Så er tirsdagen godt i gang og vel så det. Ute serveres en grå dag, jeg tenker og reflekterer over at vi er akkurat her vi er.

 

 

Føler behov for å advare, for her kommer mye sykdomsprat. Vil du unngå det, styr unna. Er du interessert i autoimmune sykdommer, kan det kanskje ha en slags interesse.

 

 

 

Har kommet fram til at jeg er grundig lei av å være “flink”,

Bare å tenke tanken er befriende…

For jeg har sagt det tidligere, jeg vil leve, jeg vil le, vil ha det artig, kose meg og nyte.

Las nettopp en bok om at målsetningen burde være nytelse, glede og kjærlighet. Tror det var slik.

 

I går var jeg i bakevja etter søndagen. Den tok på, men hopper over å linke til innlegget jeg skrev om dette.

 

Kom meg i gang med å rydde opp i en tåkeverden;  i  p a p i r.

Når var det igjen jeg måtte ta blodprøver for neste gangs konsultasjon med St. Olav?

 

For jeg har denne reumatismen. Og blir kontrollert hvordan kroppen reagerer både på det jeg tar og verdiene slik generelt.

 

Nå har jeg faktisk vært skikkelig uskikkelig.

 

Jeg kan ikke fordra å ta det jeg tar;

medisin med cellegift og biologiske medisin, begge i sprøyteform. 

 

Ordentlig psykisk uvilje.

 

Og jeg opplever at det bare har blitt ekstra helsemessige utfordringer etter jeg begynte med medisin. Så det er alltid en avveining, hva er verst… 

Fordi jeg har fått problem med levra og fått sekundær sjøgren.  For mange år siden fikk diagnosen fibromyalgi, som jeg riktignok sa opp. Men vet ikke om det fungerer slik.

Ja, så jeg har en fin liste å vifte med inn mot alderdommen – dette var ironi.

 

Nå syns jeg sykdom er dørgende kjedelig, og jeg tenker, uansett hva helsepersonell sier, at man må da kunne bli frisk fra denne rukla.

Så da leververdiene synte for høye resultat og jeg måtte ta pause fra noen av medisinene jeg tar, tok jeg på grunn av noen andre ting, pause fra alt.

Helt herlig.

For jeg fungerer.

Foreløpig -.

Så jeg tenker å ta blodprøvene uten en dråpe medisin i kroppen, for jeg vil se hvordan verdiene framstår da…

 

Fant i hvert fall papirene som sa noe om tid for neste konsultasjon, men ble for sent til å bestille time for blodprøvene i går. Så det må jeg få gjort i dag.

 

Og jeg beklager for all den infoen om et fryktelig kjedelig tema.

 

Men jeg kom litt i gang, det var det som var budskapet.

Og så fikk jeg satt ned plommetrærne i går. Det tok sin sin tid å få gravd de ned på grunn av dette problemet her.

Det har begynt å grodd, men det tok også tid.

 

Jeg har i hvert fall løfta på en flik av tanken om at det kommer en framtid. En framtid der jeg må fungere og ikke være i denne flytende tilstand jeg har vært i under denne siste ferien min. Noe med å dele tida opp, legge planer, få utført, ikke flyte.

Men egentlig, det har vært aldeles herlig å bare la tida gå. Ikke forlange noe av seg sjøl og i tillegg unngå dårlig samvittighet.

 

Da er det enda en dag nærmere hverdag.

Torsdagen braker det løs.

 

 

 

♥

 

 

 

Jeg har falt utenfor tid og rom, og skjønner jeg må finne tilbake.

 

 

 

For plutselig ser jeg.

Datoer og tid.

Avtaler.

 

Det må bli slutt.

Slutt med det enorme behovet for å sløve.

Det er i alle fall sikkert, en blir ikke direkte lykkelig av det.

Må bare akseptere at tida passerer. Passerer som en umerkelig gliding i olje.

Som villmink jeg så, en gang. En mor med barn etter seg. En glidende stripe som sklei  over steiner og berg ved sjøen.

 

Jeg har ting å gjøre.

