En kort, kort tur er over. Den var fin, flott og alldeles perfekt.

Så var jeg igang med en liten ferietur.

Kanskje ble det en dag…

Kanskje to…

Turen gikk nordover.

Det var Mette som ga meg tipset for noen uker siden om denne plassen.

Jeg hadde pakka inn i bilen og var på tur.

Det regna.

Først henter jeg sønnen og så mellomste datter.

Vi skal til Levanger, Frosta og kanskje ta turen innom den «Gyllne omvei». Det siste ble ikke.

Her er vi framme ved det først målet, Vuddu Valley, som jeg altså ble tipsa om.

Mellomste syns det er mye rart å finne.

Bilen er ikke så rar da.

Men det er mye. 

Vi får bestilt mat, mellomste og jeg tar turen opp til museet etasjen over der det også er veldig mye. Det er også en utedo.

Vi har bestilt hamburger og cola, hva passer bedre liksom.

Men vi blir sliten av stedet og syns det er godt å komme seg ut.

Vi kjører utover på Frostad. Det er et «matfat». Vi ser åkrer med purre, poteter, kål, noe vi tror kan være asparges. Og det er grønt, flott og flatt i bølgende kurver.

Vi skal ut på Tautra.

Vi sier det til hverandre at her skulle vi ha sykla. 

En lang molo på 2,5 kilometer som forbinder Tautra med fastlandet må kjøres over.

Og så kommer vi fram til ruinene.

Det var et kloster for cisterciensermunker som ble oppretta for Jomfru Marias ære i 1205.

Klosteret ble sekularisert i 1537.

I 2003 ble det oppretta et nytt Mariakloster, ikke så langt unna.

Men der var vi ikke.

Det har vært et flott bygg dette gamle klosteret.

Så dro vi tilbake over moloen.

Vi fant ut at vi skulle besøke en bruktbutikk, uten at det førte til noen handel.

Vi kjørte så videre nede ved sjøen igjen.

Dette ble det beste ved hele turen.

Trondheimsfjorden.

Bølgene.

Vinden.

En selfie av mor sjøl.

Eldstemann gikk under radaren.

Mellomste er steingal…

For stranda var full av steiner.

Jeg balanserte meg ned på rullesteiner med litt bevende hjerte, oppdaga at jeg var rett og slett litt ubalansert.

Ved sjøkanten rulla bølgene inn.

Vannet var varmt.

Det var hav, vind, varme, en fantastisk herlig opplevelse.

Men i horisonten kom mørke skyer med lovnad om et anna vær.

Etter rådslåing fant vi ut at Inderøy med sin «Gylne omvei» fikk vi ha til gode.

Vi tok en stopp til, for Frosta er historisk.

Her er hellristninger.

Det var mange på et lite område.

Dette sto på skiltet.

Da vi satt i bilen med kurs tilbake til Trondheim kom regnet.

Vi bestilte pizza og var enige om at slikt burde vi gjøre oftere.

Eldstemann tok bussen hjem og jeg overnatta.

Så det vil følge en del 2. av min lille tur.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Morgenen er grå, skikkelig overskya, for skodda… Men det har ingenting å si. Det er onsdag midt i uka.

Jeg har lina opp starten. På dagen. Matcha-te og solbærshot.

Ved godstolen står glasset med varm lime som skal bli lunka før jeg drikker.

I gårkveld var det vanskelig å sove.

Noen ganger kan det være det, men oftest er det en grei sak.

Kjenner jeg har litt forventning til dagen.

Verandadøra står åpen, slipper frisk, fuktig luft inn med en touch av salt. 

Jeg liker den, kjenne at jeg bor ved sjøen.

En ensom fugl slår en trille, ellers stille.

Det eneste er klokka, den på veggen, den tikker. Litt som den sier; ikke bruk for mye tid.

Jeg skal pakke en liten bag, kanskje koke en termos med kaffe, legge ned det ene brødet jeg bakte i går.

Snart skal jeg sette meg i bilen.

– Kommer du hjem i morgen, spurte mor i går.

Jeg tok med brød til henne også, vi spiste kveldsmat. Jeg kokte et egg til hver. Den ene pakken i kjøleskapet som det lå to egg i, gikk ut i april, egga fløt opp i vannet og var bare å kaste.

