Da jeg sto opp i dag var det slik «YES». Jeg vil og jeg gleder meg… Tida under en sten var over.

 

 

 

 

Det hjelper nok på at det ser ut som en norsk reklame for melkesjokolade utenfor (jeg sa ingenting om hvem som har laget sjokoladen).

Nede på jordet dorma noen kalver, sjøen og skogen og alt…

 

Å, som jeg ville.

 

På badet setter jeg i gang det jeg setter i gang der, armer over hode, vugging på bekkenben og til slutt en kort pulsøkt.

Etter flere dager det ikke har vært mulig å få til noe.

 

Jeg må få drikke limevannet før fortsettelsen, men jeg kjenner jeg gleder meg, gleder meg skikkelig til det Tibetanske ritene.

Til og med tårnet. Den tyngste øvelsen.

 

Opp med dører, på med musikk, musikk som passer til riter.

Og kroppen roper «JA, JA», så glad var den for å kunne igjen.

 

Min mellomste ringer meg etter jeg er ferdig, mens vi snakker kommer jeg på noe jeg tenkte i går.

Så etter en stund må jeg avbryte, for klokka er straks der.

Floa er straks helt oppe.

 

 

Finner fram badedrakten og får den på.

Helt troa vet jeg ikke om jeg har da jeg skal inn i skogen for å komme meg ned til sjøen.

Uansett godt å komme seg ned.

 

Sjøen lå foran og jeg ser at på 15 minutter har sjøen falt mye.

Men likevel er sjøen høy.

Skal jeg uti, mon tro…

Litt kan jeg bevege meg uti…

Det var kaldt, men føltes likevel ikke så kaldt.

Var det den kalde avslutninga på dusjing som virka?

 

Vannet rakk meg til livet og så skjedde årets første dykk.

Og da greidde jeg noen svømmetak også.

 

Oppe på land var det ikke kaldt, så etter litt, gjentok jeg prosessen, uti-, senke legemet ned i vannet og rette armene ut for svømmetak.

 

Jeg har nok veldig stor respekt for å bade aleine, så jeg svømmer bare innover når det ikke er flere med.

Men altså, jeg har bada.

Årets første er unnagjort, før Jonsok.

I motsetning til i fjor.

 

 

Da jeg hadde tatt på meg skoa tenkte jeg at jeg hadde klart en gang til…

Men – en skal aldri overdrive – tror jeg…

 

 

Etterpå koka jeg rabarbrasuppe som jeg kjørte innover og delte med mor.

Og der, der ble det et durabelt tordenvær, som var en så fin sommerdag verdig.

 

 

I morgen starter en ny uke, og all dårlig samvittighet rundt slikt pakkes godt under teppet nå i kveld.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Gårsdagen, lørdagen, blinkende i all sin sommerlige prakt. Alt er en stor lykke.

 

 

 

Følelsen av å ville noe igjen. At en virker, sjøl om en kjenner at overdrive skal man ikke.

Sol, varme, dufter av en annen verden, fuglene som synger og alle ungene som roper på mat.

En verden av summende lyder.

Og min langerma «plen» er et eldorado for de småvingede.

 

Men så er det det da, plenklipperen virker.

Så kan i hvert fall holde de veien jeg har klippet åpne.

Er det ikke deilig når en plenklipper bare starter?

 

Når jeg først er i gang forsøker jeg å skille bærtrærne fra hverandre.

Ser det er mange stikkelsbær og tenker jeg må få lagt over netting og frisert denne vegg-til-vegg bærhagen.

Jeg får klipt et breiere stykke helt opperst, der er jordlaget tynnere og kortere vekst.

Gjør en innsats rundt rabarbraene.

Vurderer om jeg skal lage rabarbrasuppe å ta med til mor senere i dag.

Klippet meg veier ned til en kasse jeg skal skrive om siden.

Vurdere å sette et par ting i jorda her, om jeg rekker og får til hull.

Må prøve.

