Det er godt

 

 

 

 

Å stå opp til en helt fri dag er noe som er ekstra godt etter en travel uke. Dagen er min og dagen er fin. Av erfaring vet jeg den vil bli for kort.

 

 

 

 

 

For det er så mye jeg vil.

Ønsker å putte alt for mye inn i dagen.

Men jeg skal være glad for det som blir.

 

 

 

 

Tankene tenker, ikke bare nå – men alltid;

Det er krig, tid, alder, økonomi, kjærlighet, de nærmeste, framtid…

Det er sterke tanker.

Jeg ler og gråter.

 

 

Og jeg må ta tak i alt det jeg slapp taket i.

Slapp taket i for to måneder siden.

 

 

I tillegg må jeg dysse ned tankene, tror det er bra om meditasjonen får en plass i dagene mine. Meditasjon må en øve på. Øve på stillhet.

Hodet, tankene, hjernen…er noe av det mest spennende med oss mennesker. For der skaper vi livet vårt. Hvordan vi ser på alt, hva vi tror på, hva vi mener er riktig og galt, hvordan vi ser på oss sjøl. Hva vi tillater oss.

Se mot lyset eller se mot mørket -.

I meditasjonen kan balansen skapes, hormoner påvirkes.

 

Tanker…

 

 

Ute ser jeg blå flekker på himmelen. Det har kommet et tynt lag med snø og temperaturen er verken kaldt eller varm, bare 0.

 

I går gikk jeg i boden ta jeg kom hjem, tok med meg den store sagen ut, bort i uteboden.

Jo da, den virka, så jeg lot den henge over strangen som var lagt opp. Kanskje er det en av tingene jeg skal gjøre i dag…

Sage opp ved.

Det vil først gjøre til at jeg føler meg flink, etterpå vil veden gi varme.

 

Vaskemaskina klasker i vei, en såkalt kokvask ruller i rundt der inne. Fargevask, kjøkkenhåndklær og hjemmestrikka vaskefiller.

På Nitimen snakker de om tegneserier. Og jeg tenker jeg burde tegne mer, holde tegning ved like.

 

Strekene…

Men det er mer kamp når fingrene-, når hele hånden er bitt mer usmidig, når finmotorikk er historie.

Jeg tenker på dette, når ting en mestra ikke mestres så godt lengre, da unngår en det bare. Uten å egentlig tenke over det.

 

 

Men jeg må noe-.

Jeg må tilbake til kontrollen. Den kontrollen som er bra for meg.

Den som gjør at jeg vil holde lengre.

Men ikke bare holde lengre, den vil føre til mer glede, mer livslyst, til å leve bedre og ha mindre av disse vondtene.

 

Jeg kjente det så godt da jeg var innom matbutikken i går, at grunnarbeidet er lagt.

Jeg var sulten og så en pakke kjeks jeg likte, men samtidig følte jeg på det som var putta i denne kjeksen av fett og ingredienser jeg ikke ønsker inn i kroppen.

Kjekspakken fikk stå i hylla si.

Likevel ble noen av disse produkta jeg ikke vil ha, med hjem. Litt søtt og litt salt. Disse har jeg ikke bruk for.

Når jeg går forbi hyllene med fargerik emballasjer, som roper «kom å ta meg», så kjenner jeg eimen av trans- og mettet fett.

For jeg trenger det ikke, trenger ikke ostepop, smågodt eller andre ting å putte i munne for å kose seg. Kroppen liker ikke å få alt dette i systemet sitt.

Men kose seg skal man absolutt, glede seg og ha det artig.

Det spørs bare hva jeg forteller meg hva som er «kos».

 

Jeg glede meg til å komme i gang.

Til å legge gode forhold til den fabrikken jeg er, for å få alt i meg til å ha gode forhold.

Det jeg kan påvirke.

Det er så utrolig spennende.

 

 

Det er lørdag.

Jeg har fri.

Dagen er bare min.

 

Shot’en med ingefær, sitron, pepper og gurkemeie brenne herlig i munnen.

 

Det er så godt å være -.

 

 

 

 

 

 

Alle disse dager

 

 

 

 

I dag er det flere dager i en. Det er søndag, det er fastelavn og det er morsdag. Og så er det full vinter.

