.

Det er vel likevel ikke akkurat en bombe at jeg som blogger liker å skrive.

Tror det kan gjelde mange av oss. Jeg legger av og til inn små noveller her.

En stund siden nå.

Det som var spesielt var at det dukka opp da jeg sleit såpass i hverdagen min.

For noen år siden satte jeg med ned for å skrive i en sjanger jeg verken liker eller behersker. Men det som var morsomt var at jeg greidde å skrive over 50 000 ord uten å kjede meg. Jeg ble i stedet enormt engasjert.

Det dukka opp et persongalleri som ga meg overraskelser.

Personene fikk sitt eget liv.

Jeg fikk lyst til å snakke om det med folk, slik som at jeg kunne få lyst til å si “vet du hva hun har gjort nå?”

Men jeg gjorde så klart ikke det, for alt foregikk i mitt eget hode.

Jeg flytta på en måte inn i en fantasiverden.

Det var veldig fascinerende.

Jeg las igjennom manuset.

Hadde glemt mye, men måtte lese alt,  før jeg la det ned. Så fortsatt fanga stoffet meg.

Men det var mange feil, mange, mange…

Mye å ruske opp i, mye som burde rettes opp.

Tanken dukka opp, skulle jeg skrive det ferdig?

Flytte inn i denne verden igjen?

Nå har jeg fortalt en av mine hemmeligheter.

Om ikke anna, så hjalp det meg bort fra en tung dag. En dag jeg ikke forsto hva jeg egentlig holder på med i dette livet.

Liker du å skrive mer enn på blogg?

Deler tre sider med dere. En i starten og to midtveis i handlinga.

♥