Her er slått vei ned til huset.

Og her går veien ut av hagen, et villniss.

Men det å gå mellom disse veiene med vekster som er himmelhøye, høre lydene og kjenne duftene, det er så enormt herlig.

Så jeg velger fint å nyte framfor å være fortvilt.

Det er nydelig å være til i dette uten at det er frisert.

 

Den lille lilla syrinen har vokst seg så stor at den har en blomst.

Hvite duppsoleier dupper med blomstene sine og jeg får klippet fram dette blomsterbedet.

Og plutselig ser jeg en forsiktig blomst i bedet, som jeg ikke husker at jeg planta. Gullkorg.

Må bort, kanskje i dag, for å få rydde mer opp i dette bedet.

Og så kommer jeg fram til den store syrinen som ble meia ned i fjor, men en grein stikker seg livskraftig fram.

Den vil nok vokse opp igjen.

Nedom huset har jeg fått klippet et stykke ned langs oppkjørselen.

Og den lille plenflekken framom huset er slått og rundt buskene på kanten.

Nesten ikke som en har lyst til å slutte og klippe når klipperen virker og kroppen likeså.

Men jeg måtte gi meg, slå den av og si meg ferdig for denne gangen.

 

 

♥

 

 

 

 

 

Sent er det. Dagen er over. Kvelden også. Det er sommernatt. Ute er det trolsk.

 

 

 

 

 

Musikk inn gjennom øregangene, rødt i et glass med stett.

Ute mørkner det.

 

Det er noe så ekstraordinert som en sommernatt.

 

 

I dag hang noe lysende på himmelen da jeg sto opp.

Jeg åpna døra, fuglene kvitra og det lysende varmet.

Da kom jeg på det, det heter sol.

Jeg sto rett opp og ned og kjente, dette var det jeg har venta på.

 

 

Men så måtte jeg gå inn.

Gå ned.

Og ble der en stund.

Sendte mailer hit og dit.

 

 

Men så vet jeg ikke riktig hva som skjedde, plutselig sto jeg ute.

Denne plenklipperen som jeg dro fram for et par uker siden og som ikke ville…

Den sto nå der.

Måtte prøve den, dro i snora.

 

«Bruuum» sa den og gikk.

Hoppa så ned på plenen med meg på slep.

Bringebærkjerr og diverse skjermplanter på full fart opp, ble knust, knøvla og til en grønn masse.

Og jeg, jeg var overlykkelig.

Kom oss etter hvert på oppsida av huset.

Fikk laget noen veier gjennom det høye graset, før plenklipperen liksom bare hosta, ble stille og stoppa.

Og uansett hva jeg gjorde var den ikke samarbeidsvillig.

Det var bare å parkere.

 

 

Jeg skulle også handle.

Både til meg sjøl og til mor.

Så klokka var gammel nok til å aksjonere.

 

 

Etter en dusj kjørte jeg langs en glitrende fjord med så høy vannstand at det føltes som en lykke.

Tok med en mor for en gåtur, men i dag ble den kort.

Hun orka ikke gå lengre enn ned i svingen.

Naboen syns det var så godt å se henne ute.

 

 

Så ble det kaffe, jeg smurte på brød.

Etterpå avbestilte jeg hjemmetjenesten, jeg ble over den tida dem bruker å komme og kunne ta det.

 

 

Hjemturen var en skjønnhet av opplevelser og inntrykk.

 

 

Klokka var halv elleve og sola skein.

Så fra bilen forsøkte jeg å samle alt det vakre.

 

 

Hjemme var sola gått ned.

Likevel…

 

 

Bar inn varene, vanna uteplanter og satt meg ned med data’n i fanget.

Og her sitter jeg, like før jeg går inn i natt, drømmer, en nydelig sommernatt.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og her sitter jeg, bare så alt for mett. Sannsynlig kunne jeg delt porsjonen og det har vært nok.