 

 

 

I innlegget mitt i går lovet jeg å fortelle hvordan planene for dagen gikk.

Og ja, jeg er tidsoptimist.

Jeg gjøv på dagen med ermene bretta opp.

Det vi si, de ramla hele tiden ned, både fysisk og psykisk.

 

 

Jeg fikk rydda kjøkkenbenken. Og så ble den rota til igjen.

For jeg bakte, først brød – det gikk glimrende. Etterpå var det bollene, da sleit jeg mer.

 

Kom meg ut for å hente inn kvister.

Det er fastelavn som sagt i dag.

Her jeg bor er det ikke noen virksom sanitetsforening, så disse kvistene med fjør i finner du ikke.

Altså, det er ikke av grådighet jeg tar inn kvister.

Og så har jeg tatt vare på fjøra fra da jeg fikk kjøpt.

Plukka inn slik at jeg kan ta med meg en bukett til mor senere i dag også.

Så nå har stua fått dette tidligtegnet på hvilken vei det går.

Mot sol og vår.

På bordet står buketten slik den har gjort mange ganger på denne tida. 

Og ute var vinteren frisk og en lang tur hadde gjort seg…

Og her, mellom fjella bak i bildet, vil sola snart stige.

 

De siste tre punkta på listen ble ikke.

Jeg fikk en lengre telefonprat, som var både fin og god. Den var viktigere.

 

Badet tok jeg i dag.

Jeg kom fram til at spa-plana passa bedre i dag.

Og hva passer ikke bedre enn å meditere mens jeg tar en maske.

Så det er plana for å ta vare på meg sjøl i dag.

Senere tar jeg med meg boller og krem inn til mor, dit kommer lillesøster også. Da skal vi feire… det betyr for min del så klart mer arbeid.

Men det å ta ut en time der jeg skal knugge, klippe, stryke og tilfører fukt og lukt, til meg sjøl.

Det skal jeg gi meg i dag.

Tekte litt på dette at ingen av mine tok turen hjem i helga.

Det er greit, men kanskje er det bitte lite grann sårt også.

Men om jeg har hatt besøk har det også betydd mer tanke på at andre skulle ha det bra.

Nå skal jeg lage det bra for meg sjøl.

 

Etterpå skal jeg smake på brødet jeg stekte i går. Her gjør jeg et praktisk grep, fordi jeg tenker å være hos mor rundt tre, tar jeg å steker kyllingbacon, steker egg og varmer bønner til – da blir lunsjen også middag.

Lurt syns jeg.

 

Egentlig syns jeg at jeg sjøl er kjempelur i dag, he, he…

 

Og egentlig burde jeg tatt denne turen ut også, da har jeg vært virkelig lur, snill og alt slikt.

Men tida er en streng venn som kan bli en uvenn, om en ikke lystrer den-.

Så vi får se.

 

 

Riktig fin søndag, feirer du slike dager som i dag?

 

 

 

 

 

 

Når livet bare er godt

 

 

 

Lørdagen er her, den er aldeles herlig. Det er så godt med en lørdag i uka. Og den er absolutt i farta…

 

 

 

For jeg vil så mye -.

Tar høyde for at tidsoptimisten i meg kan gi meg en liten nedtur. Men er jeg nok bevisst tror jeg det går. Fuglene måtte i allefall få mat først.

Det så ut som materen igjen var tom, så fikk fylt opp. De sitter i flokker i buskene og venter på å komme til.

 

Men jeg måtte få skrevet ned det jeg ville.

På tavla hadde det stått «God jul» lenge. En av døtrene fikk vaska av den og skrev det da jula stunda til.

Den er lite i bruk, men var grei å ha da vi var flere i huset.

Den skulle kanskje hatt et strøk med tavlemaling.

 

Jeg tok å tørka ut ønsket om en god jul og skrev opp det jeg ønsker å gjøre i dag.

Kan ta en gjennomgang til kvelden eller i morgen tidlig, hvordan det gikk med planene. 

 

 

Jeg lina opp til drikkinga mi, krysta limen, la kaffe i presskanna.

Da gjør jeg noe jeg aldri har gjort før, jeg slår kaffe oppi glasset med lime…

Ja, ja, så har jeg prøvd det også.

Får skylt ut og gjort klart til fettkaffen.