Så jeg må til å virke.

Det blir som datteren min nettopp la ut om improvisasjon.

Jeg må improvisere dagen min.

For tror ikke jeg orker å legge planer. Sjøl om det er kanskje det jeg burde.

 

Jeg må handle, både slik og slik;

For å få varer i hus og for at noe må skje. Planter og tær skal settes i jord, ved i hus, for i dag regner det ikke. I butikk etter mat, for kjøleskapet begynner å bli tomt.

Akkurat det er bra, for det blir fort for fullt.

Samtidig må jeg handle for mor, og hun har et stort behov for å ha folk hos seg. Så da bruker besøket å bli lenge.

I løpet av uka har hun tannlegetime, data’n må leveres inn innen helga, jeg må kjøpe vin for jeg har bedt folk på vin, derfor rydding.

Dette innebærer kjøring hit og dit… jeg må være både inne og ute.

Og så er jeg slått av med feberfølelse i kroppen, slapprikking, uten at jeg har feber.

Bare en kropp på tull.

Derfor, derfor må jeg imrovisere, lirke, lure og få meg til å virke. Jeg kan ikke sitte her i stolen med data på fanget.

 

Improviserer eller planlegger du?

 

 

♥

 

 

 

 

 

Riktig en helg uten mål og mening. Skikkelig spora av her.

 

 

 

 

Plutselig ble jeg veldig lei av å skrive.

Lei av “se på meg, se på meg“.

For hvorfor skriver jeg her, egentlig…?

Kanskje fordi jeg tror jeg får venner…eller at noen er interessert i hva jeg bedriver.

Jeg vet virkelig ikke.

 

Skal være ærlig å innrømme at jeg syntes det var artig da jeg begynte å dukke opp blant de hundre mest leste på blogglisten, om aldri over midten.

 

Men så fryser systemet fast mens jeg er  under linja, dermed er jeg borte.

Uansett hvor mange blogginnlegg jeg måtte produsere.

Kjenner det vart demotiverende.

 

Jeg liker å lese blogger som skriver fra hjertet, som ikke skriver for en plassering. Som virkelig har noe å formidle. Egentlig bryr jeg meg mindre om plassering. 

Heldigvis finnes mange slike.

Med mening.

Som har mening for meg.

 

Her ble det en skrivepause.

Kanskje litt ufrivillig.

 

På fredag fikk jeg henta mobilen som gikk ad undas.

Det vil si, jeg fikk en ny telefon.

Skulle også besøke jentene.

Se hvordan de hadde flytta.

Kom ned til byen bare for å oppdage at jeg ikke fikk skrudd telefonen på.

 

Koder og fandens oldemor laga problemer.

 

 

Heldigvis ante mellomste uråd.

For jeg kunne ta i mot oppringing.

Jeg hadde ikke adressen dit hun og hennes kjære hadde flytta og ikke sto adressen på oppgangen heller.

Snakk om å bo hemmelig.

Etter lange trapper rett opp var jeg endelig der.

Jeg ble servert lunsj, vi fikk bytta plommetre og kjøpt stauder.

 

 

Vi fikk besøkt yngste da hun var hjemme, dit hun hadde flytta.

Koselig å se, begge hadde fått det fint.

 

 

 

Det var mørkt og det regna da jeg var på tur hjem. Etter nok trivelig tid sammen med dem jeg trives så godt sammen med.

 

Oppdager at nattsynet mitt ikke er som det har vært og at jeg nok må prøve å unngå å kjøre i mørket inntil jeg har fått dette inngrepet på øynene.

Med nød og neppe klarte jeg å unngå å brase inn i en veisperring. Da kjørte jeg på smale, ukjente veier uten gatelys med regnet som hølja ned.

 

Resten av veien tok jeg det veldig rolig, over fjellet da jeg møtte trailere, nesten stoppa jeg.

 

Vel hjemme satte jeg på en serie.

Så jeg så serie nesten hele natta.

Jeg så serie i går.

Og ble ferdig med den i dag.