 

 

 

 

 

 

Ikke en dag med de store overskriftene.

Bare en vanlig dag.

Tror det er best.

De vanlige dagene.

 

 

Jeg sto opp, slik vanligvis starter dagene stor sett slik.

Det vil si jeg starter dagen før det, mens jeg ennå er i senga.

 

Håper denne treningsiveren holder.

Nå har treninga før jeg står opp blitt et rituale.

Over året har jeg holdt på, øker bare antallet øvelser.

På badet fortsetter jeg.

Har tre forskjellige typer øvelser, øker bare repetisjonene.

Men aller best er det å ha starta opp igjen med ritene, de Tibetanske.

Når jeg ligger med hodet og beina opp, beina i 90 grader, og skal senke beina sakte ned til golvet igjen så kjennes det godt.

Godt å kjenne det styrker magemusklene, at ikke beina raser ned i golvet.

Håper dette også blir et rituale.

Kan tenke meg å ta solhilsen inn, yoga, men det er klart, det kan ta for mye av denne morgentida.

 

Men kom meg ikke ut på gåtur i dag heller. Ellers har jeg hatt en kort jobbeøkt, vært på besøk.

 

 

Og spist.

 

 

Så slik var denne dagen.

Spennende?

Nei.

Men helt grei.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Under en rosa paraply har helga vært. Våt, grå og utrolig fin. 

 

 

 

 

 

 

Nå er hverdagen her, med mandag og mer grått vær. Men det har ingen ting å si, for med en fersk helg i minnet, der møter med hyggelige mennesker, opplevelser, den dype samtale og latter, da tåler en godt å være tilbake til sitt.

Det rare var at før bloggtreffet i Trondheim grudde jeg meg ikke en gang, jeg bare gledde meg.

 

 

Mellomste datter fulgte meg bort til hotellet der vi skulle møtes.

 

-Gruer du deg, mamma, spurte hun.

 

Men jeg gjorde ikke det, bare gledde meg helhjertet.

 

 

 

For det var hos mellomste datter og samboer jeg skulle bo.

Hun møtte meg på bussentralen.

Bilen fikk være igjen hjemme denne gangen.

 

– Skal vi gå innom, sier hun etter vi har passert Blomsterbrua og er på vei forbi Solsiden.

 

 

På enden av rekka med spisesteder og puber var yngste på jobb.

Der møter vi hennes samboer også.

Så det blir en liten mellomlanding.

 

– Du skulle også bodd i byen, sier jentene.

 

 

Dagen etter er det første møtet.

Møtet med andre jeg aldri har møtt før, men lest hva har skrevet.

 

 

Vi fikk hilst på hverandre, snakket og så ble vi presentert for en haug av parykker.

Og vips var alle i full aksjon om å forandre karakter for fotografering.

Vi hadde noen hyggelige timer der praten gikk lett, der det ble sunget, rapet, gitt ut gaver og en quiz om oss som var der.

Så da vandringa ut i byen starta var vi godt sammenrista.

Vi gikk under grønt bladverk og forbi staselige katedraler-.

Det var nok bare en katedral, da.

 

Praten og fotograferinga var konsentrert.

Etter en runde i sentrum der vi endte på Bakklandet, var både snakketøy og føtter klare for en pause.

Før vi møttes etter noen timer igjen.

Da for mat.

 

Her tok jeg en sammenblanding, det betydde at jeg trodde vi skulle møtes nærmere enn vi skulle.

Men så kom en buss som jeg fikk tatt et par holdeplasser og dermed gikk det greit.

Forsinkelsen ble ikke så stor.

Der var alle kommet og jeg ble bedre kjent med henne jeg ble sittende sammen med.

 

 

Det som var litt dumt er at ørene mine sliter med for høy lydføring, alle lydene kolliderer inni øregangene, for det var mange som var ute og spiste.

Ikke mindre enn to feiringer foregikk på nabobordene.

Så det var nesten godt å komme ut på gata etterpå.