Så er glass og kopper klare og tar de med meg ut på stua.

Jeg har også funne fram mel og gjort klar til en deig.

Tenkte å rekke tre bakinger, men nøyer meg to; brød og boller til feiring av fastelavn.

Nå koser jeg meg med drikken og ser mot sollyset der sola vil vise seg fram i løpet av en av de første dagene.

 

For den er straks tilbake.

 

Hurra!

 

 

 

 

 

 

Neste år skal jeg ikke

 

 

 

Det snør, tidde-li-bom… det snør mer og mer…

 

 

 

 

Så i dag har jeg ikke bevega meg ut av døra.

Jeg sto opp etter å ha blitt vekt. For oftest våkner jeg før klokka ringer.

Kokte meg vann til glasset med lime, til fettkaffen og et glass med ingefærshot…og en liten termos med kaldvann – jeg er en dranker – og rusla ned.

Etter to møter og tanken på at jeg skulle ringe for å mase folk inn i et styre etterpå, hadde jeg dundrene hodepine.

Da arbeidsdagen var over måtte jeg ta hodepinetablett.

Det bruker jeg heller ikke ta.

Det hjalp ikke.

Jeg sovna da jeg satte meg ned i lenestolen oppe i stua.

Min egen reaksjonen sa meg at jeg måtte gjøre en innsats til…

Jeg måtte ta telefoner.

Men jeg kunne ikke fordra å ringe opp de som egentlig sa nei, men med en slags åpning. Som sa at jeg kunne ringe igjen, eventuelt…

Jeg kunne bare ikke sette meg sjøl inn, jeg skjønte det ville være fatalt.

 

Og så satte jeg meg ned med telefonen og hodepina dunka.

Ingen tok telefonen.

Gikk litt opp i alder, hadde egentlig en grense. Telefonen ble tatt, latter og blid stemme…men nei.

Prøvde igjen, ingen tok.

Ringer et nummer jeg hadde prøvd flere ganger… 

 

Hallo?

 

Jeg framfører ærendet mitt.

 

Ja, det er greit.

 

Jeg fikk et ja, slik med en gang.

Plutselig hadde jeg den siste på plass. Og jeg sa det, at jeg kunna klemt henne.

 

Så kunne jeg sette meg ned å føre opp de som er valgt ut og sende listen inn før årsmøtet. I tillegg er jeg ute fra valgkomiteen.

Neste år er det ikke meg som skal finne folk. 

 

Det var en slik lettelse. En kjempebyrde var tatt  av mine skuldrer.

I kveld føler jeg meg fri.  

I kveld vil jeg nok sovne som en drøm.

Sjøl om veien opp til fjellet er snødd igjen.

Kanskje jeg må finne fram skia, men det blir ikke i morgen og en helt annen historie.

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 31

 

 

 

 

Nå er jeg glad og det mye jeg gleder meg til. Ikke minst til våren som er en måned unna.

 

 

 

 

 

Og gleden vil jeg ikke minst takke Frodith for. Nå har jeg klart alle utfordringene hun oppfordra til da januar begynte.

 

Jeg føler glede for å ha klart det.

Sendt inn et bidrag nesten hver dag. Bare to dager jeg ikke klarte å levere på dagen.

For januar har vært hektisk.

Spesielt har det vært travelt med mange planer for framtida.

 

Ja, travelheta fortsetter, men jeg gleder meg til alt: utstillinga, artikkel, formidlinga, alt jeg er i gang med. 

 

Og så kommer våren, sola, blomstene, alt dette vi har å glede oss til.

 

 

Så det er mye glede å se fram mot siste dag i januar, med neste et helt år foran.

Fortsatt et helt år…nesten.

 

 

 

 

 

Kvart og kvint

 

 

 

Det er så godt når helga nærmer seg. Og nå du venter besøk er den ikke mindre god.

 

 

 

Fredagen kom.

Fredagen er blitt min fridag, de fire første dagene i uka jobber jeg.

Må si jeg gleder meg til mandagen, til å gå ned og starte med planene, jobben og så gleder jeg meg til fredag. Da er jeg oftest sliten og faller litt sammen. Etter en uke.

 

For jeg har satt opp giret, så på fredag føler jeg meg oftest brukt opp.