Jeg snakka til henne som en nyoppvåkna, gang på gang, om lyset. Hun fikk ikke med seg så mye, var mer opptatt at det sto en bil utenfor et hus. Det er bare noen få år siden hun sjøl var sliten av ektemake og bror som var tunghørt og ikke fikk med seg det som ble sagt. Nå er det hun som er der.

En stille stund før dagen er i gang.

– Du må ta med badetøy, sa midterste.

Kanskje finner vi en strand, med litt sand og mulighet.

En liten tur, midt i uka.

Enda har jeg noen dager igjen av ferien min. I dag starter min ferietur, en bitteliten en, men jeg gleder meg til. Noen timer med tur. For den blir fin og kan bli interessant. Siden skal jeg levere et lite referat, om vei, land og mat.

Nydelig onsdag til deg.

♥

Tror natten ble litt kort, men det går helt fint. Alle dører og vinduer kunne settes opp da jeg sto opp og solstrålene lekte med de hvite dottene på himmelen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Morgenen var bedre å våkne til enn på lenge. Alt jeg har bala med de siste dagene, og kanskje lengre, hadde planta meg midt i meg sjøl. Da jeg gjorde de gjentakende øvelsene for skulderparti før jeg sto opp hasta jeg ikke med å bli ferdig. 30 gjentakelse til hver side kan føles for mye og ta for lang tid, men i dag greidde jeg å konsentrere meg om pusten.

Dagen var i gang og i god flyt med tankesettet mitt om dagen, bestemte jeg meg for at tanken for dagen skulle være gleden av å ha et rent og ryddig kjøkken. 

Om det er det… nei.

Men ut i fra å bruke det jeg har lest og sett i det siste, dette at en får tilbake det en sender ut, ville jeg teste det. En skal eie følelsen av slik en ønsker å ha det. Jeg ønsker meg et ryddig kjøkken. Først.

Nå skjønner jeg at det ikke skjer av seg sjøl…

Det har ingenting å si at det er jeg som gjør det, bare det blir. Bare jeg gjør det som må til.

En litt morsom lek.

Og leken, da jeg senere sto på terrassen følte jeg en følelse som jeg har tenkt jeg må få mer opp av… Følelsen av å være i seg sjøl, som da jeg var barn.

Og da jeg sto der med koppen min i sola og bøyde meg over bringbærbuskene, mens sola sendte alle varmer stråler ned på meg og det var et mylder av av flygende insekt som summa, da kjente jeg den; Følelsen av sommeren jeg hadde som barn.

Bare være der i seg sjøl, uten mer fiksfakseri. Bare at alt føltes godt.

Jeg ville røre bæra for å ha på bananpannekakene jeg ville lage av den ene overmodne bananen.

Med kaffe til ble det et godt lite måltid.

Samtidig har jeg satt en brøddeig. Men vanlig gjær denne gangen. Surdeig-starteren min avgikk med bobling, så må enten lage eller få tak i en ny.

Mat.

Jeg er veldig opptatt av mat. Av å slippe å kaste, av å lage fra grunnen, av å prøve minst mulig butikkgang. Og jeg greier det.

Balanse.

Er opptatt av den, balansen. Med alt. Hvordan jeg lager livet mitt. Helheten og sannheten.

Latter.

Jeg må jobbe med den, jeg vil ha mye mer befriende latter inn i livet mitt.

Og så kutter jeg oppskrifter.

Jeg skal kjøpe meg en bok i dag, for å skrive i. Kanskje har jeg den, det har vært mange gode intensjoner og bøker kjøpt inn til formål «bedre liv».

Så viser det seg at livet er forbaska så bra det.

Er usikker på om jeg må foreta en rydding for å gi slipp, kan være en mulighet. Da blir det to bøker.

At denne ferien skulle bli så bra har jeg nok ikke kunne håpa på.

Jeg fikk også lyst til å ta turen gjennom skogen ned til sjøen. En lyst jeg ikke har greidd og følt på denne sommeren. Må bare sjekke ut når det er flo.

På programmet står det ellers, for litt program har jeg:

Steke brød.

Besøke mor.

Rydde mer på kjøkkenet.

Og altså, kanskje bade…

Hvilke planer har du i dag…om du ikke allerede har blogga om dem da?

♥

Ennå er dagen ung. Den skal bli fin, ennå ligger et skydekke over himmelen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tenkte dagen skulle få rusle avgårde, utenom handlinga til mor. Tror jeg skal den turen snart, før sola kommer. Da rekker jeg kanskje litt sol hjemme også.