Og noen av oss fant en pub.

Der gikk praten videre.

 

Det kan sies at det ble en veldig hyggelig dag og kveld.

 

 

Da jeg gikk hjem i duskregnet kjente jeg på gleden over at det gikk an å treffe så mange, nye hyggelige mennesker på en gang.

 

 

 

Neste dag gikk bussen min såpass tidlig at jeg fant ut at en lang frokost sammen med midterste var det lureste valget.

 

Der ble det bananpannekaker med bær og Kesam.

Vi åt og skravla i vei.

Da jeg spurte om jeg kunne legge ut dette bildet, sa hun ja.

Kesam både utenpå og inni er et godt tegn på å kose seg.

 

 

Etterpå gikk turen ned til sentralstasjon igjen, og der kom også sola fram.

Jeg skulle gå på min buss og på andre sida skulle hun ta en buss som gikk motsatt vei.

Vi vinka og sendte hjerter til hverandre.

Og så satt jeg der og kunne tenkte tilbake på det siste drøye døgnet.

 

 

I dag var det opp til limevann, trening og jobb.

Helga er over, men minnene er med videre.

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Snart er vi framme ved pinsens slutt og jeg vil skrive om starten. 

 

 

 

 

 

På fredagskveld kom mellomste og samboeren.

Veldig hyggelig å se dem begge.

En del av helga var planlagt.

Neste dag skulle vi til sentrum, samboeren fikk område seg hjemme. Han hadde en oppgave som skulle leveres.

 

Vi to tøttene trilla innover, handling for mor og til oss.

Etterpå skulle vi på en utstilling.

Klær og maleri.

I og med klær følte jeg meg forplikta til å ta besøket, men hadde ikke de helt de store forventningene.

De tankene ble grundig gjort til skamme.

 

Dette møtte oss:

 

 

 

Det var klær fra DUODU som har tilhold i Trondheim.

Vi snakka med den ene av innehaverne som var der. En veldig hyggelig dame som vi snakka en del med.

Jeg sa at jeg fikk nesten lyst til å ta fram strikkemaskina mi.

Ikke sikkert den virker lengre.

Og datteren min tok fram et bilde av ett av antrekka hun hadde brukt i en av «snuttene» sine og som jeg laga mens jeg holdt på med design.

 

Det var en veldig fin og artig opplevelse som jeg kjente gjorde meg godt. Kjøpte boken de hadde gitt ut.

 

 

Etterpå dette for vi innom mor som ble glad.

Vi laga middag med sopp, spinat, fløte og blant anna. Helt vegetar og det smakte.

 

Turen hjem presterte jeg å forskrekke meg sjøl med glemskhet. For det var en vei jeg var sikker på jeg ikke hadde kjørt, men da vi kjørte opp så jeg vi hadde det.

Da kom sola fram og det var virkelig nydelig.

 

 

Før vi kjørte hjem og så på kart for å kartlegge naturen, samtidig som vi tok oss et glass vin og tok lørdagskvelden skikkelig rolig. 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

I dag skal jeg skrive om noe som ikke er et tema. Men også jeg skjønner at det er viktig.

 

 

 

 

Temaet er ikke noe som nå er i gang, men noe som er sneket inn.

Over lang tid.

Og så kommer det nye ting til og det er bra.

 

 

Alt startet da jeg fikk en diagnose for fem eller seks år siden og som jeg ‘sa opp’ i vår.

For eksempel, det kunne hende jeg bomma en røyk ved anledning, sjøl om det bort i mot hundre år siden jeg slutta.

Å bomme ble det bom slutt på.

 

 

Jeg  fikk etter hvert mange nye problemer med medisiner jeg måtte ta. 

I fjor var kroppen min ikke glad, faktisk var jeg i elendig form fysisk.

Husker denne turen, som jeg nå snart skal igjen.

Er spent på hvordan den blir i år.