 

Vi ble enig om at jeg skulle komme å hente midterste på Øra, sjøl om bussen gikk fram. Hun kom utover på besøk.

Vi fikk handlet og så hadde vi blitt enig om å kjøre rett forbi der jeg bor og direkte til mormoren.

Midterste hadde lyst vi skulle overnatte der, for å kunne være sammen uten stress, med mormor sin.

 

 

På turen mekka midterste sammen en musikk snutt.

Hun er i gang med å lære seg spansk bedre, så hun hadde skrevet en spansk sang. Den fikk hun lagt ut før vi var framme hos mor.

 

Vil du høre er det bare å trykke på bildet under:

 

 

 

 

Vi fikk en hyggelig kveld med mye snakk.

Neste dag tok tok vi oss god tid etter frokosten.

Vi rakk også en kopp kaffe litt senere.

Vi begynte å snakke om sommerens utstilling.

På museet.

Leker.

Kortspill.

 

En påske savna vi Svarteper-kort.

foto:asbjørg

Jeg satte i gang å lage kort.

De korta ble veldig populær og brukt mye opp gjennom åra. 

 

Nå tok vi fram korta og spilte et slag.

De fungerer ennå.

Her holder mor korta av seg og far.

foto:asbjørg

 

For det var i hovedsak dem vi kjente som jeg tegna.

Her er det som da var min familie på den tida.

Yngste var ikke født ennå.

foto:asbjørg

 

Det er koselig å være sammen.

Og så fikk jeg gjort slik jeg ikke har kapasitet til de ettermiddagene jeg kommer innom. Gå gjennom klær, sette på noen vasker, sortere.

 

Det lei nokså langt på dag da vi tok veien hjem til en lørdagskveld der vi strikka, snakka og så litt på tv.

Og klokka ble mange nok da vi fant ut at lørdagen var over.

Halv to, sier midterste…

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 23

 

 

 

Omsorg er et så godt ord. Handler om å bry seg og ta vare på.

 

 

 

Det er Frodith sine ord for januar som i dag oppfordrer til å si-, eller vise noe som kan relateres til dette ordet.

 

Er det et område som omsorg er viktig, så er det når du får dine egne barn. Alt levende har denne omsorgen for sine.

Eller – nesten alle.

Noen kan ha fått skade.

Jeg var av de som ikke skulle ha barn. Men da jeg ble mamma, var det stort.

Det viktigste ble omsorgen for barna.

Her henger eldstemann over magen med mellomste inni. 

Når man anskaffer seg dyr har en både ansvar og omsorg.

Her er fra siste kvelden med boffen.

Det er også omsorg å la dem slippe.

Men trist er det uten sidestykke.

Alle tre barna var med på avskjeden.

Et familiemedlem mindre.

Et halvt år etter gikk søstekattene samme veien, de var blitt så skrale at de ikke greidde å hoppe opp i en stol.

19 år er en anselig alder på kattepuser.

Å ta vare på og vise respekt for alt som lever.

Vise omsorg til alt fra mennesker, til dyr og natur.

Vi har et ansvar.

Yngsteberta, det yngste barnebarnet, viser morfaren sin omsorg.

Her delte hun ut massasje, kjente etter hvor muskelen var stramme. 

Men for å kunne gi god omsorg, må en først greie å gi seg sjøl omsorg.

For alt starter med det, hvordan vi sjøl har det.

 

Så husk på å gi deg sjøl god omsorg.

 

 

 

 

 

Fjerde mandag

 

 

 

 

Fjerde mandag i år. Nestsiste mandag i januar. ‘Yes, here we goes’ inn i det nye året som ikke er så nytt lengre.

 

 

 

Jeg kom hjem med en god følelse i ‘sekken’ i ettermiddag.

Akkurat i kveld er ikke følelsen like god.

Og så er jeg trøtt.

 

Jeg våkna i firetida i dag tidlig, da var musklene i spenn. Over alt som er problematisk.

I kveld kjenner jeg på det ene problemet, huset vibrere. Det blåser og jeg er engstelig.

Så det skal bli en tidlig kveld.

Jeg er trøtt.

 

Dagen starta med to møter på Teams. Jeg fikk sendt ut noen spørsmål.

Og så var jeg på vei til museet. Befaring av ett av bygga.