Jeg er ikke vant til å sløve så til de grader, det gikk ut over motivasjonen til å skrive, det også.

Derfor denne lille skrivestoppen.

 

Nå må jeg riste av meg sløvheta og finne på noe.

Fin søndags ettermiddag til deg.

 

Blir du påvirka av at blogglista er frosset fast?

 

 

 

 

♥

 

 

E= energi

 

 

En uke er snart passert. Jeg jobber med det som er plana.

 

 

Like imponert av meg sjøl kan jeg ikke påstå jeg alltid er.

Men intensjon om å prøve er til stede.

 

I går fikk jeg lest litt. Sloss med bokstaver som jeg ikke fikk fokus på. Da jeg fikk brev fra St. Olav, håpa jeg det var øynene.

Men nei.

 

Jeg kombinerte meditasjon og chakra-rens. Tenkte intenst på oransje.

Og så ble det litt skriving, som i blogg.

Det ble med det.

For mye inne i for vakkert vær.

 

 

I dag er plana følgende:

• Gå
• Tai Chi uten veiledning
• Meditasjon
• Skriving

 

Tror det er nok.

Og så skal jeg være sosial. Var forresten litt i går også.

 

Kort og godt, slik er det.

 

 

 

♥

♣

♦

 

 

 

 

E=energi

Nå har jeg visst funnet meg en serie å skrive som er skikkelig uinteressant for andre enn meg sjøl. Men for meg er det viktig.

 

 

 

Jeg prøver å bruke ferien min til å komme opp i energinivå. For den er slitsomt lav.

Når jeg leser, ser jeg at flere av disse helsemessige greiene som er klistra til meg, fører til fatigue.

 

En blir så lei av å “limes” fast til en stol.

Heldigvis har jeg ikke vondt om dagen.

Ikke tar jeg sprøytene mine heller, så kanskje blir jeg innhenta av det.

Er jeg for lenge aktiv blir det vondter, det er nok naturlig for de fleste, uansett.

 

 

Jeg  har nok brukt “slegga” mot meg sjøl i årevis.

Gjennom jobb og for andre kan jeg stå på.

For meg sjøl er ingenting igjen.

 

Jeg tror overhodet ikke dette er lurt.

Eller smart.

Eller at det er slik det skal være.

 

Vet ikke om jeg er dum heller. Men man lever livet lineært, lærer seg til måter å reagere på sammen med den genetiske lapskausen man er rota sammen av.

 

 

Så denne ferien er et oppgjør mot slikt.

 

Resten av livet mitt, liksom.

Nå er jeg klar over at det meste er statistisk levd ferdig.

Men så er det det jeg har igjen.

Om det er i morgen eller om tredve år det er slutt.

 

Jeg vil ha det bra.

Uansett!

 

Bra har jeg det forresten, veldig bra. Tror ikke jeg av dem som skal klage.

Men jeg vil ikke gå å bite sammen kjakene eller heise skuldrene opp til ørene og ha “betongnakke”.

 

Det er det jeg ikke vil.

Jeg vil ikke ha det slik.

 

 

 

Nå har tankene mine gått mer over til alternativ tenkning.

Igjen.

En lengre pause på mange år er på tur til å endres for å slippe inn den alternative tanken.

 

Og jeg vil opp med mitt eget energinivå.

Jeg tror på tankens kraft.

Er litt i søkemodus.

I meg sjøl.

 

Ikke vits å overbevise meg om en eller annen dogme.

 

Men fokuset er energi.

Og jeg tror ikke på at jeg behøver å ha lite av den.

 

Leser om blokkeringer.

Ja, dem tror jeg på.

Jeg tror jeg er så inn i hampen blokkert.

Av påvirkninger, sorg, arv, tunge tanker, hendelser…

Kan sikkert fortsette i det uendelige.

 

Så ferien min brukes til et forprosjekt, et forprosjekt for å finne en annen retning.

For jeg gidder ikke gå rundt å tro på det jeg ikke behøver å tro på. Jeg tror ikke på sykdommene mine, diagnosene-.

 

Jeg vil ha friheten.