I løpet av noen år nå, så har maten fått et økt fokus. Prøvde meg delvis på keto og periodisk faste prakiserer jeg slapt. Turen innom matbutikken er forenkla; mel, nøtter, frukt, grønnsaker og meiriprodukt i hovedsak. Kjøper kjøtt og fisk mest mulig uarbeida. Prøver også å kjøpe mest mulig økologisk og har en plan om å handle direkte med forhandler. Lager det meste av maten fra grunnen.

Dette har skjedd gradvis og er bare en sakte omlegging over flere år.

Jeg ser vekta også går sakte nedover, fra i fjor til i år er ca. ti kilo borte.

 

 

 

Og så er noe aktivitet.

Jeg har skrevet om skulder-rotasjon av armer tidligere, som har økt bevegeligheten kraftig.

 

 

 

Dette er altså egentlig ikke noe tema, men i dag har jeg likevel lyst til å skrive om morgenen min.

 

For her om dagen kom noe inn igjen, som jeg måtte ta ut for mange måneder siden på grunn av en betennelse i hoften.

 

Så nå ser morgenene slik ut:

• Når jeg våkner gjør jeg disse vridninger med armene/skuldrene mine.
• Når jeg kommer på badet er det noen øvelser for forfengelighet, så har jeg funnet noen mageøvelser som jeg vipper bekkenet fram og tilbake en del ganger og etterpå gjør jeg kombinerte mage og øvelser for skuldre mot en vegg.
• For noen dager siden la jeg til en pulsøvelse som virkelig får opp puls.
• Jeg har enda en skulderøvelse jeg praktiserer, for jeg setter så pris på at armene mine kan beveges.
• Men nå – endelig, plutselig er jeg i gang. Etter å ha tenkt lenge jeg ville starte på. Nå er de Tibetanske ritene igjen en del av det jeg gjør.

 

Det gikk veldig greit å ta de inn.

Og jeg, jeg er superglad.

 

 

I dag våkna jeg klokka seks og kjente jeg gledde meg til min lille treningsøkt.

Fikk også en liten økt med meditasjon etter å ha dusja.

Men jeg sier dette veldig lavt, nesten hvisker det. For det er ikke et tema.

 

 

Ha en nydelig fredag, helg igjen.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

For mange år siden, veldig mange år siden, kjøpte jeg meg tarotkort. De har ikke blitt slitt ut.

 

 

Tror fort jeg er tilbake til da jeg bodde i Trondheim.

Vi flytta fra byen i 1998.

Jeg husker jeg la et legg en stund før det ble avgjort flytting.

For jeg følte jeg sto foran et valg, men ikke hvilket.

Jeg la og husker det sto noe om både glade barn og landelivets gleder.

Og så flytta vi til gleden på landsbygda og barna fikk lykkelige barneår det er morsomt å høre de snakker om.

 

 

 

Tror jeg på Tarotkort, tror jeg på å bli spådd…

Svaret mitt blir nok ikke kategorisk på noe nivå, for det er så mye en ikke vet og fantasi kan være sterk -.

Men respekt har jeg.

Respekt for det jeg ikke vet.

På de drøye 25 åra jeg har hatt korta tror jeg ikke har tatt de mye fram. Faktisk tror jeg det er mindre enn jeg har fingrer på en hånd.

Så under en gang hvert 5. år og muligens enda skjeldnere.

 

 

Her om dagen da jeg hadde denne opplevelsen ble det påkrevet å legge et legg.

Jeg kunne lagt om karriere eller kjærlighet, men jeg valgte et generelt legg.

Spørsmålet som jeg stilte var om valg og livet.

Hvordan jeg skulle velge.

 

Jeg tok kortene i hånda og blanda lenge. 

Så la jeg ut.

Alle med framsida ned.

Tok så opp ett og ett kort, snudde de og tok for meg hva som sto for hvert enkelt kort.

 

 

Da alle var snudd så det slik ut.