Det skal ha en omfattende utbedring, både vegger og tak.

Etterpå fikk vi satt opp en oversikt over tidsperspektivet på dette. Dette går under forvaltning.

Så fikk jeg snakka med et par mennesker, om skole og buss. Skal opp med et tilbud, dette går under formidling.

Fikk også rydda ned utstillinga fra i sommer.

Nå er bilen min full av visnings-dukker, kropper og armer, som jeg skal ta med meg til Kristiansund ut i uka.

Der skal jeg blant anna ha møte med henne som er utstillingsansvarlig.

Skal snakke om sommerens utstilling som jeg gleder meg masse til.

En annen kollega kommer også innom med noen bøker jeg skal låne om barn og lek.

Utstillinga med leker.

 

Hadde også en samtale om at det har vært artig med formidling til eldre.

I morgen skal jeg ha ha møte om formidling til skole.

 

Det eneste som da står igjen er tid. Tiden jeg har til disposisjon med det jeg både ønsker og skal.

Men det er fryktelig mange artige oppgaver jeg er i gang med.

 

 

Da jeg kom hjem stoppa jeg ved postkassen.

Der lå en pakke.

Den var lett.

Inni var det bobleplast.

Jeg brettet den ut…og der lå de…

Jeg fikk en melding to uker ut i det nye året. Vi har funnet briller, sto det. Er de dine?

Og det var de.

HER skrev jeg om at de var borte.

 

 

 

Det eneste jeg kjenner jeg utsetter er å sette meg ned ved telefonen i kveld. Jeg skulle ha funnet i personer som sier «ja» til å sitte i et styre. Jeg er i valgnemda.

Kreves at jeg er i et spesielt mood når jeg skal ringe.

 

Det er mandagskveld. Har laget meg en nydelig kyllinggryte til middag.

 

Håper at ting løsner framover slik jeg ønsker.

Både jobb og privat.

Spesielt det som har med trening. Det har fungert dårlig de siste to ukene.

Da fungerer alt det andre også dårlig. Derfor er det så godt at jeg har denne følelsen i kveld, følelsen av progresjon.

 

Vinden er ikke noen god.

Så nå skal jeg straks gå å legge meg for å sove meg bort fra vinden.

 

 

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 21

 

 

 

Engler i snøen. En sang. En gang… Det er vinter og snøen er en venn. 

 

 

 

 

 

Det er igjen Frodith som drysser ord, i dag er det snø som har dryssa ned med engler i…

En dag i vinter, mellomste var hjemme for det var jul.

Vi tok en runde ut i snøværet.

foto:asbørg

 

Skal vi, sa vi til hverandre…

 

Og så klart skulle vi.

Jeg dumpa ned i det hvite.

 

foto:asbørg

 

Gamle kunster var ikke glemt.

 

foto:asbørg

 

Etterpå kunne jeg reise meg og jeg hadde laget en engel i snøen.

foto:asbørg

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 17

 

 

 

 

 

Vann er fascinerende, livsviktig og vakkert. Jeg blir aldri lei av å se vann. Og gjett om jeg har mange bilder…

 

 

 

I dag oppfordre Frodith oss til å legge ut innlegg om vann. Jeg måtte skikkelig ta meg sammen for ikke ta helt av-.

I dag er det fryktelig mye vann rundt meg, frosset vann…snø heter det.  

Så etter en dag med intens arbeidsøkter, var det ikke dette jeg ville legge ut.

 

I stedet velger jeg å gå 358 dager tilbake i tid.

Til i fjor.

Det hadde regne og ute i havet var det vind, sterkt vind.

Inne mot land fikk vi såkalt stormflo.

Strandsona var dekt av vannet.

Sjøen.

Sjøen hadde steget over sine bredder.

 

Naturen så ut som bildet av en drøm.

Tidligere, tidligere hadde vi høst.

Sjø full av liv.

I mitt neste liv tenker jeg på å bli delfin.

Her spredte det seg blå ringer på en høstfarga sjø.

Og så må jeg ta med et bilde til.

 

Av våren.

 

Maigrønn skog rundt utløpet til en elv.

Bildet ble tatt for snart to år siden på tur oppe i fjellet.

Et vannspeil er så fullt av ro og gir så mange fine tanker, at en kan bli sittende lenge…