 

Intet mindre.

 

 

Så hvordan gikk dagen i går?

 

Starter med listas siste punkt;

• Tegning…Nope, verken tegning eller maling. Ikke fotograferte jeg heller.
• Skriving…litt, men ikke mye. Må få levert inn mac’en min snart for å få en gratis sjekk. Men kan ta fram en gammel pc. Og så kan en så klart skrive for hånd (sjokkerende tanke).
• Lesing…jaaaaa, jeg las ut boka mi i går. Litt usikker på om jeg skal lese “Nytt blikk på autoimmun sykdom” av Sofie og Erik Hexeberg, eller en bok om alternativ tenkning igjen eller gå for noe skjønnlitterært. Så – SJEKK! Done.
• Chakra-rensen ble utført etter jeg hadde lagt meg, tror jeg sovna både mellom harachakra og hjertechakra og halschakra. Så de siste tok jeg fort.
• Meditasjon…det ble, i hele 12 minutter. Men vanskelig å konse, spacet ut i ett sett…likevel, fornøyd.
• Tai chi…SJEKK! Sjøl om jeg bruker mest fokus på oppvarming og må komme meg videre med øvelser.

 

 

Alt i alt, besto gårsdagen fint.

 

 

Men så var det over til dagen i dag.

Tar bare å kopiere gårsdagens liste, men kutter tegning og fører i stedet inn en tur.

 

• Tai chi 
• Meditasjon 
• Harachakra-rens
• Lesing.
• Skriving.
• Tur                          

 

Etter telefonsamtaler i øst og vest kan dagen komme i gang.

 

Været er nydelig. Kanskje jeg skal slå ferdig plenen, plukke inn noen bær, vaske klær…og være bittelitt sosial.

 

Det er så herlig med dager full av frihet, ingen avtaler uten de jeg gjør med meg sjøl.

 

Og så har jeg lyst til å finne noe ny musikk. 

 

 

♥

♣

♦

 

 

 

 

 

 

For en fantastisk deilig dag. Den burde ha vart enda lengre. Hvordan gikk så den først dagen…

 

 

 

 

 

Jeg er fornøyd, sjøl om det ikke gikk helt slik jeg tenkte.

For Tai Chi fikk jeg ikke gjort.

Men jeg har fått skrevet litt, øka blogginga med ca. 150%.

Nå var det vel ikke akkurat det som var tanken, at jeg nesten skulle spame blogg.no med innlegg. Jeg som knapt har ett innlegg om dagen.

Og akkurat det er kanskje nok for deg som leser også.

Meeeeen, jeg jobber med målsetningene. Alle sammen pluss litt til.

 

♦

 

Likevel er jeg godt fornøyd, som jeg allerede har sakt. For jeg har hatt en helt fantastisk, deilig dag.

Bare susa rundt i sola, lest i en bok som er helt midt i blinken for temaet for ferien min. En bok om å slippe fri fra sin egen tvangstrøye, kan en nesten summere den sammen som.

Innimellom lesinga har jeg sovna, dorma, tenkt, hørt lyder og bare vært til.

Pusta dypt inn, helt inn til det innerste.

Jeg tok også fram chakra-tanken.

Alt slikt jeg har forkasta i flere år har begynt å poppe opp.

 

Så jeg summerer første feriedag som bestått etter intensjonene.

 

I tillegg har jeg vaska et ukjent antall maskinvasker, hengt på snorer ute og tatt inn.

Mange overnattingsgjester har følger.

 

I dag var plana, det vil si, egentlig var plana i går, at jeg skulle opp til Trondheim.

På grunn av nydelig vær utsatte jeg det til i dag.

Mobilen skulle hentes og lånetelefonen leveres inn.

Jeg kjente likevel at det føltes stressende, i hvert fall om jeg skulle overnatte.

Og jentene som ikke er kommet i orden på sine nye boplasser, samtidig med rips på trær, for langt gress og mor som er tom for mat…altså mange gjøremål.

Nå er turen utsatt litt.

Og det føles godt.