Det er slikt som er dumt, en har så mye som en gjerne vil ha inn i dagen. I kveld er jeg bedt i en fødselsdag som krever noe kjøring. Jeg må også kjøpe en gave. Men om jeg tar handlinga til mor ganske snart skal jeg rekke å få litt tid hjemme først.

Så jeg får gå freidig ut i den grønne verden.

Plenklippeforsøk må nok vente litt til.

Ønsker deg en nydelig dag med sol og sommer.

♥

I dag våkna jeg og ville noe. Jeg begynte å rydde. Legge sammen klær.  Legge på plass.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg skulle ingen ting. Så i ro og mak med mange pauser gjorde jeg litt.

Da dagen hadde passert middagshøyden fant jeg ut noe mer… etter vasking av gardiner som ble hengt opp ute.

Jeg ville ta meg en tur opp i skogen. Så at ripsbæra begynte å rødme. De nesten sorte solbæra var også straks der at den kunne plukkes.

Men ikke plukking av bærbuskene i dag. I stedet fikk jeg lyst til å se etter blåbær.

Jeg tok på meg støvler og labba oppover.

Mye lyng, men ikke bær.

Da jeg kom opp på en flate møtte jeg på oppsatt sperring. Usikker på hvem som har satt den opp.

Litt overraska at det var satt opp gjære her, men det gikk ikke strøm i de.

I bakken over fant jeg bær, ikke så store og ikke så mange, men nok til det jeg tenkte.

Jeg ville lage meg pannekake med rørt blåbær.

Fikk rota samen både bæra og en pannekakerøre.

Og så kunne jeg nyte dette med kalkunbacon til.

Etterpå var jeg godt fornøyd med middagen, meg sjøl og dagen.

Liker du å sanke bær?

♥

Et lite ett. Men absolutt befriende. Det ga gjenklang i veggene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vurderte etterpå om jeg skulle bli flau eller redd eller noe slikt… Men nei, det skulle jeg absolutt ikke skjønte jeg. Det var fortjent. Sjøl om det alltid er mer. Alltid det.

Jeg slo av pc’n og varmen. 

Ja, burde ha ryddet. Burdet så mye.

Men skal ikke det. Nå har jeg nesten to uker igjen av mine tre uker med ferie. Jeg har jobba en hel uke. Hadde kanskje noe minustid fra før, så er slik nesten i balanse.

Det var da jeg kom opp hylet kom. Slik vilt befriende.

Før jeg gikk opp fikk jeg endelig kasta den overvisna buketten i vindfanget.

Nå kan jeg kanskje til å samle krefter.

Ett av energioppbyggingsmetodene er faktisk i virksomhet, den har begynt å slå seg automatisk på. Det er når negative tanker begynne å surre. 

– Nei, deg vil jeg ikke tenke, tenker jeg da.

Veldig bra jobba av hodet mitt.

Ute regner det striper på skrå, men det var oppholds for litt siden, med sol i strøka.

Jeg har laget meg ostesmørbrød.

Skal straks ta meg en dusj og en tur ut i bil. 

Skal prøve etter beste evne å nyte alt som nytes kan.

Sjøl om det har regna etter ferien klikka inn på kalenderen. 

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er helgeutfordring sjøl om det er ferietid.

På vann, sier Utifriluft og sender avgårde et nydelig bilde av vannliljer.

Hun oppfordrer oss sjøl om hun trille rundt med sin bobil. Jeg går inn i arkivet og finner et bilde fra akkurat året siden. Jeg var rimelig mye mer aktiv og i farta i rundt i fjor.

Blått bilde.

Enda har jeg ikke bada.

Nå ser jeg at gråværet fortsetter. Det var akkurat som det slo seg på den første feriedagen min. Men det tross alt sommer. Og året før kom jeg meg ikke i vann før det lei ut i august.

Så da er dette mitt svar på utfordringa, om ikke helt på, så bar vannet meg litt etter bildet ble tatt. Og da var jeg på (eller i), men jeg roter så med preposisjoner at nå benytter jeg meg av mitt eget rot. Ellers flyter tanget PÅ!

Og nå vil jeg se om jeg finner en sang som er blå.

♥

I kveld føler jeg for å takke. Takke dere som er her.

For at dere holder ut, for jeg er nok en ustadig blogger.

Svarer seint, kommenterer sporadisk.

Vil bare si at det ikke handler om at jeg ikke bryr meg. Jeg setter veldig pris på at dere er der, dere har hjulpet meg med kommentarer dere har lagt igjen. Dere har lært meg masse og mangfoldet.