 

 

Betydninga jeg las ut av hvert kort og hva de representerte var som følgende:

 

 

HESTESKOEN:

Knekten av begre, fra hoffkorta i den lille arkaden.  

Økt intuisjon, står det. Et snilt og fantasirikt barn, står det også og en tenåring som er følsom og kjærlig. Det kan også bety gryende kreative eller intuitive impulser. Kanskje kommer en i kontakt med dette. Ambisiøs, energisk og aktiv finner jeg også om dette kortet. 

1. Fortiden, se etter hvor viktige tidligere hendinger har vært.

Min lesing:

Fra jeg var lita stolte jeg på det jeg tenkte og oppfatta. Jeg ville mye og og hadde det travelt, føttene gikk fort under meg. Jeg var og er følsom, sårbar og bort i mot nærtagen. Som ung ville jeg ingen noe vondt (ikke nå heller), men hadde mange smerter inni meg over å føle meg innestengt. Kreativ har jeg vært og det førte meg til kunstfaglig utdannelse. Ambisjonene var store, fortsatt nesten umulig å vinke de bort. Fortsatt, etter et snart levd liv, ligger de der. Kortet er sammenfallende.

 

 

 

Ti begre fra den lille arkaden.

Kortet står for varig, åndelig lykke. Drømmer som blir sanne og overstrømmende glede. Det kan gjelde hvilket som helst område i livet, men spesielt relevant for personlige spørsmål. I personlige forhold spår kortet om varighet. Bånd som vil forsterkes videre, og behagelige forhold til familie både opp og ned i alder.

2. Nåtiden, følelser, tanker og faktiske hendelser

Min lesing: 

Et veldig fint kort som jeg føler glede ved. Går jeg å bekymrer meg for alt og så er det bare glede. Mentalt har jeg det veldig bra nesten uansett hva jeg sliter med, for i hodet har jeg balanse gjennom at jeg tåler og aksepterer mine utfordringer. Familien har jeg stor sett gode forhold til. Spesielt jobben har jeg følt spørsmål rundt, betyr drømmene noe om de drømmene jeg har båret på alltid…  Varighet i forhold får meg til å gå i tankemodus-. Føler meg splitta i hva jeg tenker og tror.

 

 

Solen fra den store arkaden

Lykke og vitalitet finner på en eller annen måte inn i livet. Alt blir lettere. Klarere tanker og mulighet til å legge langsiktige planer. Solen har brutt igjennom. Kanskje ny karriere.

3. Skjulte innflytelser som kan overraske eller endre resultatet

Min lesing:

Tror jeg på lykke… Endrer det resultatet av motbakkene. Motbakkene som har vært vandret i mange år… Skal jeg tro, tro på at livet står og byr fram det jeg higer etter, ønsker og vil. Latter og glede og ingen bekymringer. Eller at jeg takler det som skjer bedre. Det er mange ting som kommer meg i møte som kan tyde på det…

 

 

To mynter fra den lille arkaden

Her er det penger, økonomisk oppgjør, beløp som kommer. Praktisk hjelp til et spesielt prosjekt. Det er en dobbel betydning og en advarsel. Det som dukker opp skal verken misbrukes eller overses. En sjanse til å utvikle et nytt register. Av og til kan det være for mye arbeid og av og til for lite. Lære seg å avstemme energien og ressursene til hverandre. Kan også være rastløshet. Omskiftelighet. 

4. Hindringer som må overvinnes, mentalt eller praktisk

Min lesing:

Her dukker fort opp bosituasjonen min og min muligheten til å vedlikehold. Er taket prosjektet? Må jeg få det til eller selge det jeg har ansvar for… Er nok ikke flink nok til å balansere energi og gjøremål. Eller er det mentalt jeg må ordne opp med noe. Evnen min til å miste troa på meg sjøl, eller at andre ikke liker meg fordi jeg er så fæl… Kanskje jeg må greie å respektere den jeg er på et bedre vis. 