 

 

 

Jeg har bestått.

Ikke gjort ting på bakgrunn av forventninger jeg dikter opp.

En god avgjørelse.

 

♦

 

Så da er vi framme med tankene for dagen.

 

• Jeg planlegger på nytt Tai Chi i dag.
• En chakra-rens.
• Minimum fem minutter meditasjon.
• Jeg ønsker også å lese.

 

En bitte, liten opplysning, slik å-ha-levd-noen-år opplysning. Øynene mine er nokså ubrukelig, brillene like så. Går og venter på innkalling, blir vel til høsten, på grunn av gråe pip-pip’er. Så lesing er en anelse utfordrende.

 

 

Tror jeg ikke skal legge på flere planer for dagen.

Jeg må noen andre ting også. Som går i det vanlige vaset av slikt en må.

Alt i alt fornøyd med første feriedag.

 

♥ Med såing av energifrø ♥

 

Jeg har forresten planta litt på ordentlig også.

En rose og en georgine.

 

 

 

♥

♣

♦

 

 

 

 

 

 

 

Ferien er i gang. Jeg har bestemte ubestemte planer for ferien. Lykkes jeg med dette?

 

 

 

Jeg syns ordet energi ikke passa så godt i overskrifta :).

Derfor skriver jeg E.

 

Nå er ferien min i gang. Feridagene  har som hovedmål å samle små energikorn for å så, slik at jeg kan høste.

Så og høste, uten å gå tom.

Og så skal jeg skrive daglig om dette, for at jeg ikke skal glemme fokuset.

 

 

 

Det er to ting som popper opp.

Det ene er Tai Chi, som jeg skal innrømme jeg har vært dårlig med i det siste.

Det andre er skriving.

Jeg har lyst til å notere meditasjon også, men redd det kan bli for mye.

 

I morgen skal jeg summere hvor vellykken dagen har vært og hvordan jeg fikk utnyttet det jeg tror kan bygge opp energi.

Og så vil jeg si noe om strategien for tirsdag.

 

Jeg syns faktisk ferieplanene mine er gode og spennende.

Må også si at innspill, forslag og erfaringer tas mot med takk.

 

 

♥

♣

♦

 

 

 

 

 

 

 

Da er jeg framme ved ferie nr. 2. Den som skal gi meg energi som skal vokse seg enorm, helt inn i himmelen.

 

 

 

 

Ble sent på kontoret i går kveld for å komme i mål.

 

I tillegg  ble jeg stukket og hadde timene mine på biblioteket. Er glad for at jeg greidde å stå dagen ut.

Sa til henne som stakk, at jeg hadde ikke tid til å få problemer med stikket.

 

Nå står automatisk svar på mail, kom akkurat på at jeg glemte å stille inn telefonene.

Shit!

Får stikke innom å få gjort det.

Tenkte ikke jeg skulle på kontoret før 26. august.

Jeg fikk kalt inn til flere møte, sendt mailer i øst og vest.

Men rakk ikke alt det jeg hadde tenkt, prioriterte at ferien skulle starte NÅ.

Ferien der energien skal sankes og vokse.

 

 

Jeg kjører på med nye ting allerede i dag.

Eller mer en gammel ting.

Ikke ting da.

Min eldste.

Han fyller tre tiår i morgen.

Så det kommer en gjeng hit, de første kommer i kveld.

Akkurat nå ser det ikke slik ut. Men satser på en heidundrende dag med superkrefter og vulkansk arbeidsevne.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Husker min egen 30 årsdag.

Jeg bodde i Oslo.

Drakten eller antrekket jeg hadde, ettersittende sort jakke med knapper foran, litt slikt liv som ble bruka i skiftet mellom 1800-tall og 1900-tallet. Under hadde jeg sort miniskjørt med knapper i sida og under et sidt, gjennomsiktig blondeskjørt og tøffe boots.

 

 

 

Følte meg tøff.

Husker jeg ble sjekka opp av en 17 åring på nyttårsaften da jeg hadde det samme antrekket. Nå var ikke det interessant.