Ustadigheten handler om energi.

Jeg håper den skal bli bedre.

Den skal bli bedre.

Jeg vet den blir.

Regner med at de fleste kan ha det slik i lengre eller kortere tid.

Og så må jeg si at i morgen, i morgen den dag, skal ferien få slå rot.

Det blir så bra.

♥

I den sene kvelden har jeg skjenket meg et glass hvitvin. Litt må jeg unne meg.

Et par brødskiver også. Med reker og chilimajones. Sjøl om det er for sent.

Må tidlig opp i morgen, det er mye jeg skal huske. Har lagt fram mye, men redd for at jeg skal glemme.

Koder, oppskrifter, skjemaer, plakater, bøker, permer og mye mer. Kostymer skal jeg levere på veien. En bunad skulle jeg ha levert. Oversikta for omvisning og all markedsføring rakk jeg ikke. Og jeg kjente det, jeg virka så alt for dårlig. 

En uke ut i ferien min.

Har to uker igjen.

Jeg har tenkt på dette, hvorfor er alt slik som det er…

Hadde en lang prat med sønnen i dag og jeg sa at det nok er noe jeg ikke lærer. 

Å bekymre seg er nok en del av det. Det har liksom gått i blodet.

Jeg må slutte.

Jeg bryr meg ikke i like stor grad hva folk måtte mene. Om meg.

Det er bra.

For det er ikke mitt problem.

Egentlig har nok folk nok med seg sjøl også. 

– Du må komme.

Det var mor som bad inderlig.

Hun får besøk av barn, barnebarn og oldebarn i helga. 

Hun følte seg nok bortkomma. For jeg er den stabile i tilværelsen hennes.

Jeg sa at jeg ikke kunne love, kan hende jeg bare måtte dra hjem etter klarering av museet.

Hun likte ikke svaret. 

Men jeg har ikke dårlig samvittighet for å si slikt. Jeg må forsøke å ivareta meg sjøl. 

Og jeg vet hun får det bra når de kommer.

– Vi du møte meg, det var han som jeg hadde vært i kontakt med for åtte år siden. 

Dette ble for rart.

Jeg sa det ikke passa, det stemmer også. Jeg har ikke tid.

Naboen ringte, han ville slå nedfor huset mitt. Jeg tenkte at graset er langt både i oppkjørselen, bakom huset, så ikke vitsen og sa nei.

Tok så opp trærne som er hogget og kjørt ned, ting som foregår uten at jeg vet hva som skjer på min eiendom. Jeg er nok temmelig lei. Men landa samtalen hyggeligere, godt naboskap er viktig.

Sa det her om dagen, til ei, at folk må tro jeg er dum slik jeg har møtt mange oppover årene.

Nei, akkurat det trodde hun ikke, men folk hadde nok sett jeg var sliten. Jeg svarte at folk burde ikke trappe over noen fordi de var slitne, da røpte de et syn som ikke var så sympatisk. Jeg fulgte ikke opp med at da måtte de være dumme, da.

Nå er det vel mer slik at alle folk gjør sitt beste og når det ikke blir protestert durer de videre. Jeg har episoder som kunne ha fylt en bok. Men det ingen ting å samle på.

Men jeg syns det er bra at jeg likevel begynner å si i fra, litt som å lære seg å gå, jeg må trene meg opp.

Jeg vil gi folk plass, som sønnen min sier er jeg flink til det. Jeg har også kapasitet til det. Til å se andre. Ikke fordi jeg er flink, jeg er bare sammenskrua slik. Han refererte til folk som har fortalt at de følte seg sett, jeg har også hørt folk si det samme. De som enda ikke var voksne da de opplevde dette, bli sett som individ, ikke som ‘bare’ et barn. Og det er så klart fint å høre for det er viktig og bli sett.

Men jeg må også se meg sjøl. Og det handler om å ikke strekke så mye på seg sjøl.

Ikke frykte og bekymre seg, men le.

Jeg sa det til sønnen, at jeg ville le mer. Mye mer. Jeg vil ha det artig.

Livet er en grundig lærearena. Og noe av lærdommen kan gjøre så inn i hampen vondt. Men den skaper også. Skaper oss.

Nå er vinglasset tomt. 

