En stormende helg er over. Vi var en gjeng, nå er det bare meg. Bare meg igjen.
En søndag er over, en hel helg er brukt opp.
Jeg satte meg ned for å skrive, men sovna.
Stillheta i huset gjorde sitt.
Jeg var usikker på hvordan helga ville gå, for energien var nok en gang nede for telling.
På fredag kom mine som en gang var tre små barn. Nå er de blitt seks personer.
Huset fyltes, jeg er ikke lengre vant til så mange under tak.
Det blir pizza om kvelden.
Neste dag får jeg god hjelp. Til ettermiddagen, gjestene kommer klokka fire.
Noen drar for å handle, noen støvsuger, noen lager mat og så kler alle seg om.
– Nå må du gå å skifte også, sier de til meg.
Da jeg har tatt en kjole på, kommer gjesten.
Det ble chili con carne og chili sin carne.
Til dessert ble det plukka inn rips og stikkelsbær. En blanding av vaniljesaus og piska krem hadde vi til og kokosmelk for henne som er veganer.
Folk var godt opplagte og smilende.
Det blir snakka og vi kjører hviske-lek til mye latter.
Her er mellomste søster og jeg ivrig med i en samtale.
Og under er sønnen avbilda sammen med sin kjære i en intens utveksling.
Spesielt ved den nederste delen av bordet var volumet høyt. Sterke stemmer og mye latter.
Gikk folk forbi på veien måtte vi høres ut som en hel forsamling mye større enn dem vi var.
– Ja, greit, du kan bruke bildet på bloggen, men da må du skrive vi bare tulla, det er yngste som sier det da jeg spør om jeg kan bruke bildet under.
Folk trakk ut.
Vi kan ikke være mer heldig med været.
Sol og lufta er varm.
Inne blir det dekket opp til kaffe.
Det ser litt kaotisk ut med de forskjellige stolene og en vinkartong midt på bordet. Ja, noen hadde til og med funnet seg øl.
Men alt slik bør gå greit, det er ikke hver dag en feirer en forsinka fødselsdag over en måned etter dagen.
De sang til og med fødselsdagssang.
Sola hang fortsatt på himmelen da vi gikk inn til kaffe og kaker.
Da folk brøt opp en stund etter tror jeg på da de sa at de hadde hatt det hyggelig.
Jeg hadde også hatt det.
Det ble en veldig fin feiring.
Gjengen min og jeg ble sittende oppe en stund til.
De to guttene som er kommet inn i familien snakka om hvor glade de var for å få bli kjent med far før han døde.
Spesielt han som har vært i familien lengst og fikk mest tid sammen med faren min.
Disse tre unge som er kommet sammen med mine sine, de er så fine.
Slike mennesker en blir glad i.
Det er så fint.
Det er en gave i livet.
I dag har vi hatt en rolig dag.
Vi fikk besøk av familien til kjæresten til mellomste, mor hans blant anna.
Han ble med de til Trondheim, han hadde en jobb å gjøre.
I kveld reiste resten av gjengen med buss.
Vi klemte hverandre og sa at vi håpte vi møtes snart igjen.
Og så dro den blå bussen med den dyrebare lasten.
Jeg gikk bakken opp, opp til huset, det var plutselig så stille.
Over huset hang det skyer i mange sjatteringer.
Da jeg kom inn brøyt regnet løst.
Helga var snart over.
Så satte jeg meg i stolen og sovna.
Det er igjen stille og jeg har igjen en uke av ferien.
♥