 

Følte heller ikke det var så ille å bli 30 år.

Helt greit liksom.

 

 

 

Året etter var jeg gift og bodde i rekkehus og det var ikke så mye av den rocka meg igjen.

 

 

Nå er sønnen min blitt så voksen.

Han har ikke sort, gjennomsiktig blondeskjørt – men opptatt av klær har han vært.

 

Så slik starter ferien min.

I gårkveld orka jeg ikke en gang å lage meg middag, så tok kvelden  helt med ro.

 

Kjenner det litt i arma. Stikket.

 

Kvelden i går var min.

Nå må jeg til å virke.

Må ta meg en hodepinetablett, tror stikke har gått meg til hodet også.

 

 

 

Så da er det ferie.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Så er det tiden og veien tilbake. Til hverdagen. Det siste drøye døgnet har ramla av gårde. 

 

 

I natt drømte jeg om båter som rulla rundt på sjøen. Det var militærøving og jeg likte det ikke.

 

Rart hva en plutselig kan komme til å drømme.

 

 

Fredagskvelden skulle jeg ha en liten vinkveld, men måtte avlyse for tror tordenværet satte seg i hodet mitt og resten av kroppen.

Jeg var i en elendig form, bruker ikke reagere slik. Men hodet var ille.

Det hjelpte ikke på at vannet forsvant fra kranene.

 

Så i går var det å labbe seg oppover til brønnen.

Gjennom høyt gress, lyng og bladverk.

Opp bak de to jordene på bildet i bakkant ligger brønnen.

 

 

 

Jeg tenkte på flått.

Heldigvis er den ikke så glad i meg, så for det liker jeg den litt bedre.

Turen gikk bra. Ingen flått hadde bitt seg fast.

Fikk også vannet til å renne igjen. Det var rusk foran sikta.

 

 

Jeg var bedt i en fødselsdag, sa at jeg kanskje måtte få låne dusjen der.

Men før jeg dro begynte det å dryppe, så under tre dråper fikk jeg dusja og kunne sette meg i bilen.

 

Da jeg kom fram regnet det. Så da fikk jeg svar på gårsdagens innlegg om det ble regn etter tåke.

 

 

Det ble en trivelig kveld.

 

 

 

Møtte alle mine tre. 

 

 

Møtte folk det var lenge siden jeg har møtt, og folk jeg ikke har møtt.

Kvelden gikk og det ble snakka og diskutert.

Vi er ingen taus gjeng.  

 

 

Så da jeg endelig tok turen tilbake over fjella var det sent og jeg var trøtt.

Det var skikkelig godt bare å krype under dyna.

 

I dag er det en stille søndag. Jeg nyter den i lange drag.

Uten en eneste avtale.

Bare kjenne på å være til.  

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

For å fjerne oss fra hele sulamitten oppretter vi i dag en reporter. En dame, hun har rota seg bor i tåka – for dette er et tåkete innlegg. Så kan være greit og ha noen andre til å føre det i pennen.

 

 

 

 

Tåka hadde lagt seg ned som en tett grøt i hver krinkel og krok. Og hun visste ikke hvor hun var. Ikke var det folk å se heller. Ikke så rart, det var nesten ikke hus. Men plutselig dukker det likevel opp en bygning, et hus, kan vel kalles det. Fryktelig slitt. Hun ser et menneske på terrassen, det ser ut som det fotograferes.

 

 

Hun blinker seg av veien og kjører opp den humpete gårdsveien. Tenker at hun kan gjøre et intervju med et menneske som bor i et tåkehav.

Etter litt betenkning blir det akseptert. Kvinnen, ja for det er en kvinne, ser litt oppgitt ut – men kanskje ikke så rart. Bo her hvor alt er viska ut.

 

 

– Hvordan er det å bo her?

– Det er stille og fredelig, utenom trafikken da, det bråker veldig når den er stor.

– Er du født her?

– Nei.

– Det er en gård, er den i drift?

– Nei.

 

(Det var da som søren, må spørre annerledes).

– Hva gjør du her i tåkehavet?