 

 

To mynter fra den lille arkaden

Ung mann med masse energi med store planer og lite gjennomføringsevne. Kjeder seg fort. Eller en eldre mann med en svært gutteaktig karakter og holdning til livet som ser etter en morsfigur.

5. Omgivelser og andre menneskers holdninger

Min lesning:

Her dukker to personer som passer til beskrivelsene, føler jeg. Eller møter jeg mye umodenhet i de jeg møter. En interresant vinkling som satte i gang noen tanker.

 

 

Verden fra den store arkaden  

En er kommet fram til slutten på en syklus og noe er ferdig og fullført. Verden betyr suksess og oppfyllelse. Det slutt på en ting og start på noe nytt. Det er et høydepunkt. Det kan være at en vanskelig tid med mange prøvelser er over. Man er klar til å gå videre. 

6. Det som bør gjøres

Min lesing:

Dette kortet satte meg ut. Må jeg… Eller hva? Hva er fullført og ferdig… Jeg tenkte på arbeidslivet, men er det nå eller er det et halvt år bak i tid det kan bety? Men det kan bety hvordan jeg tenker og tror alt MÅ være så vanskelig som det vist seg for meg at det har vært. Sjøl om jeg vet at en bare kan gå ut i verden å ta imot alt som er bra. Jeg vet det, men det er så vanskelig å tro på det, helt inn til det innerste.

 

 

Dommen i den stor arkaden

Kortet kan bety en avgjørelse. Slutten av en syklus. Det kan være en avgjørelse for å få livet bedre. Kortet kan bety personlig oppvåkning. Kanskje har en jobbet i mørket  og kan nå se tingene klarere. Den nye vitale energien kan få en til å sette pris på alt. 

7. Sansynlige resultat om en følger rådet i kortet i sjette plassering

Min lesing:

Jeg fikk lyst til å gråte. Disse to kortene på slutten ble sterke og henger sammen med å si det samme… Tror jeg må til å meditere. Det betyr nødvendigvis ikke at jeg skal slutte i jobben jeg nå har, kanskje jeg bare skal kaste av meg den ‘mørke kappa’ jeg har ikledd meg med…fordi jeg trodde jeg måtte. Legget starta å snakk om energi og avslutter med det.

Jeg må skjønne betydningen av kort seks, da blir det bra.

 

♦

 

 

Uansett alt, etter jeg var ferdig kjente jeg på en glede.

På at alt gikk riktig vei. Sjøl om jeg midtveis i legget skifta tolkninga til det motsatte.

Så hva korta fortalte meg greier jeg ikke… eller kanskje vil jeg ikke tolke, tenkte jeg først.

Og så tenkte jeg, det viktigste er at jeg tenker at dette er bra.

Bare enkelt, det er BRA!

 

Det som var interessant var at jeg la Hesteskoen om kjærlighet noen uker etter dette legget. Av 78 kort som jeg blanda godt var fire av syv kort det samme som her.

Det var litt vilt….

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

En ruslende søndag gjennom tilværelsen. Med passe god temperatur.

 

 

 

For det er søndag og det er mai.

En veldig fin kombinasjon.

Og dagen har vært uten kav og mas.

Bare stå opp og ta det vanlige glasset med lime.

La dagen komme i møte.

Rolig og stille.

Med en kopp kaffe etter hvert.

 

 

Plana var en tur oppover til fjellet for å se om veien var åpen. Om snøen var borte.

Forrige helg prøvde vi å gå oppover, men jeg ble stoppa av at jeg ble dårlig. Følte jeg holdt på å besvime, det ville bare svartne for øynene.

I dag ble det brukt bil og i tillegg var temperaturen flere grader mindre.

Det gikk an å komme seg ganske langt.

Var bare 1 kilometer til parkeringsplassen da det ikke gikk å kjøre lengre.

 

En liten rusletur opp en vei, mens snøen lå der med grønne bjørker foran.

 

 

Dette treet var så fint, tre er noe for seg sjøl i form og uttrykk.