Jeg må sove, skulle til å si for å få min skjønnhetssøvn…

Tror bare ikke det hjelper, for jeg ser det, jeg ser det og får dårlig samvittighet, i hvordan jeg har behandle meg sjøl. For jeg ser ut som livet har tygget godt på meg. 

Så jeg kan kanskje bli snillere mot meg sjøl. Når ikke jeg er, vil ikke andre komme å berge meg. 

Det er stadig noe å lære og det er det som gjør livet så artig.

Det er alltid, alltid noe å lære.

♥

Det er en dag i dag og. Ved å rekne meg fram finner jeg ut at det er onsdag og midt i uka.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For onsdag er vel midt i uka…

I dag skulle jeg stå opp tidlig, tenkte jeg.

Jeg sto opp sent.

Det lå en merkelig melding på mobilen min da jeg sto opp;

«Jeg er her (et navn i min kommune), kanskje vi treffes», sto det.

Siste jeg hadde vært kontakt med vedkommende var i 2016 og ingen bjeller ringte, hvem i all verden var dette…

Da jeg hadde stått opp fikk jeg en telefon fra en som presenterte seg og jeg mener han spurte om jeg var meg.

«Er bringebærene modne», ville han vite.

«I Sunndalen»….

Hva i all verden?

Jeg sa som sant var at det kunne jeg ikke vite fordi jeg ikke bor der.

Noen ganger spekulerer man på om en lever i en parallell verden som en ikke har kjennskap til. 

Dagen er godt i gang.

Jeg må jobbe litt i dag også, fikk ferdig noen plakater i går og i dag må jeg få ferdig tekst. Da kan jeg gjøre noen avtaler og så ta ferien på alvor.

Må si at jeg på en måte har falt helt sammen, men tror det er bra.

Så ferien starta med full utflating, en ufattelig slitenhet, smerter jeg ikke har kjent på lenge. Men tror altså bare jeg må gjennom dette, for å akklimatisere meg.

Det er nok for hardt i denne hverdagen min.

Og så kom en tomhet ved starten av ferien, men ikke lengre håpløs som den var i starten. For da følte jeg meg ensom. Bra å kunne føle på en slik følelse også.

For første gangen nesten, spekulerte jeg på om det ikke var 1. juli jeg gifta meg en gang. En tanke jeg aldri har dvelt ved. Det er faktisk gått 35 år siden den begivenheten. 

Tror vi bearbeider på mange plan gjennom livet.

I går skulle jeg inn til mor for å lage middag og jeg kjente jeg ikke hadde så mye irritasjon jeg har kjent mye på. 

Jeg har skjønt at irritasjonen kom av at jeg har hatt for stor slitenhet til å takle for høy varme, for mye lyd, for mye gjentakelser og for mye feiltolkning. Jeg prøver på skjule denne irritasjonen som kryper på meg, men vet ikke om jeg klarer det helt bra. Mor kan ikke noen råd for at hun er en gammel dame med de utfordringer som følger med det. 

I går hadde jeg en annen ro, jeg fikk ikke denne fullstendig utmattende følelsen. Jeg hadde det bedre inni meg.

Mor var fra seg av jubel og glede, over at noen av hennes kom innom. Ikke bare ferievikarer som kommer i horder og mor ikke greier å følge med hvorfor alle disse nye ansiktene kommer innom henne. Hun føler seg på utstilling.

Jeg sa at ferievikarene måtte være med på å gå gjennom prosedyrene sammen med hjemmetjenesten før de skal inn i arbeidet.

I dag skal jeg bare være hjemme, la tida gå på sitt vis. Men altså en liten tur på kontoret for å jobbe fram tekst. 

Været slo virkelig til ved starten på ferie. Likevel er det lettere i dag. Været er som det er. Det bryr meg ikke, har for lite energi til det.

Men regner med, om litt, så vil jeg til å stable meg opp i en annen og bedre posisjon, der jeg har tømt meg for denne slitenheten.

Da skal jeg nyte enda mer, for jeg nyter ferien nå også, til tross for at jeg må få ferdig noen ting og er temmelig tappa.

Så kjenner jeg på gleden og kaster mer brensel på bålet, for jeg vet ingenting av hva som kommer meg i møte i dette livet. Jeg må bare komme meg dit at jeg fungerer noe bedre. Og det går virkelig ikke gjennom «stakkars meg», men gjennom et åpent sinn. Det som føles ille må i gjennom systemet, men det skal også ut av systemet.

Hurra for ferie og livet.

Alt både er og blir.

♥