– Det er ikke alltid tåke.

– Ja, men hva gjør du slik generelt?  

– Jeg gjør noen gang mye og noen gang lite.

 

(Hva i alle himmelretninger, damen her var bare krokete).

– Hva skal du i dag da?

– Først skal jeg skrive et blogginnlegg om at jeg er helt i tåka. Når den forhåpentligvis     er letta, skal jeg opp i skogen for å finne ut hvorfor det ikke kommer vann i kranene, forhåpentlig finner jeg det ut og rekker å få vannet tilbake slik at jeg får dusja. Så skal jeg ut å hente noen brukte hagemøbler.

– Har du ikke vann?

– Nei.

– Det var da ille, er det er vanlig problem?

– Ikke vanlig, men det skjer.

– Er dere mange som bor her?  

– Her i huset mener du, nei, ikke nå.

– Hva gjør du på ellers her, jobber du?

– Jeg hadde siste feriedagen min i går, så på mandag er det jobb. Jobber forresten bare halv tid.

– Åja, kan jeg spørre hvorfor?

– Ja.

– Hvorfor?

– Helsen.

– Så helsen din er ikke god?

– Håper den skal ta seg sammen å bli bedre.

– Kan jeg spørre om det er fysisk eller psykisk?

– Ja, du har vel indirekte spurt og egentlig er slikt det samme og henger sammen for så vidt. Men det er slik mange av oss sliter med, leddplager med påfølgende tilleggs diagnoser. Psyken er heldigvis grei den. Men kroppen…og den forbaska fatiguen.

 

– Du blogger sa du, om hva da?

– Om meg sjøl.

– Å, er det interessant da?

(Shit, et spørsmål prega for mye av hva jeg tenker nå).

 

– Ja, jeg syns det er det. Men regner kanskje ikke med at så mange andre nødvendigvis syns det. Liker vel å skrive. Og så blir jeg “kjent” med mange hyggelige mennesker.

– Åja, det høres fint ut, da blir det kanskje ikke så ensomt å bo her, for det ser unektelig litt avsides ut?

– Det er klart at noe “sosial omgang” får en gjennom bloggen, men meg passer det fint å bo slik og folk treffer jeg da.

– Så du trives?

– Ja, gjør det, men akkurat i dag er det for tåkete. Er det for tørt. Er det for lite ferie, i og med den er oppbrukt. Er det for mye jeg ikke vet hvordan jeg skal få løse.

– Så du vil ha hatt mer ferie?

– Kanskje, men jeg har også mer ferie mot slutten av sommeren. Og det blir sikkert greit å være i gang. Når jeg først er i gang.

– Har du hatt en fin ferie?

– Jeg håper det, men har ikke gjort mye, bare vært sliten – egentlig.

– Uff, det hørtes ikke så bra ut, men har det vært noe bra?

– Joo, faktisk er det en ting som har vært bra. Tror faktisk jeg er litt forelska.

– Oj, det høres spennende ut, vil du si noe mer?

– Ja, for jeg har kommet over noe fra tidligere som er veldig spennende.

– En gammel flamme altså og glørne har blaffa opp?

– For så vidt, men uvant med bevegelsene.

– Ehee, nå ramlet jeg litt ut her, bevegelser?

– Ja, det å stokke hender og føtter riktig.

– Nå må jeg innrømme at jeg får opp bilder jeg ikke vet om jeg vil få opp her…det kan   vel ikke være så vanskelig?

– Blir nok enklere når jeg har øvd mer.

– Er det lenge siden du har hatt kjæreste?

– Kjæreste…nei, jeg snakker om å øve på Tai Chi.

– Åååå, var det slik, er det kurs eller noe slikt du er med på?

– Nei. Vi har internett.

 

Og her forlater vi både reporter og intervjuingsobjekt. Får håpe reporteren kom seg videre.

 

 

Og så får vi også håpe at den småtverre damen får vann i kranene, for det siste angår meg ganske så personlig.

 

 

Riktig fin lørdag, og beklager for et noe tåkete innlegg.

 

 

 

♥