 

 

Etterpå ble det stopp ved Sandvatnet.

Det var likt seg slik det har vært gjennom tidene når jeg kommer dit.

Sandstranda…

 

 

Den hadde krympa for vannstanden var høy.

Og ja, jeg fikk lyst til å bade.

Det gikk ikke an å gå hele strandpromenaden, så gikk langs med inni skogen.

 

 

Gikk til den lille vika og snudde.

Tok bilde av den, men den ytte ikke rettferdighet.

Det er rein idyll.

 

Det er nesten bare furutrær og opp til veien igjen var det fullt av kongler.

Noen av disse kan nok bli flere trær.

 

 

Neste stopp var å se nedom sætra. Hvordan den hadde klart vinteren.

Elva lå der som den bruker, glitrende ble vi ønska velkommen.

 

 

Jeg låste opp seterbua og skjønte at vi aldri reiste opp igjen i fjor, som hadde vært tenkt. Det lå tørka gress utover hele golvet etter arrangementet i fjorsommer.

Fikk feie opp både det og en del døde fluer i vinduskarmen, før veien gikk videre ned til elva for å følge den der den svinger seg rundt setervollen.

 

 

Et så fint område å spasere langs.

Og fuglene kvitra med hvert sitt nebb fra den lysegrønne lia og leiter etter hverandre.

Vi uten nebb sang ikke, men vi hadde sett en svane på Sandvatnet, en svane uten partner. Det er uvanlig, både svane på vatnet og at den var aleine.

 

Så gikk turen ned igjen, etter mange vakre inntrykk på en av klodens mange vakre områder.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

En mandag kom og en mandag gikk. Akkurat det kjenner jeg. Nå er det kveld.

 

 

 

 

 

For dette var en av de verre dager, slike man ikke ønsker.

Alt for mange tider å forholde seg til.

Men nå er jeg igjennom, nogenlunde velberga.

 

 

Dagen starta med dekkskift, så nå er det veldig godt og kjøre sommerlig igjen.

Halvåtte var det oppmøte og klokka åtte var jobben gjort.

Susa hjem og rett inn på kontoret for et møte på teams.

Klokka 10 var det ferdig.

Jobba litt til før jeg fikk smurt meg mat og tatt en dusj.

 

 

Akkurat da jeg var ferdig viste det seg at tida var en tanke for travel. Jeg kom ut på veien bak en bil. Etter hvert var det ikke mindre enn fire biler foran meg, de hadde alle god tid. Jeg skulle rekke en legetime.

Jeg så at dette ikke gikk bra, så prøvde å ringe – men sentralbordet var stengt.

Det var bare å kjøre på, mest lyst hadde jeg til å kjøre over bilene foran.

 

 

Legen sto å venta på meg da jeg kom inn. Jeg beklaga så godt jeg kunne, fryktelig irriterende at jeg klarte å komme for sent. Det var så unødvendig.

Men jeg fikk utført det jeg skulle.

Må skryte av legen min, hun spurte meg hvordan det gikk i den nye jobben.

Jeg syns det er så bra at hun klarer og huske slikt, hun har mange pasienter.

Er nok veldig heldig med fastlegen min.

 

 

Så var det returen, stoppa på en parkeringsplass og fikk spist maten jeg tok med.

Det var en liten time til neste avtale som var i nærheten av der jeg sto.

Og den, den ble bare helt fantastisk.

 

Det var en befaring og noe av den foregikk i båt.

Hadde bare med meg mobilen for å bevitne turen og vil så gjerne dele.

 

Her er bilder fra sjøturen.

 

 

Og her er bilder fra utsikten fra toppen av en liten øy vi gikk i land på.

 

 

Fantastisk fin opplevelse.

 

Som kjent blir en trøtt av sjøluft, så nå er øyelokka tunge.

Tror jeg vil drømme om sjø og vår på nordvestlandet i natt. 

 

 

♥